1 / 22

Økonomi i planteproduksjoner

Økonomi i planteproduksjoner. Om ymse tema for plantedyrkere Ved rådgiver Terje Haug. Kursuka for landbruks-rådgivere i Østfold. Foreleseren:. 2. Tidligere gardbruker, lektor og rådgiver; 40% stilling i NILF Bor i Skjåk Tar oppdrag i hele landet. Grunnlag for kalkyler 1. Inntekter:

spence
Download Presentation

Økonomi i planteproduksjoner

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Økonomi i planteproduksjoner Om ymse tema for plantedyrkere Ved rådgiver Terje Haug Kursuka for landbruks-rådgivere i Østfold

  2. Foreleseren: 2 Tidligere gardbruker, lektor og rådgiver; 40% stilling i NILF Bor i Skjåk Tar oppdrag i hele landet

  3. Grunnlag for kalkyler 1 • Inntekter: • Priser på produkter: Gardens regnskap – eller en realistisk vurdering • Netto eller brutto? • hva gir (eller var) tillegg? • hva blir (eller ble) trukket? • Etterbetalinger og bonus? • Salgbare mengder? Frasortert – biprodukter?

  4. Grunnlag for kalkyler 2 • Kostnader – variable: • Såfrø – settere - planter: eget eller innkjøpt? • Gjødsel og kalk (nabo med husdyr??) • Sprøytemidler: hva er vanlig behov? • Forbruksvarer: emballasje, plast, duk mm • Leid arbeid?? • Leide maskiner?

  5. Forskjellige kalkyler • Dekningsbidragskalkyle – uten og med tilskudd – eller justert (for leie av arbeid og maskiner) • Overskudd før avskrivninger • Alle bidragskalkyler: ganger opp feil i beregningen • Differansekalkyle: • Beregner virkningen av en endring i produksjonen • Noe forsvinner og noe kommer til

  6. Dekningsbidrag uten tilskudd • Krever detaljert tilpasning til brukets forhold: • Avregningspriser tilpasset forventa kvalitet, sortering og leveringsperiode • Kostnader basert på brukets beliggenhet og innkjøpspraksis • Feil i inntekt: uventa trekk for feil – mindre salgbart • Feil kostnader: endring i priser – ekstra behov underveis • Uteglemte kostnader som leid arbeid og maskinleie

  7. Dekningsbidrag med tilskudd + + • Som forrige kalkyle • Legg til arealtilskudd/kulturlandskap = Dekningsbidrag m/tilskudd • Trekk fra direkte kostnader som leid arbeid og maskinleie = Dekningsbidrag justert

  8. Db med tilskudd – Overskudd x avsk • Gjelder bare innenfor tilskuddsomfanget med samme sats (arealgrenser) • Overskudd før avskrivninger: • Krever fordeling av faste kostnader • Fordelingen må være konsistent slik at ingen kostnader utelates ved totalplan

  9. Differansekalkyle Inntekter: Nye Inntekter kr Reduserte inntekter kr Differanseinntekt Kr Kostnader: Nye kostnader kr Reduserte kostnader kr Differansekostnad kr Endret overskudd kr

  10. Om faste kostnader og fordeling 1 • Maskinkostnader: • Vedlikehold + drivstoff + forsikringer + avskrivninger + maskinleie/leasing • Bruk med tilleggsnæringer kan ha omfattende bruk av maskiner utenfor jordbruket: krever fordeling mellom næringene • Jordbrukets nettodel: fordeles per dekar eller per time

  11. Om faste kostnader og fordeling 2 • Driftsbygg: • Vedlikehold + forsikring + avskrivninger • Evt. tillagt andel av fast leid hjelp • Kan deles i lagerdel (tørke – kjølelager), sortering/pakkedel, verksted/garasjedel osv etter antall m2. • Del av bygg brukt til andre næringer trekkes ut • J-delen: fordeles per dekar, per tonn eller per m2/3 lagerplass

  12. Om faste kostnader og fordeling 3 • Jord, veier, grøfter og vassanlegg • Vedlikehold + avskrivninger • Skille mellom egne arealer og leide?? • Fordeles per dekar. • Leid arbeid (rest fast andel): • Arbeid brukt i andre næringer trekkes ut • Fordeling etter timetall eller %-vis

  13. Om faste kostnader og fordeling 4 • Elektrisk kraft: fordeles etter forbrukssteder: timetall x gjennomsnittlig kw-behov • Har andre næringer enn jordbruk brukt strøm?? • Administrasjon: skjønnsmessig %-vis, eller andre metoder (omsetning, areal eller lignende) • Hvilken del av adm, bør legges på Skog og Tilleggsnæringer?

  14. Hva kan du betale for leiejord? • Hva er tilskuddsatsen for den nye jorda: hos eier og hos bruker?? • Leien bør legges inn som en variabel kostnad i kalkylen • Jordas tilstand må påvirke prisen • Lang leieavtale kan påvirke prisen • Avstand til bruket bør påvirke prisen

  15. Verdsetting av (egen) tid • Tarifflønn jordbruket: • Uten fagutdanning: kr 85 – 133 per time • Med fagutdanning: kr 123 – 141 per time • Alternativ lønnsinntekt?? 100 – 500 per time?? • Hva med familien – barna ? • Ikke glem trivselen – husk skilsmissetallene!

  16. Økologisk eller vanlig produksjon? 1 • Hva blir merprisen for øko-produkter? • Hva blir avlingen for øko ? • Får du levert like mye øko som vanlig? • Lavere variable kostnader for øko • ingen fullgjødsel eller pvern • Høyere faste kostnader for øko • mer kjøring og mer arbeid

  17. Økologisk eller vanlig produksjon? 2 • Merpris for øko-produkter • Korn ca kr 0,70 – 0,85 pr kg • Andre priser hos oikos.no. Mathvete: vanlig øko Avling per dekar 500 kg 300 kg Db per dekar kr 589 kr 420 Tilskudd/daa kr 107 kr 300

  18. Kontrakter/avtaler med varekjøperne • Hensikten med avtaler: Redusere usikkerhet for både kjøper og selger • (Produsent – Grossist – Butikk) = integrasjon • Hva er det som bindes i avtalen?? • Pris – mengde – leveringsperiode? • Fordeler ved avtaler: • Sikret levering !? • Kjent pris (om kvaliteten holder) • Ulemper: Force majeure vil stoppe avtalen

  19. Hvordan investere i riktig produksjon 1 • Hva er ressursene på bruket: • Jordkvalitet og type – kan det vannes? • Finnes det spesialmaskiner – kjølelager – andre driftsbygg? • Ledige arealer for vekstskifter? (=kortere leietid?) • Ledig arbeidskraft? • Hovedinteresse for brukeren?

  20. Hvordan investere i riktig produksjon 2 • Brukerens ønsker for framtida: • Økt overskudd ved økt produksjonsvolum? • Mindre arbeid og helst samme inntekt? • Vil brukeren være produsent eller arbeidsleder? • Hvordan er produsentmiljøet i bygda? • Maskinsamarbeid aktuelt? • Samarbeid om arbeidskraft?

  21. Hvordan investere i riktig produksjon 3 • Hva skjer på markedet? • Mindre volum av ”norske” varer pga mer eksotisk import? • Økt salg av ferdigmat og hurtigmat • Hvem er kjøperne engros? • Hva skjer i jordbruket? • Mer spesialisering – økte volumer • Mer maskinleie – mer leid arbeid

  22. Hvordan investere i riktig produksjon 4 • En investering krever et bindende kostnadsoverslag og grundig budsjettering • Hvis bygning: hva er alternativ utnytting? • Hva er verdien av investeringen om planene må endres?? • Nødvendig med realisme i alle vurderinger

More Related