1 / 16

Akademisk frihet som rettighet og forpliktelse

Akademisk frihet som rettighet og forpliktelse. Professor Arild Underdal. Begrepet akademisk frihet.

salome
Download Presentation

Akademisk frihet som rettighet og forpliktelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Akademisk frihet som rettighet og forpliktelse Professor Arild Underdal

  2. Begrepet akademisk frihet • Samlebetegnelse på et sett nært beslektede ideer som har det til felles at de betoner tankefrihet og ytringsfrihet som grunnleggende vilkår for søking etter sann (holdbar) kunnskap og forståelse • Analoge betraktninger for kunstnerisk utviklingsarbeid • Knyttes dels til den enkelte institusjon, dels til den enkelte ansatte • Det presise innholdet knyttes til bestemte roller • forsker • lærer • formidler

  3. Forskningens frihet – de tre hovedelementene • Frihet til å stille spørsmål • Også ved det autoriteter anser som etablert kunnskap, og om saksforhold som det knytter seg sterke interesser eller følelser til • Frihet til å velge materiale og metode for å finne svar • Mer presist: et sant eller holdbart svar • Frihet til å offentliggjøre forskningens resultater • Herunder også redegjøre for hvordan de er fremkommet

  4. Differensiering og kjerne • Den fulle kombinasjonen gjelder først og fremst for grunnforskning, og har historisk vært knyttet til universitetet som institusjonsart • For oppdragsforskning og klart anvendelsesorientert forskning er friheten noe mer begrenset, særlig med hensyn til elementene 1 og 3 • Slike restriksjoner må dog ikke røre ved kjernen: Den enkelte forskers faglige integritet

  5. Frihetens begrunnelse og forpliktelser • Den akademiske frihet er begrunnet i – og begrenset av – virksomhetens konstituerende formål og grunnleggende prinsipper for vitenskapelig tenkning • Forskeren er forpliktet av forskningens konstituerende formål: Å frembringe sann (holdbar) kunnskap og forståelse • Forskeren er forpliktet til å følge anerkjente prinsipper for vitenskapelig tenkning / arbeidsmåte • Friheten er knyttet til kompetanse • Høy kompetanse i fri utfoldelse den beste kjente oppskrift på kunnskapsutvikling • Dette er strenge krav, som berettiger tiltak både for å forebygge og korrigere svikt • Men inngrepene kan ikke kreve at en forsker skal gå på akkord med sin faglige overbevisning

  6. Legitime begrensninger knyttet til stilling og organisasjon • Ansettelsesforholdet – en frivillig inngått avtale – legger føringer med hensyn til fagfelt og arbeidsoppgaver • Myndigheter og institusjoner har både rett og plikt til å prioritere knappe ressurser • En klart definert institusjonell fagprofil er ikke et brudd på prinsippet om akademisk frihet • Men store endringer i profilen kan selvsagt skape problemer i forhold til allerede inngåtte tilsettingsavtaler • Ingen har rett til å få finansiert ethvert prosjekt, og ingen redaktør har plikt til å publisert ethvert manuskript • Men en forsker har krav på saklig vurdering

  7. Legitime begrensninger begrunnet i forskningsetikk og samfunnshensyn • Forskningens frihet er begrenset av forskningsetiske normer for redelighet og god praksis • Friheten er begrenset av hensyn til utenforstående som berøres direkteav undersøkelsen • Forskning må overholde regler om personvern, beskyttelse av forsøksobjekter m.v. • Også andre samfunnshensyn kan forplikte og berettige restriksjoner • Men vi har ingen allmenngyldig og presis forståelse av hvor langt den enkelte forskers ansvar går for (mulig)bruk av forskningsbasert kunnskap i annen virksomhet

  8. Akademisk frihet som rettighet Fravær av og vern mot illegitim overstyring og illegitimt press Forankres i lovgivning, men må bekreftes gjennom daglig praksis Akademisk frihet som mulighetsrom Reelle muligheter til å nyttiggjøre seg formelle rettigheter i eget arbeid Avhenger av rammebetingelser som disponibel tid og tilgang på ressurser Viktig, men vanskeligere å regulere presist gjennom lov og forskrift Rettighet og mulighet

  9. Akademisk frihet som rettighetfor den enkelte forsker (lærer) Nå lovfestet i Norge ”Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i samsvar med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper” (§1.5.1) ”Den som er ansatt i en stilling hvor forskning eller faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeids-oppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt faglige utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale” (§1.5.5) Akademisk frihet som rettighet for den enkelte institusjon Har lenge vært lovfestet i Norge ”Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om (a) læreinnholdet i undervisning og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglig utviklingsarbeidet” (b) individuelle ansettelser eller utnevnelser” (§1.5.3) Hvordan står det så til i dag (1)?

  10. Akademisk frihet som rettighet Lovfestet i Norge, både for institusjon og for den enkelte forsker Det vi har av tilgjengelige undersøkelser fra Norge og Sverige tyder på at illegitim overstyring ikke er noe stort problem ved universiteter og vitenskapelige høyskoler i dag Enkelttilfelle er dog rapportert, de fleste fra instituttsektoren Hvordan står det så til i dag (2)?

  11. Hvordan står det så til i dag (3)? • Akademisk frihet som mulighetsrom • Det er her forskerne møter de største begrensningene • Flere utfordringer, knyttet til bl.a.: • Den politiske kontekst • Bl.a. sterk vektlegging av kunnskapens bruksverdi • Styring gjennom ekstern forskningsfinansiering • Interne reformer som styrker universiteter og høyskoler som organisasjoner • Konflikt mellom samfunnsgrupper som skaper (nye) ”minefelter” • Internt konformitetspress i det enkelte fagmiljø

  12. Tilstandsvurdering: Oppsummering • Som ideal synes prinsippet om akademisk frihet å stå sterkt i vårt samfunn • I praksisutfordres likevel denne friheten fra mange hold – ofte som utilsiktet bivirkning av endringer i viktige rammebetingelser • Nettoeffekten av disse endringene er ikke entydig, og kunnskapsgrunnlaget er ennå for tynt til å trekke bastante konklusjoner • Men usikkerheten i seg selv tilsier tiltak som kan styrke vernet av akademisk frihet

  13. Viktige implikasjoner av denne problemforståelsen • NOU 2006:19: Individuell akademisk frihet bør gis et sterkere rettslig vern • Bestemmelsene om institusjonell faglig autonomi opprettholdes • Vernet skal gjelde ikke bare i forhold til myndigheter, men også i forhold til egen institusjonog samfunnet i stort • Et slikt vern bør formuleres først som en positiv og allmennforpliktelse for den enkelte institusjon • Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet… • Grunn til å vurdere også andre tiltak som kan styrke praksis, for eksempel en ombudsmannsordning for universiteter og høyskoler

  14. Hva med oppgaver som bare kan løses gjennom koordinert samarbeid? • Det sentrale anliggende vil her være forskergruppens frihet • Individuell frihet må i slike sammenhenger forstås som frihet til å ta egne initiativ, argumentere for egne vurderinger, og – i den grad det er forenlig med de forpliktelser som tilligger stillingen – avstå fra å delta • All koordinering innebærer innordning under et felles konsept • Men slik innordning berettiger ikke krav om at forskeren skal gå på akkord med egen faglig overbevisning • Omvendt gjelder at prinsippet om akademisk frihet ikke hjemler noe krav på å få være ”fristilt” deltaker i et kollektivt og samordningskrevende prosjekt

  15. Hva med institusjoner med et særskilt faglig og verdimessig grunnlag? • Utvalgets utgangspunkt var at prinsippet om akademisk frihet gjelder for alle universiteter og høyskoler • Loven gir i dag den enkelte institusjon ”…rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov” • Lovendringen skal ikke rokke ved det prinsippet • Men: Særlige begrensninger må være godt begrunnet i institusjonens faglige og verdimessige grunnlag, og ligge innenfor rammer som er skriftlig angitt og kjent og akseptert ved ansettelse. Begrunnelsesplikten påhviler institusjonen • Slike særlige begrensninger vil primært gjelde undervisning og veiledning. Kravene til begrunnelse må være meget strengefor inngrep i forskningen.

  16. Tilleggspremisser for navigering i en vanskelig hverdag… • Med frihet følger ansvar • Ansvar og myndighet bør være kongruente størrelser • Det finnes (så vidt jeg vet) ingen risikofri frihet

More Related