beredskap p sykehus ved nukle r ulykke i n.
Download
Skip this Video
Download Presentation
Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 17

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I - PowerPoint PPT Presentation


  • 126 Views
  • Uploaded on

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål. Årsaker til nukleær ulykke. 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet = Ekstern bestråling

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I' - rad


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
beredskap p sykehus ved nukle r ulykke i

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I

Jon- Magnus Tangen

NBC senteret

Oslo Universitetssykehus

Ullevål

jmta 02.11.2011

rsaker til nukle r ulykke
Årsaker til nukleær ulykke
  • 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet = Ekstern bestråling
  • 2. Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann eller eksplosjoner= Radioaktiv forurensning

jmta 02.11.2011

n rhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet
Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet
  • Punktkilde
  • Eksempel: Bestrålingsanlegg for blodkomponenter

Bestrålingsanlegg for sterilisering av matvarer, osv.

Kilde for strålebehandling

Kilde for industriell radiografi

Skyldes: Defekt i avskjermingen av kilden

Bevisst fjerning av avskjermingen- tyveri

Brudd på sikkerhetsbestemmelsen i anlegget

  • I Norge et kjent tilfelle (1983)

En ekstern bestrålt person er ikke selv strålefarlig-

Krever ingen ekstra beskyttelsestiltak i et sykehus

jmta 02.11.2011

slide4
Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann og eksplosjoner = Radioaktiv forurensning
  • Eksempler:

Brann eller eksplosjon i kjøretøy som frakter en radioaktiv kilde

eller i bygninger der det befinner seg en radioaktiv kilde

”Skitten bombe”= Spredning av radioaktivt materiale ved hjelp av eksplosiver.

  • Tsjernobylofre (1986)- Kombinasjon av intern og ekstern kontaminering, samt ekstern bestråling
  • Radioaktivt materiale deponeres på hud og klær= Ekstern kontaminering

eller inhaleres eller svelges= Intern kontaminering

jmta 02.11.2011

direkte effekt av str ling
Direkte effekt av stråling
  • direkte virkning; strålingen overføres til et makromolekyl (DNA, protein) som dermed blir ionisert.

jmta 02.11.2011

indirekte effekt
Indirekte effekt
  • indirekte virkning; vannmolekyler blir ionisert i cellemiljøet og det dannes frie radikaler i vann som kan skade cellen

OH-

H

O

H+

Xray

 ray

e-

H

Ho

P+

OHo

jmta 02.11.2011

helseskader for rsaket av radioaktiv str ling
Helseskader forårsaket av radioaktiv stråling
  • Stochastisk effekt (statistisk begrep) Økt risiko for å utvikle sykdom senere i livet- DNA skade- kreft

Endotelskade- Koronarsykdom- KOLS. Risikoen er større jo større dosen har vært

Aktuelt ved stråledose på ca. 100 mSV og lavere

  • Deterministisk effekt- Klinisk skade som opptrer hos alle eksponerte personer-

a. Lokal stråleskade (for eksempel komplikasjon av strålebehandling)

b. Generell stråleskade= Akutt strålesyndrom

jmta 02.11.2011

akutt str lesyndrom
Akutt strålesyndrom
  • Klinisk tilstand med karakteristiske tegn og symptomer fra flere organsystemer som følge av akutt, penetrerende stråling mot hele kroppen eller store deler av denne.

Deterministisk effekt….Omfatter alle eksponerte personer- jo større dose jo alvorligere er det kliniske bildet. ” Minstekrav” for å stille diagnosen akutt strålesyndrom– signifikant reduksjon av lymfocyttmengden i blod- tilsvarer dose på 1 Gy eller mer.

  • Strålevirkningen på cellenivå skjer umiddelbart, men det tar tid før de kliniske symptomene kommer- latensfasen
  • Først: Prodromalsymptomer- irritasjon av nervesystemet- reversibelt

(kvalme/ oppkast, BT fall, svimmelhet, magesmerter, diaré osv)- begynner sjelden før en time er gått- varighet 1-2 timer opp til > 12 timer.

jmta 02.11.2011

tidsperspektivet
Tidsperspektivet
  • Eks: pasienter fra Tsjernobylulykken (i alt 28) som døde av akutt strålesyndrom:
  • Prodromalsymptomer 1-2 døgn.
  • Helt symptomfri 7-10 dager
  • Nye symptomer etter ca. 10- 14 dager
  • Pasientene døde rundt dag 30 på grunn av beinmargssvikt og sepsis
  • Konklusjon: Akutt strålesyndrom er ikke ” blålysmedisin”

jmta 02.11.2011

hva er de viktigste organskadene ved akutt str lesyndrom
Hva er de viktigste organskadene ved akutt strålesyndrom?
  • Kombinasjonen beinmargssvikt og tarmskade
  • Nedsatt infeksjonsresistens kombinert med at tarmbakterier kommer inn i blodbanen

jmta 02.11.2011

utfordringene for et sykehus som tar imot pasienter fra en str leulykke 1 ekstern kontaminering
Utfordringene for et sykehus som tar imot pasienter fra en stråleulykke. 1. Ekstern kontaminering

Strålefysisk dosimetri på skadestedet og ved ankomst til sykehuset.

  • Hvis kontaminasjon, utføre dekontaminering = Ta av klærne ( 90% reduksjon av kontaminering i tørt vær), vasking av eksponert hud / klipping av hår og skjegg. Krever spesielt anlegg utenfor sykehuset- eventuelt kan en del av mottakelsen avskjermes for dere formålet. Krever blant annet prosedyrer for oppsamling og destruering av radioaktivt avfall, radioaktivt vaskevann etc.
  • Ved behov for akutt kirurgisk intervensjon hos en eksternt kontaminert pasient kan pasienten behandles uten fullstendig dekontaminering- lokalene der vedkommende har vært behandlet må dekontamineres (vaskes ned) i ettertid.
  • Ved eksternt kontaminerte pasienter er som regel mottatt stråledose ikke klinisk signifikant. Det er de miljømessige utfordringene (hvordan håndtere kontaminerte pasienter) som er de dominerende.

jmta 02.11.2011

2 intern kontaminering
2. Intern kontaminering
  • På skadestedet : Hvis det er ekstern kontaminering rundt nese og munn er det sannsynlig at pasienten også er intern kontaminert. Ta strålefysike målinger fra nesepensel.
  • I sykehus: Målinger av radioaktivitet i urin og avføring
  • En intern kontaminert pasient som trenger sykehusinnleggelse må isoleres- ” gul isolasjon”
  • Starte medikamentell behandling som motvirker opptak i blodet eller øker utskillelsen av radioaktiv intern forurensing

jmta 02.11.2011

slide14

Kilde

Antidot *)

Dose

Anmerkning

Transuraner (nedspaltings-produkter fra uran)= plutonium, americum, californicum o.a.)

Ca- DPTA

Zn-DTPA

1g i.v./ døgn

Cheilator:

Ca-DTPA er mer effektiv initialt. Senere er Zn-DTPA like effektiv og mindre toksisk

Jod

Kaliumjodid

130 mg per os

Hindrer opptak av radioaktivt jod i thyroidea. Skal tas så snart som mulig etter eksposisjon

Cesium, thallium

Berlinerblått

1g x 3 / d per os

Bryter det enterohepatiske kretsløpet

Jern

Deferoxamin

1g/ 12 t i.v.

Cheilator

Radium

Strontium

Na-alginat

(Gaviscon®)

10 g per os

Minsker absorbsjonen

Radium

Strontium

Kalcium glukonat

1 g i.v.

Øker utskillelsen I urinen

Tritium

Hyper-hydrering

3-4 l per dag

Hydrering til toleransegrensen minsker den biologiske halveringstiden for 3H til 1/3.

Polonium

DMPS ( di-merkapto-sulfonat), eller DMSA (dimerkapto-

Succinat)

Cheilatorer

jmta 02.11.2011

Kilde: ”Strålningsolyckor. Undersökning och vård av personer som utsatts för strålning”. Strålsäkerhetscentralen. Social-og helsovårdsministeriets publikasjoner. Helsingfors. 2008:15.

*) Ca-- DTPA finnes ved Avdeling for Strålemedisin, Karolinska sjukhuset, Stockholm,

Berlinerblått finnes i antidotlageret ved Akuttmottaket, UUS

Kaliumjodid distribueres av Sosial og Helsedirektoratet i samarbeid med Krisegruppen for stråleulykker.

Deferroxamin, Gaviscon og kalciumglukonat kan skaffes via apotek.

eksternt bestr lte pasienter
Eksternt bestrålte pasienter
  • Ingen miljømessig utfordring- ikke strålefarlige pasienter
  • 1. Prioritet: Finne ut hvilken stråledose pasienten har mottatt.
  • Strålefysiske målinger på skadestedet- bruk av ” dummy” osv. Tar tid.
  • Vurdere mottatt stråledose ut fra kliniske tegn og blodprøver =

Biologisk dosimetri

Kliniske tegn: Tid til start av prodromalsymptomer, spesielt tid til oppkast.

  • Blodprøver- spesielt lymfocyttallet.

Formål: Vurdere prognosen– Ved mottatt stråledose opp til 4-5 Gy vil de fleste pasienter kunne overleve med adekvat behandling. Ved høyere stråledose kreves intensivbehandling- utvikling av multiorgansvikt.

jmta 02.11.2011

to referanseinstitusjoner
To referanseinstitusjoner:
  • NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
  • Statens Strålevern, Østerås

jmta 02.11.2011

nbc senteret oslo universitetssykehus ullev l
NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål
  • Kompetansesenter for medisinsk håndtering av personskade ved hendelser som involverer skadelig effekter av radioaktiv stråling (N) biologiske (B) og kjemiske ( C) stråling.
  • ”-- Senteret skal bidra til å øke nasjonal medisinsk kompetanse og bedre sykehusenes evne til å håndtere pasienter som har vært eksponert for slike hendelser”.
  • Ved mistenke eller bekreftete NBC hendelser tilbyr senteret mulighet for faglig kontakt og rådgivning for medisinsk personell, nødetatene og relevante myndigheter 24 t i døgnet. Konfereringsvakten ved akuttmedisinsk avdeling fungerer som NBC senterets representant ved ved akutte hendelser
  • Hjemmeside: www.oslo-universitetssykehus.no/nbc. Inneholder link til

NBC Håndboken

jmta 02.11.2011