Oppl ringsmateriell matrikkel Om Areal i Matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet mars 2010

1. Oppl�ringsmateriell matrikkelOm Areal i MatrikkelenSentral matrikkelmyndighetmars 2010

2. Er ikke Areal kurant? Jo, i utgangspunktet Men; kompleks virkelighet som Matrikkelen best mulig skal beskrive Vi har frem til 2008 � 2009 hatt areal i 2 infosystemer som n� har g�tt sammen til ett.

3. Hovedregel Det areal som oppgis for en matrikkelenhet er Beregna areal Beregna areal er det areal som fremkommer p� bakgrunn av registrert geometri om enheten i Matrikkelen Alts�: areal i Matrikkelen hentes fra kartet

4. Det enkleste tilfelle Matrikkelenheten har en teig Matrikkelenhetens areal = teigens beregna areal

5. Flere teiger Matrikkelenheten har flere teiger Matrikkelenhetens areal = summen av teigenes beregna areal

6. N�r det ligger festegrunn p� matrikkelenheten Festegrunnen er selv en matrikkelenhet og har sitt areal Det beregna arealet av en matrikkelenhet omfatter ikke arealet av eventuelle festegrunner som ligger p� matrikkelenheten Unntak: Punktfeste. Her beregnes ikke noe areal, og de vil da inng� i arealet av matrikkelenheten de ligger p� � med unntak av et areal p� ca. 100 m2 som �g�r med� til den fiktive figuren som markere punktet i kartet.

7. N�r det ligger seksjonert uteareal p� matrikkelenheten Eierseksjon er selv en matrikkelenhet og kan ha sitt seksjonerte uteareal og dermed sitt Areal Det beregna arealet av en matrikkelenhet omfatter ikke arealet av eventuelle seksjonerte utearealer som ligger p� matrikkelenheten

8. Matrikkelen angir derfor: En matrikkelenhets areal uten arealet av eventuelle festegrunner og eventuelt seksjonert uteareal p� matrikkelenheten En matrikkelenhets areal inklusiv arealet av eventuelle festegrunner og eventuelt seksjonert uteareal p� matrikkelenheten

9. Forholdet til Teig med flere matrikkelenheter Her er ikke st�rrelsen p� arealet som tilh�rer den enkelte matrikkelenhet kjent Matrikkelen angir derfor at en matrikkelenhet har areal p� Teig med flere matrikkelenheter hvilke matrikkelenheter dette er og st�rrelsen p� hele teigens areal

10. Forholdet til Uregistrert jordsameie Her har ikke den enkelte matrikkelenhet et eksklusivt areal, men andel i et sameie mellom flere matrikkelenheter (ref egen presentasjon) Matrikkelen angir derfor at en matrikkelenhet har andel i uregistrert jordsameie hvilke matrikkelenheter dette er (i den grad data finnes i matrikkelen) og st�rrelsen p� hele teigens areal

11. Matrikkelenheter uten registrert geometri Der areal ikke kan beregnes ut fra registrert geometri i matrikkelen, angis Oppgitt areal dersom slike data er registrert Oppgitt areal kan v�re hentet fra ulike forretningsdokumenter som f eks skylddelinger Oppgitt areal oppdateres ikke n�r det f eks skjer delinger fra en matrikkelenhet For �Annen matrikkelenhet� beregnes ikke areal

12. Samla presentasjon av arealopplysninger� for en matrikkelenhet kan da omfatte f�lgende: Areal (beregna areal uten areal av festegrunner og seksjonert uteareal p� matrikkelenheten) Areal inkludert areal av festegrunner og seksjonert uteareal p� matrikkelenheten At matrikkelenheten har areal p� Teig med flere matrikkelenheter, hvilke matrikkelenheter dette er og arealet p� teigen(e) At matrikkelenheten har andel i Uregistrert jordsameie, hvilke matrikkelenheter som har andel og arealet p� teigen(e) og dersom matrikkelenheten ikke er registrert med geometri, kan Oppgitt areal v�re angitt og dersom matrikkelenheten har andel i fellesareal, kan fellesarealets matrikkelnummer og areal v�re angitt

13. Beregna areal p� den enkelte teig Areal angis i m� med 1 desimal. Areal beregnes ogs� n�r teig avgrenses helt eller delvis av fiktive grenser (melding om fiktive grenser blir gitt) Areal beregnes ogs� n�r teig avgrenses helt eller delvis av hjelpelinje Vannkant og hjelpelinje Vegkant (melding blir gitt) Areal beregnes ogs� n�r teig/teiggrense er Omtvistet (melding blir gitt) Areal beregnes ikke for punktfester, men melding om punktfeste blir gitt. Generert symbolsk areal i kartet.

14. Verbal beskrivelse om areal Finnes i notatet �Areal i matrikkelen� av 26.05.2006, revidert 09.08.2006 Er innarbeidet i f�ringsinstruks

15. F�RING OG BEREGNING I MATRIKKELKARTET Matrikkelen stiller andre krav til f�ring i matrikkelkartet enn tidligere systemer. Begrunnelsen for det er � sikre kvalitet gjennom mer kontroll og dokumentasjoner av hva som faktisk blir utf�rt gjennom f�ringene. I matrikkelen gjennomf�res beregning av avgitt og mottatt areal i matrikkelkartet. Areal registreres alts� ikke inn fra en beregning utf�rt i forkant av matrikkelf�ringen.[i] Dette medf�rer at det ved f�ring av matrikkelen m� skilles mellom f�ring av kvalitetsheving av grensepunkt og grenser (her er det ingen avgiver eller mottaker) og f�ring av grensepunkt og grenser som beskriver areal som skal avgis/mottas. �[i] Her finnes ett unntak, og det er at ved fullf�ring av midlertidig forretning s� skrives inn.

16. Oppl�ringsmateriell matrikkelOm Jordsameie (Brukssameie) i Matrikkelen 

17. Om Jordsameie (Brukssameie) I Matrikkelloven inneholder bestemmelser om Jordsameie som egen type matrikkelenhet. Men, det er et stykke frem f�r alle jordsameiene i landet er registrert som egen matrikkelenhetstype. Det m� derfor ogs� h�ndteres at jordsameie er �uregistrert�. Til forskjell fra Teig med flere matrikkelenheter, s� er det i jordsameie-teigene ingen manglende interne grenser mellom matrikkelenhetene som har andel i jordsameiet

18. Om Jordsameie (Brukssameie) II Det er allerede f�r matrikkelloven i 2010 blitt registrert jordsameier med egne matrikkelnummer eid av andre matrikkelenheter. Men � disse (alts� registrert f�r 2010) er registrert som matrikkelenhetstypen �grunneiendom�. Merk at noen av disse (opprettet f.o.m. juli 2008) kan ligge inne i grunnboka som �Jordsameie�, selv om de ligger inne som �grunneiendom� i matrikkelen. Det store flertallet av jordsameiene har ikke egne matrikkelnummer og blir identifisert gjennom de matrikkelnummer som eier sameiet. Denne presentasjonen gjelder disse. Omtales i matrikkelen som Jordsameie (Uregistrert jordsameie). (I DEK-sammenheng har disse v�rt benevnt Brukssameie).

19. Utfordring 1 best�r i � h�ndtere at en matrikkelenhet har andel i et uregistrert jordsameie at et uregistrert jordsameie eies av angitte matrikkelenheter herunder om alle matrikkelenheter er kjente /eller ikke (avklarte eierforhold)

20. L�sning 1 Brukssameie-teigene fra DEK ble ved konverteringen til matrikkelen merket med flagget Uregistrert Jordsameie. Videre er det satt flagg for avklarte eierforhold (Ja/Nei). Disse teigene knyttes til de aktuelle matrikkelenhetene

21. Utfordring 2 best�r i ved forretninger � h�ndtere arealregnskapet slik at +/- areal p� Uregistrert jordsameie ikke blandes sammen med arealer som ekslusivt tilh�rer den enkelte matrikkelenhet ogs� arealer, og endringer i arealer, p� teig som ligger i Uregistrert jordsameie g�r fram

22. L�sning 2 En forretning vedr�rende en slik teig er en forretning som knyttes til alle matrikkelenheter som har andel i det uregistrerte jordsameiet. Areal p� teigen beregnes p� vanlig m�te. +/- areal registreres p� den matrikkelenhet som mottar eller avgir areal fra/til det uregistrerte jordsameiet. +/- areal p� det uregistrerte jordsameiet registreres ikke. +/- areal registreres heller ikke p� de matrikkelenheter som har andel i det uregistrerte jordsameiet. Det foretas ingen oppdateringer av eventuelt oppgitt areal for de matrikkelenheter som har andel i det uregistrerte jordsameiet. Forretningen, som er knyttet til alle matrikkelenhetene, er ogs� knyttet til teigen som ligger i uregistrert jordsameie. Via denne forretningen kan bruker spore arealendringer som har funnet sted

23. N.B V�r klar over at matrikkellovens bestemmelser i ��9 og 10 om hvem som kan kreve matrikkelf�ring (og rekvirere oppm�lingsforretning) og krav til klarhet i forhold til hvilke(n) �eiendommer� en ny matrikkelenhet opprettes fra eller p�, ogs� fullt ut gjelder for jordsameier (enten disse er registrert eller ikke). D.v.s. at det i praksis m� v�re krav om klarhet i eiendomsforholdene i et (uregistrert eller registrert) jordsameie f�r nye enheter kan opprettes p� eller fra denne.

24. Verbal beskrivelse om Uregistrert jordsameie Finnes i notatet � Om brukssameie/jordsameie i Matrikkelen � av 19.05.2006, revidert 08.08.2006 Innarbeidet i f�ringsinstruksen

25. Oppl�ringsmateriell matrikkelOm Teig med flere matrikkelenheter 

26. Hva er Teig med flere matrikkelenheter? Vel kjent fra DEK-milj�et, men varierende begrepsbruk Definisjon: Teig som er relatert til flere matrikkelenheter, men hvor de interne grensene mellom disse er ukjente (i hvert fall ikke registrerte)

27. Mer om Teig med flere matrikkelenheter Selv om dette kan v�re matrikkelenheter som sv�rt ofte benyttes under ett, s� dreier det seg om matrikkelenheter som i virkeligheten har sin avgrensing tilsvarende andre matrikkelenheter, men denne avgrensingen er ikke fullstendig registrert i Matrikkelen N�r slike data evt foreligger, skal disse registreres inn, og den enkelte matrikkelenhet vil da bli knyttet til sin(e) spesifikke teig(er)

28. Et hjelpemiddel Bruk av Teig med flere matrikkelenheter er et hjelpemiddel til � gi et bedre, men ikke fullstendig bilde av eiendomsforholdene Datafangst og kvalitetsheving av matrikkelinnholdet vil redusere mengden av slike teiger En komplett matrikkel vil ikke inneholde Teig med flere matrikkelenheter

29. Hvordan h�ndteres disse i Matrikkelen? For h�ndtering i sammenheng med arealberegning og arealangivelse vises til presentasjonen Areal Men hva n�r det skjer forretninger i tilknytning til matrikkelenhet som er registrert med Teig med flere matrikkelenheter? Svar: neste foil

30. H�ndtering i forretning Generelt gjelder at utf�relse av forretning forutsetter at det er kjent hvilken/hvilke matrikkelenhet(er) som er involvert, dvs hvilke som avgir (forutsatt at det er en avgiver) og hvilke som mottar areal. For en rekke forretninger m� det da p� forh�nd gj�res avklaringer for Teig med flere matrikkelenheter Dette er en parallell til andre tilfeller der flere matrikkelenheter er involverte, f eks ved fradeling fra flere matrikkelenheter

31. Hvordan gj�re avklaringene? Vurderes ut fra konkret situasjon, men alternativene er: Ikke registrerte grenser registreres i matrikkelen og det etableres separate teiger tilknyttet den enkelte matrikkelenhet. Her kan det v�re aktuelt med Faktiske grenser Fiktive grenser � (n.b. v�r tilbakeholden med dette. Det m� dokumenteres hvorfor fiktiv grense legges der den legges, og det m� ved evt. senere endring av denne informasjonen dokumenteres hvorfor den nye informasjonen er mer riktig enn den fiktive som l� der fra f�r) Sammensl�ing av matrikkelenhetene dersom betingelsene ellers er til stede.

32. Verbal beskrivelse om Teig med flere matrikkelenheter Finnes i notatet � Hvordan h�ndtere teiger med flere matrikkelenheter der internt grenseforl�p er ukjent? � Sist revidert 08.08.2006 Innarbeidet i f�ringsinstruks

33. Oppl�ringsmateriell matrikkel Sammensl�ing

34. Sammensl�ing av matrikkelenheter To-trinns prosess: Registrering av sammensl�ing i matrikkelen f�r tinglysing Mottak av tinglyst sammensl�ing, og utf�ring av selve sammensl�ingen i matrikkelen Sammensl�ing av ikke tinglyste matrikkelenheter gj�res i ett trinn

35. Sammensl�ing av matrikkelenheterTrinn 1 � n.b. se ogs� f�ringsinstruks! Velge involverte matrikkelenheter Merking av matrikkelenheter Under sammensl�ing, skal best� Under sammensl�ing, skal utg� Validering av forretning Samme hjemmelshaver Validering av at festegrunner er knyttet til riktig matrikkelenhet Egen fremgangsm�te n�r festegrunn oppheves og skal �slettes� (s�knadsprosess etter plan- og bygningsloven) Utg�tte matrikkelenheter skal ikke ha tilknyttet bruksenheter Validering av datofelt

36. Sammensl�ing av matrikkelenheterTrinn 2 - n.b. se ogs� f�ringsinstruks! Mottar melding om tinglyst sammensl�ing Kontroll av at best�ende og utg�tte matrikkelenheter er de samme som er merket i matrikkelen �Flagg� fjernes, og utg�tte matrikkelenheter merkes �utg�tt�. Geometri oppdateres automatisk

37. Sammensl�ing av matrikkelenheterTrinn 2 (forts) - n.b. se ogs� f�ringsinstruks! Bruksenheter p� utg�tte matrikkelenheter flyttes til best�ende matrikkelenhet Adresser p� utg�tte matrikkelenheter flyttes til best�ende matrikkelenhet Oppdatering av forretningsdata Dato for forretning settes til tinglyst dato Matrikkelf�ringsdato settes til dagens dato Validering av data