AGENDA

1. 8/8/2012 Dokumentnavn 1 AGENDA Strategisk plan og budsjett Strategi og resultatstyring ved omr�dedirekt�r Byr�dets budsjettframlegg ved Atle Forbord M�ter og samarbeid i driftsstyret ved en rektor og en driftsstyreleder Vurdering av driftsstyrets arbeid Gruppearbeid Hvordan gjennomf�re oppl�ringen p� egen skole

2. STRATEGI- OG RESULTATSTYRING HVORDAN LAGE EN GOD STRATEGISK PLAN OG ET GODT BUDSJETT

3. 8/8/2012 Dokumentnavn 3 Hvor finnes �oppdraget�? Bystyrets �rlige budsjett Bystyrets �konomiplan Utdanningsetatens strategiske kart Skolene tildeles en budsjettramme og en bestilling � lage best mulig skole innenfor rammen. Ikke i driftsstyret at kampen om budsjettrammen foreg�r, man arbeidet med � disponere midler innefor budsjettrammen.Skolene tildeles en budsjettramme og en bestilling � lage best mulig skole innenfor rammen. Ikke i driftsstyret at kampen om budsjettrammen foreg�r, man arbeidet med � disponere midler innefor budsjettrammen.

4. 8/8/2012 Dokumentnavn 4 �rsplan og strategisk plan for skolene F�lge opp strategiske m�l i Bystyrets budsjett og �konomiplan, uttrykt gjennom strategisk kart Fastsette skolens egne resultatm�l i tr�d med vedtatte m�l og rammer

5. 8/8/2012 Dokumentnavn 5 STRATEGISK KART 2007 .

6. 8/8/2012 Dokumentnavn 6 HVA VET VI OM SKOLEN - STYRINGSDATA. Leseresultater � 2. og 7. trinn Matematikkresultater 3. trinn Karakterresultater Fullf�rt og best�tt Brukerunders�kelsen Medarbeidertilfredshetsunders�kelse Elevunders�kelse / foreldreunders�kelse / l�rerunders�kelse Sykefrav�r Volds statistikk

7. 8/8/2012 Dokumentnavn 7 LESERESULTATER Skolen har leseresultater fra 2002 til 2006 p� b�de 2. og 7. trinn og skolens resultater for 2004 og 2005 finnes i kvalitetsportalen � internett Hvordan er skolens leseresultater p� 2. og 7. trinn ? Viser leseresultatene store forskjeller mellom elevgrupper p� samme trinn og er det store �rlige variasjoner? Har driftsstyret reflektert rundt resultatene? Hva har skolen gjort for � bedre resultatene ? Har dette hatt noen effekt ?

8. 8/8/2012 Dokumentnavn 8 MATEMATIKKRESULTATER 3. TRINN Skolen har matematikkresultater fra 2004 til 2005 og skolens resultater finnes i kvalitetsportalen - internett Viser resultatene store forskjeller mellom gruppene og over �r? Hva har skolen gjort for � bedre resultatene? Har skolen etablert matematikkrom, kj�pt inn konkretiseringsmateriell, omdisponert l�rerne? Har driftsstyret diskutert dette ?

9. 8/8/2012 Dokumentnavn 9 FULLF�RT OG BEST�TT Hvordan er skolens resultater p� fullf�rt og best�tt ? Er det en stor andel av elevene som avbryter oppl�ringen eller fullf�rer uten � best� i alle fag? Hva har skolen gjort for � f� flere elever til � fullf�re og best� ? Har dette hatt noen effekt ? Har driftsstyret vurdert resultatene? Hvilke strategiske grep kan skolen gj�re for � bedre resultatet p� lengre sikt?

10. 8/8/2012 Dokumentnavn 10 BRUKERUNDERS�KELSEN Skolens resultater for 2003 til 2005 finnes i kvalitets-portalen � internett N�r diskuterer driftsstyret resultatene? Hvilke utfordringer avdekkes i brukerunders�kelsen? Hva har skolen gjort for � f� flere forn�yde brukere ?

11. 8/8/2012 Dokumentnavn 11 ELEVUNDERS�KELSEN / FORELDREUNDERS�KELSEN / L�RERUNDERS�KELSEN Skolene er p�lagt � bruke elevunders�kelsen p� visse trinn. Foreldreunders�kelsen / l�rerunders�kelsen er frivillig. Hva viser elevunders�kelsen om sentrale omr�der som Elevenes arbeidsmilj� er det ro i klassene kommer elever og l�rere presise til timen Arbeidsplaner / l�replanm�l Kjenner eleven m�lene for l�ringsarbeidet F�r elevene tilbud om elevsamtaler Har driftstyret reflektert over resultatene ?

12. 8/8/2012 Dokumentnavn 12 HVA ER M�LSTYRING ? Angi m�l ut fra en strategi (hvor skal vi?) Sette seg konkrete m�l som skolen skal n� Hvordan vet vi om vi er kommet dit? Se p� skolens resultater, er vi i m�l? Justere m�lene etter at en har sett resultater.

13. 8/8/2012 Dokumentnavn 13 KRITISK TILBAKEBLIKK P� 2006 Arbeidet med strategisk plan 2007 starter med et tilbakeblikk p� 2006. Hvilke m�l satte skolen seg i 2006 ? Er m�lene oppfylt? Dersom m�let ikke er oppfylt, hvorfor ikke? Var m�let for ambisi�st? Var m�let for defensivt Arbeidet med skolens budsjett starter med et tilbakeblikk p� 2006. Hvordan prioriterte vi midlene i 2006 ? Hvilke avvik finner vi mellom budsjett og regnskap ? Hva er �rsakene til avvik.

14. 8/8/2012 Dokumentnavn 14 GAP-ANALYSE hvor er vi, hvor vil vi v�re, og hvordan skal vi komme dit. Kommunerevisjonen gjennomf�rte et dypdykk p� Groruddalen skole og laget en rapport over skolens styrker og svakheter. Til ledersamtalene mellom omr�dedirekt�r og rektor ble skoleledelsen utfordret p� � reflektere over egen skole � �Hva ville kommunerevisjonen funnet hos oss�. Driftsstyret b�r reflektere over hva ville et dypdykk avdekket p� v�r skole � resultatene er dere kjent med Hva er da utfordringene?

15. Driftsstyreoppl�ring - budsjett November 2006

16. 8/8/2012 Dokumentnavn 16 Forslag til budsjett 2007 �konomiplan 2007 � 2010 Tilleggsinnstillingen avgis i uke 46 Bystyret behandler budsjettet 13.12.2006 Omr�dedirekt�r Omr�dedirekt�r

17. 8/8/2012 Dokumentnavn 17 Overordnede m�l for perioden 2007 � 2010 (1) Full barnehagedekning for barn i alderen 1-5 �r. Alle barn skal ha grunnleggende norskkunnskaper n�r de begynner p� skolen Overgangen fra barnehage til skole skal virke utviklingsfremmende for barna Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfagene skal styrkes Andelen elever som ligger under bekymringsgrensen i lesing skal reduseres Flere skal fullf�re og best� videreg�ende oppl�ring En h�yere andel elever skal f� tilbud om l�replass Kommunikasjon mellom skole og hjem skal styrkes Omr�dedirOmr�dedir

18. 8/8/2012 Dokumentnavn 18 Overordnede m�l for perioden 2007 � 2010 (2) Undervisningen skal ikke preges av br�k og uro Godt vedlikeholdte skolebygg Etniske og spr�klige minoriteter skal kunne delta og lykkes i norsk samfunnsliv, utdanning og arbeidsliv p� lik linje med andre Barn og unge med behov for institusjonstilbud i barnevernet skal sikres riktig tilbud til rett tid Barne- og familieetatens virksomhet skal supplere og st�tte opp under bydelenes tjenestetilbud i barnevernet Redusere barne- og ungdomskriminaliteten og skape trygge oppvekstmilj�er Omr�dedirOmr�dedir

19. 8/8/2012 Dokumentnavn 19 Hovedprioriteringer skole Bedre elevenes grunnleggende ferdigheter �kt satsing p� basisfag Redusere andelen elever under kritisk grense i lesing Leksehjelp til alle som �nsker det InnsIKT p� alle skoler �kt satsing p� karriereveiledning Flere som fullf�rer og best�r videreg�ende oppl�ring Flere elever skal f� l�replass �kt innsats for � ruste opp skolebyggene

20. 8/8/2012 Dokumentnavn 20 Alle skal snakke norsk f�r de begynner p� skolen Spr�kstimulering etter avdekket behov ved 4-�rskontrollen. Ogs� tilbud til foresatte. Oppmuntre flere minoritetsspr�klige til � s�ke barnehageplass Fem nye bydeler med i 2007 + 14 mill. (til sammen 17 mill.) Kostnadene til spr�kstimulering: Erfaringen fra de bydelene som har etablert tilbud er at det er meget ressurskrevende og tar tid � rekruttere barn. Som for eksempel hjemmebes�k, f�lge til tilbud, knytte kontakt med andre m�dre i tilbudet osv. De barna det er vanskelig � rekruttere er kanskje de barna som trenger det mest. Tilbudet til foreldre (m�dre) er en viktig del av tiltaket. Fordelingen av de foresl�tte midler bydelene imellom vil v�re noe forskjellig, men bel�pet er n�dvendig for � iverksette tiltakene. Alle bydeler med fra 2008 + 18 mill. i 2008 Kostnadene til spr�kstimulering: Erfaringen fra de bydelene som har etablert tilbud er at det er meget ressurskrevende og tar tid � rekruttere barn. Som for eksempel hjemmebes�k, f�lge til tilbud, knytte kontakt med andre m�dre i tilbudet osv. De barna det er vanskelig � rekruttere er kanskje de barna som trenger det mest. Tilbudet til foreldre (m�dre) er en viktig del av tiltaket. Fordelingen av de foresl�tte midler bydelene imellom vil v�re noe forskjellig, men bel�pet er n�dvendig for � iverksette tiltakene. Alle bydeler med fra 2008 + 18 mill. i 2008

21. 8/8/2012 Dokumentnavn 21 �Kunnskapspakke� Leseutviklingsskjema+ 3,5 mill. i 2007 (�kning med 1 mill.). 1 mill. i 2008. Leksehjelp+ 6 mill. i 2007. Fra 2008 5 mill. �rlig. I SFO for 1-4 klasse. Deler av tilbudet i samarbeid med frivillige. Sommerskole + 5 mill. �rlig. Realfag-/teknologil�ft + 4 mill. i 2007 Leseutviklingsskjema: 2,5 mill i 2006 (1 mill. i tillegg til allerede avsatt 2,5 mill. i 2007) Leksehjelp: 4 mill i 2006 Sommerskole: 5 mill i 2006 Realfag: Realfagene representerer en stor faglig utfordring i videreg�ende skole og elevene sk�rer for lavt i matematikk og naturfag. Matematikk- og naturfagoppl�ringen m� styrkes i hele det 13-�rige l�pet. En styrking av matematikk- og naturfagene vil ogs� kreve rekruttering av dyktige realfagsl�rere. Etablere ressursskoler innenfor realfag og teknologi Pilotering og utpr�ving av Matematikkutviklingsskjema (MUS) for � sikre systematisk oppf�lging av elevenes ferdigheter i matematikk p� 1. � 4. �rstrinn. Utvikling og utpr�ving av �matematikknappen�, et system for � dokumentere elevenes ferdigheter i matematikk sett i lys av kompetansem�lene i l�replanen. Tilrettelegge for at alle elever p� 5.-7. trinn f�r tilbud om kurs gjennom Forskerfabrikken. Avsette stimuleringsmidler for at realfag f�r prioritet i praktiseringen av Programfag til valg.Leseutviklingsskjema: 2,5 mill i 2006 (1 mill. i tillegg til allerede avsatt 2,5 mill. i 2007) Leksehjelp: 4 mill i 2006 Sommerskole: 5 mill i 2006 Realfag: Realfagene representerer en stor faglig utfordring i videreg�ende skole og elevene sk�rer for lavt i matematikk og naturfag. Matematikk- og naturfagoppl�ringen m� styrkes i hele det 13-�rige l�pet. En styrking av matematikk- og naturfagene vil ogs� kreve rekruttering av dyktige realfagsl�rere. Etablere ressursskoler innenfor realfag og teknologi Pilotering og utpr�ving av Matematikkutviklingsskjema (MUS) for � sikre systematisk oppf�lging av elevenes ferdigheter i matematikk p� 1. � 4. �rstrinn. Utvikling og utpr�ving av �matematikknappen�, et system for � dokumentere elevenes ferdigheter i matematikk sett i lys av kompetansem�lene i l�replanen. Tilrettelegge for at alle elever p� 5.-7. trinn f�r tilbud om kurs gjennom Forskerfabrikken. Avsette stimuleringsmidler for at realfag f�r prioritet i praktiseringen av Programfag til valg.

22. 8/8/2012 Dokumentnavn 22 Fullf�rt og best�tt Fleksibilitet og flyt mellom trinnenevirkemiddel for tilpasset oppl�ring + 2 mill. i 2007. Styrking av r�dgivningstjenesten + 6 mill. i 2007. Flere l�replasserHandlingsplan for � �ke andelen elever som f�r l�replass.Avsatt midler for � gi flere l�replass i kommunens virksomheter.+ 3 mill. i 2007. 40 mill. i 2008-2010. Styrket l�rekandidatordning + 1 mill. i 2007. Fleksibilitet og flyt: Kunnskapsl�ftet �pner for at elever skal ha mulighet til "friere flyt" mellom niv�ene. BOU foresl�r at det utvikles og pr�ves ut modeller for fleksibel organisering med utgangspunkt i programfag til valg og prosjekt til fordyping. R�dgivningstjenesten: I budsjettbehandlingen for 2006 fattet bystyret f�lgende vedtak (K25): �Byr�det bes fremme sak om styrking av r�dgivningstjenesten i videreg�ende skole. Saken b�r inneholde vurderinger av r�dgivningstjenestens omfang og ansvarsomr�de, samt hvilke krav som skal stilles til kompetanse, skolering og faglig utvikling hos r�dgiverne.� R�dgivningstjenesten i ungdomsskolen og den videreg�ende skolen skal styrkes. Det foresl�s � videreutvikle ressursskoler til kompetansesentre for de �vrige skolene i forbindelse med karriereveiledning. Ressursskolene vil ogs� f� ansvar for samordning mot arbeids- og n�ringsliv og offentlige instanser, s�rlig NAV. I tillegg til � styrke r�dgivingstjenesten skal dette bidra til � skaffe flere praksisplasser, l�rekandidatplasser og l�replasser. Alternative tilbud for ungdom: BOU �nsker � styrke tilbudene for den m�lgruppen av ungdom som ikke n�s gjennom tilpasset oppl�ring innenfor de ordin�re tilbudene. Ikke alle kan mestre de krav som stilles for � oppn� full yrkes- eller studiekompetanse. For disse ungdommene er dokumentert delkompetanse et alternativt m�l. Det b�r derfor satses p� �kt og systematisk bruk av ordningen med l�rekandidater. Fleksibilitet og flyt: Kunnskapsl�ftet �pner for at elever skal ha mulighet til "friere flyt" mellom niv�ene. BOU foresl�r at det utvikles og pr�ves ut modeller for fleksibel organisering med utgangspunkt i programfag til valg og prosjekt til fordyping. R�dgivningstjenesten: I budsjettbehandlingen for 2006 fattet bystyret f�lgende vedtak (K25): �Byr�det bes fremme sak om styrking av r�dgivningstjenesten i videreg�ende skole. Saken b�r inneholde vurderinger av r�dgivningstjenestens omfang og ansvarsomr�de, samt hvilke krav som skal stilles til kompetanse, skolering og faglig utvikling hos r�dgiverne.� R�dgivningstjenesten i ungdomsskolen og den videreg�ende skolen skal styrkes. Det foresl�s � videreutvikle ressursskoler til kompetansesentre for de �vrige skolene i forbindelse med karriereveiledning. Ressursskolene vil ogs� f� ansvar for samordning mot arbeids- og n�ringsliv og offentlige instanser, s�rlig NAV. I tillegg til � styrke r�dgivingstjenesten skal dette bidra til � skaffe flere praksisplasser, l�rekandidatplasser og l�replasser. Alternative tilbud for ungdom: BOU �nsker � styrke tilbudene for den m�lgruppen av ungdom som ikke n�s gjennom tilpasset oppl�ring innenfor de ordin�re tilbudene. Ikke alle kan mestre de krav som stilles for � oppn� full yrkes- eller studiekompetanse. For disse ungdommene er dokumentert delkompetanse et alternativt m�l. Det b�r derfor satses p� �kt og systematisk bruk av ordningen med l�rekandidater.

23. 8/8/2012 Dokumentnavn 23 Kompetansel�ft l�rere Kompetanseheving av l�rere, en del av Kunnskapsl�ftet. Finansieres innen Utdanningsetatens ramme og �remerkede midler fra staten.

24. 8/8/2012 Dokumentnavn 24 Fullf�re IKT p� alle skoler Sak 1-2006: �IKT-satsingen i Oslo-skolen skal fullf�res innen 2007.� Avsatt i investeringsbudsjettet: 40 mill. Avsatt i driftsbudsjettet: 32 mill. InnsIKT p� eksisterende skoler + 22,6 mill. InnsIKT p� nye skoler + 9,4 mill. Fullf�re innsIKT p� eksisterende skoler: Feilaktig at dette er en overskridelse av budsjettet. I forrige budsjettrunde ba vi om at det skulle settes av 66 mill i 2007, men fikk bare 40. Vi ber n� om 22,6 mill, alts� 3,4 mill mindre enn opprinnelig. Nye skoler utl�ser ytterligere behov for midler.Fullf�re innsIKT p� eksisterende skoler: Feilaktig at dette er en overskridelse av budsjettet. I forrige budsjettrunde ba vi om at det skulle settes av 66 mill i 2007, men fikk bare 40. Vi ber n� om 22,6 mill, alts� 3,4 mill mindre enn opprinnelig. Nye skoler utl�ser ytterligere behov for midler.

25. 8/8/2012 Dokumentnavn 25 Budsjettforutsetninger - kompensasjon L�nn og sosiale utgifter 4,0 % Prisjustering 2,95 % Forventet elevtallsvekst er kompensert �kte husleier som f�lge av rehabiliterte og nye skoler er kompensert

26. 8/8/2012 Dokumentnavn 26 Grunnskoler Rammen for grunnskolene 4 191,1 mill Forsterket norskoppl�ring min.spr�k 2,4 mill LUS (Leseutviklingsskjema) 3,5 mill Sommerskole 5,0 mill Leksehjelp 6,0 mill Kunnskapsl�ftet l�remidler 40,0 mill Effektivisering 10,4 mill Effektiviseringen tas ut p� elevsatsen

27. 8/8/2012 Dokumentnavn 27 Ressursmodellen for grunnskolen Resultatet av evalueringen av ressursmodellen for grunnskolen. Basisbel�pene for de ulike skolene justeres ned og grunnbel�pene per elev (elevsatsen) endres slik at elevsatsen for ungdomstrinnet er 22 % over elevsatsen p� barnetrinnet. Skolene Maridalen og S�rkedalen har f� elever og gis et tillegg til basisbel�pet ut fra en konkret vurdering av skolens totale �konomi. I 2006 ble det gitt 0,4 mill til hver. De demografiske og sosio-demografiske kriteriene og vektingen av disse endres til: - 10 prosent av rammen fordeles mellom skolene iht. andel elever, - 15 prosent iht. andel innbyggere 0-17 �r med hjelpest�nad, - 20 prosent iht. andel elever * lavinntektsindeks�, - 20 prosent iht. andel elever * utflyttingsindeks, - 20 prosent iht. andel barn med enslige fors�rgere * lavinntektsindeks, og - 15 prosent iht. andel barn med enslige fors�rgere * utflyttingsindeks.

28. 8/8/2012 Dokumentnavn 28 Finansieringen av oppl�ring for minoritetsspr�klige elever I statsbudsjettet 2007 er det foresl�tt at det �remerkede tilskuddet til oppl�ring for minoritetsspr�klige elever i grunnskolen fra 2007 legges inn i rammetilskuddet til Oslo Kommune Ingen endring i fordelingsmodellen i 2007 � tildeling av �rstimer til skolene videref�res, men hele tildelingen blir fordelt i rammen.

29. 8/8/2012 Dokumentnavn 29 Videreg�ende skoler Rammen for videreg�ende 1 604,8 mill Styrking r�dgivningstjenesten 6 mill Overganger mellom ungdomsskole/VG 2 mill Styrking av realfagsoppl�ringen 4 mill Ressursmodellen justeres noe for VG � nye studieprogrammer Effektivisering p� 3,7 mill tas ut p� elevsatsene

30. 8/8/2012 Dokumentnavn 30 Gratis l�reb�ker Vg 2 I statsbudsjettet er det foresl�tt at Vg 2 i 2007/2008 skal f� gratis l�remateriell. Opptrapping til at det omfatter alle elevene i 2009 Ikke bestemt hvordan midlene skal fordeles til skolene/elevene En del er gitt kommunene � Oslo kommune 25,8 mill En del som ikke behovspr�vd stipend � L�nekassen En arbeidsgruppe vil utrede saken

31. 8/8/2012 Dokumentnavn 31 Spesialundervisning egne grunnskoler Rammen for spesialskolene 280,6 mill �konomisk ansvar for � oppl�ring ved institusjoner under statlige helseforetak er overf�rt til fylkeskommunen hvor institusjonene ligger. Det inneb�rer f�lgende: Brusetkollen til Akershus Ballangrud til Oppland Grepper�d og R�rvik til �stfold Berg g�rd og Voksentoppen til Oslo Status for byr�dssaken � det blir fremmet en byr�dssak i l�pet av 2006. Ingen endring i ressursfordelingsmodellen for spesialskolene i 2007

32. 8/8/2012 Dokumentnavn 32 Voksenoppl�ringen Ferdigstillelse av hovedkontor p� Fyrstikktorget Navn: Oslo VO Servicesenter Ny ressursfordelingsmodell vil bli tatt i bruk. Kommunal finansiert oppl�ring tildeles ressurser i hovedsak for �rstimer. Norskoppl�ring for innvandrere � undervisningstimer og deltakertimer

33. 8/8/2012 Dokumentnavn 33 Andre kapitler Utdanningsetaten 157,3 mill effektivisering p� 3,5 mill i 2007 PPT 136,1 mill 30 mill til spesialpedagogisk hjelp til f�rskolebarn Fagoppl�ringa 69,7 mill Fagskolen 1,2 mill Spesialundervisning egne VG 40,1 mill Oslo musikk og kulturskole 29,2 mill Aktivitetene videref�res

34. 8/8/2012 Dokumentnavn 34 Rehabilitering og nybygg 3,7 mrd. avsatt til rehabilitering/nybygg i �konomiplanperioden, hvorav 1 mrd. i 2007. Nye prosjekter, jf vedtatt skolebehovsplan: Rehabilitering og permanent utvidelse av Hauketo 8-10. Rehabilitering/ombygging og barnehage ved Marienlyst 1-10. Rehabilitering/utvidelse av Bestum 1-7. Rehabilitering/ombygging og barnehage ved Munkerud Utvidelse av B�ler skole Ny skole Teglverkstomta 1-10 Utvidelse av Lambertseter vgs Relokaliseringer som f�lge av vedtatt skolebehovsplan p�begynnes. Viktig at Undervisningsbygg for nok investeringsmidler i 2007 til � f�lge opp skolebehovsplanen. F�r f�rst driftsf�lgevirkninger for BOU i 2008-2009.Viktig at Undervisningsbygg for nok investeringsmidler i 2007 til � f�lge opp skolebehovsplanen. F�r f�rst driftsf�lgevirkninger for BOU i 2008-2009.

35. 8/8/2012 Dokumentnavn 35 Budsjettene til skolene Budsjettkursene avholdes fra 18 � 20 desember 2006 Budsjettene og rammebrev sendes ut 20 desember 2006 Fristen for innsending av vedtatt budsjett er 22 januar 2007

36. 8/8/2012 Dokumentnavn 36 Budsjettprosessen p� skolen Skolens budsjett m� avspeile de strategiske satsningene som blir vedtatt. De strategisk satsningene m� inn i budsjettet f�rst. Resten av budsjettet fordeles p� l�nn og drift. Helheten av budsjettet m� ta hensyn til balansen mellom ovennevnte punkter.

37. M�TER OG SAMARBEID I DRIFTSSTYRET Framlegg ved en rektor og en driftsstyreleder

38. 8/8/2012 Dokumentnavn 38 ERFARINGSDELING I GRUPPER RUNDT DRIFTSSTYRETS ARBEID Ligger strategisk plan til grunn for arbeidet i driftsstyret? Er m�lene i strategisk plan konkrete og m�lbare i forhold til skolens utfordringer i 2006? Hvordan f�lger driftsstyret opp skolens resultater? Ses dette i sammenheng med skolens strategiske plan? Hvilke andre omr�der har driftstyret brukt tid p� i �ret som er g�tt?

39. 8/8/2012 Dokumentnavn 39 HVORDAN GJENNOMF�RE OPPL�RINGEN AV DRIFTSSTYRET P� EGEN SKOLE. Kan dette v�re et grunnlag for oppl�ring av driftsstyret p� egen skole? Lysbildene ligger p� internett � under driftsstyreoppl�ring.

40. 8/8/2012 Dokumentnavn 40