250 likes | 490 Views
Matrikkelen og 12K. Om idégrunnlag, organisasjon, roller, økonomi, kompetanse og kapasitet Tore Bø. En god(?) nyhet. Kommunene vil ikke lenger bli avkrevd penger for å få lov til å registrere data i GAB-registeret. Hva vil vi oppnå med en god matrikkel?.
E N D
Matrikkelen og 12K Om idégrunnlag, organisasjon, roller, økonomi, kompetanse og kapasitet Tore Bø
En god(?) nyhet Kommunene vil ikke lenger bli avkrevd penger for å få lov til å registrere data i GAB-registeret
Hva vil vi oppnå med en god matrikkel? • Raskere og billigere transaksjoner i eiendomsomsetningen • Bedre dokumentasjon • Bedre dokumentflyt • Lavere lånerente • Økt sikkerhet for långiver • Økt trygghet i samfunnet • Færre konflikter/Større klarhet i grense- (og rettighets-) spørsmål • Matrikkelen som system må tilfredsstille: • ”Best-og-billigst” • Riktig ting gjøres én gang og til riktig tid
Hvordan oppnå best i den nye matrikkelen? • Presisjon: • Helst: Alt målt og registrert iht. standard • Minst: Alt nytt målt og registrert …. • Fullstendig: • Helst: Alle objekter som er pekt ut • Minst: Alle nye objekt som er pekt ut • Rettidig: • Med én gang • Handlingene skjer • Leveransene etterspørres Matrikkelens logo I fase 1 er oppmerksomheten knyttet til alle nye data
Hvordan oppnå billigst? • Gode primærdata • Gode rutiner • God kompetanse • God driftsorganisasjon • Godt verktøy Kompetanse Data Rutiner Organisasjon Verktøy
Hvordan påvirkes lånerenten av dette? Lånerente i prosent Gevinst Kvalitet på eiendomsregister
Hva må skje i 12K for oppnå dette? Nye handlinger Nye holdninger Nye ferdigheter Nye kunnskaper
Lovens oppgaver - hovedgrep Loven skiller mellom: - Myndighetsoppgaver - Tjenesteproduksjon Blad i Bergens matrikkel, 1761, grunn og bygninger
Lovens myndigheter • Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet • Kommunen er lokal matrikkelmyndighet • Kvalitetssikre data som skal føres • Dvs. avvise det som er for dårlig • Matrikulere uten unødig opphold alle relevante data fra • Egenproduserte saker • Saker produsert av godkjent foretak • Saker produsert av domstolene (inkl. Jordskifterettene) • Føring må gjøres av godkjent matrikkelfører • Statens kartverk godkjenner matrikkelførere • Matrikkelfører kan (i hovedsak) ikke føre egne saker • Noen utpekte offentlige etater skal føre egne data inn i matrikkelen når det er bestemt i lov • Pålegg mv.
Kommunale valg: Tjenesteproduksjon Alt. 1: Utsettelsesalternativet Alt. 2: Monopolalternativet Alt. 3: Privatiseringsalternativet Alt. 4: Markedssvikt-alternativet NB: Min terminologi Ejerlav, Danmark 1870
Alt 1: ”Utsettelsesalternativet” (Kommunen gjør ikke noe ved ikrafttredelsen) • Kommunen har plikt til å levere alle oppmålings-tjenester (innen rimelig frist) til dem som kommer og ber om slike • Kommunen trenger ikke søke om godkjenning som landmålerforetak • Plikten (og retten) opphører automatisk etter fem år. Da må et annet av de tre alternativene være valgt • Godkjente, private foretak har rett til å arbeide parallelt - og i konkurranse med – kommunen • Det må være et skille mellom landmålingsdelen (tjenesten) og føringsdelen (myndigheten), jf §22 • Regulert av § 51, 2. og 4. ledd
Alt 2: ”Monopolalternativet) (Kommunen velger å vedta enerett på oppgavene) • Kommunen vedtar en lokal forskrift til loven med hovedinnhold: • (Overgangsbestemmelsene i §52, 2. ledd oppheves) • Kommunen påtar seg å gjøre alle oppgaver • Kan skje fra dag én etter ikrafttredelsen • Fylkesmannen og Statens kartverk skal orienteres • Skal følge reglene for landmålerforetak • Trenger ikke - men bør ha - kvalifisert landmåler • Kommunal landmåler kan her føre matrikkelen. (= Unntaket) • Betaling • Iht. gebyrregulativ vedtatt av kommunen • Departementet kan gi forskrift om frister og gebyr • Regulert av § 38, siste ledd • En kvasiløsning i forhold til det som var intensjonen?
Alt 3: ”Privatiseringsalternativet”(Alle tjenester må kjøpes i et marked) • Kan skje fra dag én • Utgangspunkt/Krav: Er det et akseptabelt tilbud på området? • Kommunen må fatte et kvalifisert vedtak hvor hovedinnholdet vil være: • Etterspørselen skal dekkes av godkjente landmålerforetak • Det kommunale tilbudet på området legges ned • Hvilken dato nyordningen skal settes i verk • Fylkesmannen og Statens kartverk skal orienteres • Reguleres av §51, 3. ledd • Firmaene må betjenes med datagrunnlag av kommunen • Dette va r de opprinnelife forslaget i NOUen
Alt 4: ”Markedssvikt-alternativet”(Kommunen etablerer eget landmålerforetak) • Kommunen vedtar å fortsette å levere et tilbud (fordi det ikke er tilstrekkelige private tilbud i markedet) • Kommunen etablerer og søker om godkjennelse som foretak • Foretaket må ha nødvendig kompetanse • Landmålerfirmaet må organiseres utenom matrikkelmyndigheten • Fri prisdannelse • Reguleres av §38, 1. - 3. ledd
Beslutningsmatrise Alt. Dim.
Beslutningsmatrise - eksempel Alt. Dim.
Krav til landmålerforetak • Landmålerforetak: Foretak eller en offentlig enhet som i medhold av §38 er godkjent for å gjennomføre opp-målingsforretninger • Det er firmaets samlede kom-petanse som er avgjørende • Ansvarlig landmåler: Faglig leder for et landmålerforetak • Definisjoner i § 3 Landinspektør Tulinius, 2003
Formalkrav for godkjennelse av foretak • Godkjennes av Statens kartverk sentralt • Kan trekkes tilbake ved forsøm-melse • Trekkes tilbake dersom det ikke lenger har tilstrekkelig kompe-tanse • Minst én ansvarlig landmåler på hvert kontorsted • Må ha ansvarsforsikring • Departementet kan gi nærmere regler • Forskrifter under utforming • Regler i §38 Erklæring i sak om hevd i strid med matrikkelkart, Danmark 2002
Faglige krav til ansvarlig landmåler: ”God landmålerskikk” • Yrkesetikk: Objektiv og lojal • Fagkrets • Landmåling og kartfag • Juridiske tema • Arealplanlegging og -forvaltning • Omfang • 5 års studium/100 vekttall på universitetsnivå + praksis • Realkompetanse kan redusere kravet • Forskrifter under utforming • Representerer firmaet • 4 Antatt behov 250 - 400 stk • Monopolkommuner bør ha en
Krav til faglig utfører (ansatt i et godkjent foretak) • Ikke krav om individuell autorisasjon • Ingen formalkrav om kom-petanse • Kan gjøre alt utenom å undertegne begjæringen om matrikkelføring • Ot.prop'en anbefaler en sertifikatordning innenfor bransjen
Kommunene blir minst like godt betjent som med dagens RiksGAB • Åpent API • Har vært kjent for systemleverandørene siden september 2005 • Nedlasting av data til lokalt system • Oppdateringsklient • Staten vil levere en enkel oppdateringsklient gratis • Kommersielle leverandører vil lever avanserte klienter • GABlink/GABajour • KommuneGAB vil bli holdt i live i 3 – 4 år (eller etter behov)
Fremdrift • Programvare - data • Versjon 1.0 ferdig om kort tid • Noen pilotkommuner er/blir pekt ut • Eksisterende data i Gab og DEK skal konverteres • Start høsten 2006 • Ferdig mars 2007 • Versjon 2.0 kommer til høsten • Kompetanseoppbygging • Internt i kartverket våren 2006 • Tilbud til kommunene høsten 2006 • Generell kompetanse leveres av UMB • Er det lurt å være ”først på haugen”? • Hva skjer når nye IT-systemer settes i drift? • Blir det dyrt for kommunene? • Blir det bedre for borgerne?
GAB Matrikkelen DEK