Hvorfor Stor ny brukergruppe

1. ”Norge er best i verden på retorikk om tilgjengelighet, men gapet mellom retorikk og virkelighet øker fordi det er gratis å ikke å gjøre noe” Sagt på konferanse på Deltasenteret 10.oktober 2006

2. Hvorfor Stor ny brukergruppe • Flere over 50 år enn under i EU i 2020 • Alder reduserer funksjonsevnen… • En økende, kravstor og ressurssterk gruppe, • stort markedspotensial

3. Hjelpeteknologi Trenger tilpassing Variasjon i Funksjonsevne brukerpyramiden Svake Personlig assistanse Brukernes evner Universell utforming De som kan bruke alt Gode

4. Før ny Plan- og bygningslov: Lover og departementer i strid med hverandre • Alle pilotkommunene jobbet med kommuneplanen med tilhørende bestemmelser; hvordan gjør vi det? • Hva kan vi stille krav om i reguleringsbestemmelser? • Er teknisk forskrift så langt vi kan gå?? • I såfall hva er vitsen med å stille krav??? • Byggebransjen vil ha samme regler i alle kommuner!!!! • Er det fortsatt sånn - egentlig?

5. Nye lover – nye muligheter • Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne • Trådte i kraft fra 1.1.2009 • Lov om planlegging og byggesaksbehandling • Plandelen trådte i kraft fra 1.7 2009 • Byggesaksdelen trådte i kraft 1.7. 2010 • Ny teknisk forskrift trådte i kraft 1.7.2010

6. To ulike definisjoner av universell utforming: Juridisk **: utforming eller tilrettelegging av hovedløsningeni de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. ** Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 2009 Politisk *: utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. * MD begrepsavklaring 2007 Strategisk: plandelen Lovpålagt: bygningsdelen

7. Ny Teknisk forskrift • Mange og viktige endringer sikrer universell utforming i nye bygg • Alle nye publikumsbygg og arbeidsbygg får krav til universell utforming • Alle nye boliger kan sikres en grunnleggende livsløpstandard • Krav om heis fra og med tredje etasje i nye leilighetsbygg • Krav om heis fra og med andre etasje i nye publikums- og arbeidsbygg • Fra krav om brukbart til konkrete ytelseskrav! • Dørbredder, stigning, lys, lyd, heisstørrelse, snusirkel, plass rundt toalett, ved siden av dører, osv. • Det varsles frister for eksisterende publikumsbygg • Skoler, barnehager og andre offentlige bygg vil nok får de korteste fristene

9. Tilgjengelig boenhet – grunnleggende krav • Alle hovedfunksjoner; dvs. stue, kjøkken, soverom, bad og toalett skal være på inngangsplanet, og skal være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser • Gjelder bare inngangsplanet ikke for øvrige plan i boligen • Trinnfri atkomst til bygning med boenhet gjelder alle typer boliger • For småhus kan det gjøres unntak i bratt terreng • Ikke unntak for boliger i bygg med krav om heis

10. Tilgjengelig boenhet TEK10 Følger av TEK: • Blokkleiligheter (heiskrav utløsende faktor) • 1.etasje firemannsboliger • Eneboliger og rekkehus på ett plan • Sokkelleilighet med egen inngang fra bakkeplanet Ingen automatikk: • Eneboliger og rekkehus der hovedfunksjonene ikke ligger på inngangsplanet • Eneboliger og rekkehus med hovedfunksjonene fordelt på ulike plan For å sikre tilgjengelige boliger der TEK ikke sikrer dette automatisk, kan kommunen bruke reguleringsbestemmelser Eneboliger har nok plass, et spørsmål om planløsning. Rekkehus i flere plan med liten grunnflate kan være utfordrende.

11. Kritikken mot TEK10: • Arealkrevende • Små boliger for ungdom • Studentboliger • Dyrt • Svært få avhengig av rullestol • Bratt terreng • Vanskelig å få til trinnfri atkomst • Dårlig utnytting av infrastruktur • Konflikt med utnyttingsgrad • 7 % av boligmassen kan brukes av rullestolbruker. Boligmassen fornyes med ca. 1 % årlig. Eldre vil bo hjemme så lenge de kan. Antall eldre med sviktende helse øker. Konklusjon i NIBR-rapport 2005: 17; Slik vil eldre bo: • Alle nødvendige hovedfunksjoner på inngangsplanet • Bad, kjøkken, stue og soverom tilgjengelig med rullestol • Trinnfri atkomst fra terreng/parkering til boligens inngangsplan • Konklusjon: Den ordinære boligmassen må svare på framtidas behov!

12. Arealkravet – gang/vindfang SINTEF Byggforsk gikk høsten 2010 gjennom kravene i TEK10 med fokus på ekstra arealkrav som følge av krav om tilgjengelig boenhet.

13. Arealkravet - bad Krav til rullestoltilpasset bad har vært kritisert spesielt. Tilgjengelig bad kan realiseres på 4,2 – 4,4 m2 med plass til toalett, dusj, vask og vaskemaskin. Hvor mange bad bygges mindre enn dette?

14. Arealkrav kjøkken og stue Svært små ekstra arealkrav til kjøkken og stue p.g.a. TEK10 Møblering løses ved å fjerne en stol slik at rullestol får plass

15. Arealkrav – ettsengsrom I praksis gir ikke TEK10 økt arealkrav til ettsengsrom fordi krav til volum i rom for permanent opphold fører til at rommet i alle fall bør være minst av en slik størrelse det det vil være plass nok til rullestol.

16. Arealkrav – parsengsrom Kravene i TEK10 for parsengsrom kan løses som «Laila-soverom» (til venstre) på 8m2. Tviler sterkt på at mange parsengsrom bygges mindre!

17. Eksempel på tilgjengelig boenhet TEK10 på 28 m2 I studentbolig og de aller minste boligene kan sofa også være seng. Arealet kan dermed reduseres til ca. 20m2

18. Tilgjengelig boliger 36 m2 TEK10 SINTEF sin konklusjon: TEK10 kan føre til noe økte kostnader p.g.a. økt arealkrav, men merkostnaden vil sjelden gå over 40.000 kr. TEK10 fører ikke til at badet blir uforholdsmessig stort eller mye dyrere enn kravene i TEK97. PS. Løsninga til høyre viser hvordan rekkehus med liten grunnflate kan forberedes og endres til tilgjengelig boenhet ved behov.

19. Krav til trinnfri atkomst gir større krav til planlegging i bratt terreng § 8-6. Gangatkomst til byggverk Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:20. For kortere strekning inntil 3,0 m kan stigning være maksimum 1:12. For hver 0,6 m høydeforskjell skal det være hvileplan på minimum 1,6 m x 1,6 m. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis. I sentrumsnære områder er de enkleste tomtene allerede tatt i bruk. Flate arealer ofte i konflikt med jordvern. Norge har mye terreng.

20. Smarthus hva er det? Fellesbetegnelse på informasjons- og kommunikasjonsteknologi i boliger der de ulike komponentene kommuniserer med hverandre automatisk i et lokalt nettverk. • Overvåke • Varsle • Utføre ulike handlinger Smarthus blir ofte blandet sammen med omgivelseskontroll som er en type IKT-hjelpemiddel, men enhetene er ikke koblet sammen som i et smarthus.

21. Omgivelseskontroll: Smarthus: Funksjonene er koblet sammen slik at en hendelse kan sette i gang automatiske handlinger Kan kobles til elektroniske brikker påmontert brukeren Egnet for demente, personer med psykisk utviklingshemming eller med sterkt fysisk funksjonsnedsettelser • En og en funksjon utløses av brukeren • Overvåker ikke hendelser i boligen • Må kunne styre fjernkontrollen sjøl • Ikke egnet for demente, personer med psykisk utviklingshemming eller med sterkt fysisk funksjonsnedsettelser

22. Flytende overganger • En og samme bolig kan inneholde både smarthusteknologi og ulike typer omgivelseskontroll dersom løsningene «kan snakke sammen» • Enkeltstående IKT-hjelpemidler for personer med mild grad av demens • Automatisk nattbordslampe • Automatisk kalender • Programmerbar medisindosett • Telefon med forhåndsprogrammerbare taster • Lokator for ting man har forlagt • «Bildegramofon» med tilrettelagt musikkprogram på PC osv.

23. Noen hovedutfordringer Teknologene utformer løsningene uten å trekke inn brukergruppene • Mest fokus på teknologiens muligheter og begrensninger • For liten kunnskap om brukernes manglende forutsetninger for å sette seg inn i bruken av utstyret • Pleie- og omsorgstjenesten tradisjonelt lite teknologiintensiv • Store barrierer mot å ta i bruk ny teknologi i tjenestene • Mange deltidsstillinger og mye vikarer gjør det vanskeligere Tungt å introduseres nye tekniske løsninger. Smarthus har aldri «tatt av» Men står vi foran en fornyet satsing på «sjølstendig-liv-teknologier»?

24. Hvordan kan teknologi bidra til at flere kan bo hjemme lenger? • Teknologi for sjøstendig liv og trygghet • Roboter • Omgivelseskontroll, styring av varme, lys, låsing osv • Kommunikasjon med familie, venner, omsorgstjenestene, vaktsentraler o.l. • Automatisk varsling av hendelser som fall o.l. • GPS for veifinning og varsling • Teknologi for elektronisk samhandling • Internt i omsorgstjenesten • Mellom nivåene Kan gi økt livskvalitet, trygghet og bedre helsetjenester Boliger må forberedes for installering

25. Forankring: • Politisk • Administrativt, overordnet og detaljplaner • Organisatorisk OVERORDNET NIVÅ Kvalitetssikring i planprosessen Forståelse i markedet, kompetanseheving DETALJNIVÅ Arbeidet med universell utforming dreier seg både om de store linjene og detaljene. Må jobbe parallelt på overordna nivå og detaljnivå for å få gode resultater; også i planlegging.

26. Universell utforming er tverrfaglig. Man må snakke med hverandre på tvers i organisasjonen, mellom nivåene og mellom privat og offentlig! Helse Brannvern Teknisk Privat utbygger Plan Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Brukere Bygge-sak Arkitekter og entreprenører Konsulenter/ Håndverkere Eien-dom ..men hva med eldrerådet?

27. Plan og bygningsloven- arena for politisk forankring og medvirkning • Ny plan- og bygningslov gir nye muligheter og større ansvar til kommunene. • Bedre samsvar mellom mål i samfunnsdelen og krav i arealdelen • Teknisk forskrift mye bedre • IKKE SKYLD PÅ VERKTØYKASSA!

28. …overfor kommuner som ikke følger opp lovene!!!!!!!! Likestillingsombudet har fått nye oppgaver…

29. Individuelle forutsetninger Samfunnets tilrettelegging …og kommunen har ansvaret Tips for å unngå slike ting; sjekk: http://www.universell-utforming.miljo.no/