slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Beredskap og samfunnssikkerhet HMS dagen 2008 Sola, 29. januar 2008 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Beredskap og samfunnssikkerhet HMS dagen 2008 Sola, 29. januar 2008

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 50

Beredskap og samfunnssikkerhet HMS dagen 2008 Sola, 29. januar 2008 - PowerPoint PPT Presentation


  • 226 Views
  • Uploaded on

Beredskap og samfunnssikkerhet HMS dagen 2008 Sola, 29. januar 2008. Oppsummert kan man si at en krise er en større uheldig hendelse som bringer med seg problemer som ikke kan løses gjennom ordinær organisering og handlekraft. Hentet fra « http://no.wikipedia.org/wiki/Krise ».

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

Beredskap og samfunnssikkerhet HMS dagen 2008 Sola, 29. januar 2008


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    Presentation Transcript
    1. Beredskap og samfunnssikkerhet HMS dagen 2008 Sola, 29. januar 2008

    2. Oppsummert kan man si at en krise er en større uheldig hendelse som bringer med seg problemer som ikke kan løses gjennom ordinær organisering og handlekraft. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Krise» Svært vanskelig, farlig situasjon, akutte vanskeligheter, også omslag fra oppgnag til nedgang. Ordet stammer fra gresk – krisis - avgjørelse Hentet fra Riksmålsordboken

    3. Det skjer i utlandet..

    4. Det skjer hjemme….

    5. – Påfallende dårlig rustet for kriser Vi kan ikke unngå alle ulykker, men Kåre Willoch synes det er uholdbart at vi ikke har bedre reserveløsninger. En liten brann på Oslo S ødela fem høyspentledninger, satte tele- og internettlinjer ut av spill og lammet kollektivtrafikken i flere timer i Oslo-området onsdag. – Jeg synes det er helt uakseptabelt, sier Kåre Willoch. – Du mener altså at beredskapen når noe skjer er hovedproblemet? – Ulykken burde ikke ha inntruffet, og det er et spørsmål hva man burde gjort for å unngå den. Uansett må man ha kriseløsninger klare for hva man gjør dersom en ulykke kommer. – Er det norske samfunnet mer sårbart enn før? – Det tror jeg absolutt. For 20 år siden ville togene fortsatt å gå over store deler av Østlandet. Internettforbindelser eksisterte ikke, men nå er vi avhengige av dem. – I fjor var innbyggerne i Steigen strømløse i flere dager. Må vi regne med at strømbrudd vil lamme samfunnet oftere? – Dette er nok noe vi kommer til å merke mer av. Vi vet at det blir mer ekstremvær, og at ledningsnettet må forsterkes. Jeg synes alt dette viser at Norge mangler en enhetlig totalledelse av sikkerhetsarbeidet. Det er ganske dyrt å ha reserveløsninger på mange områder. Men det er mye billigere enn den samfunnsøkonomiske skaden ved langvarig stopp i viktige funksjoner.

    6. 9 av 10 bedrifter tror de vil kunne håndtere en krise tilfredstillende 25% har hatt en eller flere kriser de siste 2 årene 7 av 10 bedrifter tror de blir ammet av en alvorlig krise de neste årene 30% har eget kriseteam 50% har egen kriseplan 40% har krisekommunikasjonsplan 20% har egen krisetelefon 26% vil styrke beredskapen

    7. Synliggjøring og bevisstgjøring av sikkerhets- og beredskapsarbeidet er viktigere enn noen sinne i alle prosesser. En bevisst satsing på samfunnssikkerhet vil øke forutsigbarheten og tryggheten i arbeids- og samfunnslivet. • "Det sårbare samfunn” ?? • -Hyppige teknologiske endringer • -Endring i klima • -Økende kostnads- og effektiviseringspress • -Bemanningsreduksjoner i mange virksomheter • -Konkurranseutsetting av offentlige tjenester til kommersielle • aktører

    8. Kommunens viktigste oppgaver ifm en krise – sagt litt enklere…. • Sikre liv&helse – inkl psykososial omsorg • Opprettholde driften av samfunnsviktige funksjoner • Sikre materielle verdier • Miljø • Ressursleverandør til redningstjenesten

    9. For å møte disse utfordringene, må følgende være på plass: 1. Forebyggende arbeid for samfunnssikkerhet Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen BIS Risiko- og sårbarhetsanalyser ROS 2. Krisehåndtering Kriseplaner på ulike nivå ”Infrastruktur” KOORDINERT MED ANDRE!!

    10. Seks dager uten strøm…… Steigen kommune

    11. Mer vær i vente?

    12. Gjensidig avhengighet

    13. En ny form for sårbarhet • Naturskapte • Menneskeskapte • Ondsinnede • Mediabildet • www.com Foto: Stavanger Aftenblad

    14. Stavanger kommune er et trygt og robust lokalsamfunn som avverger trusler og overvinner kriser

    15. Viktige elementer – konkrete delmål • Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    16. Viktige elementer – konkrete delmål • Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    17. Kort om ROS-analyser • En forutsetning for dimensjonering av beredskap • Hva kan gå galt? • Hvor farlig er det? • Hva kan vi gjøre for å forebygge/begrense skadene?

    18. ROS ANALYSE • En samlebetegnelse for en rekke systematiske fremgangsmåter for å identifisere, beskrive og/eller beregne risiko og sårbarhet • Brukes aktivt i forbindelse med utarbeiding av planer • Kan også brukes i beredskapssammenheng for å kartlegge potensielle hendelser • Eller på andre områder i kommunen….

    19. Hva visste man? Hva burde man visst? Hvem visste hva??? Hvem har ansvar?? Hva skulle man ha gjort??

    20. ROS nivå 1 ROS nivå 2 ROS nivå 3 Ulike ROS-analyser, 1 Nivå 1: Omfattende ROS-analyser på infrastruktur Nivå 2: Risikovurderinger på arealplannivå Nivå 3: ROS-analyser på reguleringsplannivå

    21. Hva planlegger vi for? Gjelder historien fremover???

    22. Samarbeid i arbeidet med ROS-analyser ”Alt henger sammen med alt”

    23. ROS gir verdifull beslutningsstøtte • ROS misbrukes ofte: • fremstilles som objektiv • brukes til å fastslå at risikoen er akseptabel Hva betyr det om ROS-analysen viser til at sannsynligheten for omkomne i XX-tunnel er 0,01%?? • ”Konsulentene” er for dårlige på: • Hva er usikkerheten i analysen? • Hva er forutsetningene? • Hva er effektene hvis forutsetningene endres?

    24. ROS-analysen må komme på rett sted i prosessen – verken for tidlig eller for sent ROS-analysen gir et godt samarbeid – også på andre områder – viktig input ROS-analysen gir gode løsninger!!! • ROS-analysen gir ingen fasit! • Det er behov for ”bestillerkompetanse” • ROS-analysen må implementeres i det • videre arbeid/prosess • ROS-analysen må revideres

    25. Behov for verktøy • Trenger verktøy som kan brukes i ROS og beredskapssammenheng • Forebygging • Øvelser • Krisehåndtering • Viktig å overbevise ”beredskapsfolk” og planleggere om kartets fortreffelighet

    26. Hvordan startet det hele… • Raset i Bergen utløste et behov for raskartlegging i Stavanger. • Gasslekkasje satt som et scenario (Farlig gods, naturgass) • Idédugnad • Aktuelle scenario, hendelser, behov, analyse/GIS, ekspertise vurdering, handling, forebyggende arbeid…

    27. Og før det….

    28. Vannansamling

    29. Forurensing i luft • Modell for å beregne konsentrasjonen av en gitt gass i et område ved en ulykke • Kan gi input på gassmengde, gasstype, diffusjonshastighet, vindhastighet, vindretning • Simulerer hvordan gassen sprer seg og viser hvor det er kritiske konsentrasjoner • Gir grunnlag for å vurdere evakuering • Når / hvis en ulykke skjer er man avhengig av rask tilgang til data for å kunne bruke dette

    30. Ressursgruppe: Identifisere ulike trusselforhold. Utgangspunkt ca 300 ulike scenarier/hendelser, så utvalg av ca 20%. Disse analyseres grundig = ROS-analyse Med utgangspunkt i ROS-analysen skal det etableres et sett med ca 20 typiske scenearier. Disse blir betegnet ”Dimensjonerende scenarier”. For hver at de dimensjonerende scenariene blir det gjennomført en ”Beredskapsanalyse”. Analysen sier hvilke krav som må stilles til beredskap mht bemanning, organisering, opplæring og utstyr/ressurser. Beredskapsanalysen vil bla omfatte table-topøvelser og danne grunnlag for koordinerte beredskapsplaner. Beredskapsplanlegging Fullskalaøvelser Evaluering, revidering, justering

    31. Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    32. En beredskapsplan er et sett forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går ut over det som regnes som normalrisiko og normalbelastning i fredstid. Kriser oppstår vanligvis uventet, og faller ikke alltid sammen med hendelser som er lagt til grunn i beredskapsplanene. Det vil derfor være nødvendig for den ansvarlige raskt å improvisere tiltak. Ny ”Plan for krisehåndtering”

    33. Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    34. Krisehåndteringsverktøy (planverk, direktiver, instrukser og retningslinjer) Krisehåndteringsorganisasjonen må være klarlagt, blant annet ansvars- og myndighetsforhold, samarbeidsprosedyrer, varslings- og rapporteringsprosedyrer og kommunikasjonsutstyr Lokaler/infrastruktur Individuell og organisatorisk kunnskap om krisehåndtering og ferdigheter i bruk av krisehåndteringsverktøy Krisehåndtering går blant annet ut på å sikre liv, helse, samfunnsviktige funksjoner og materielle verdier når en krise inntreffer. Kun det som øves, virker!

    35. DISPOSISJON • Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    36. Bad news are good news God informasjonsberedskap og en effektiv kommunikasjon er en forutsetning for god krisehåndtering. Som på mange andre områder, er det vi er gode til i det daglige også det vi normalt mestrer best ved en krise.

    37. Erkjennelse: • evnen til å kommunisere skiller vinnerne fra taperne • på stadig flere områder • kommunikasjon er ikke ”alt”, men stadig mer

    38. Vår kommunikasjonsstrategi • full åpenhet og ærlighet fra første stund • proaktiv informasjon • raskhet, tilgjengelighet og service • skal framstå som en troverdig og ansvarsbevisst kommune • tar høyde for ”worst case”

    39. Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    40. Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    41. Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    42. Kartlegging av risiko og sårbarhet • Forebygging • Planlegging • Krisehåndtering • Kommunikasjon • Kvalitetssikring • Samarbeid og samordning • Forebyggende sikkerhetstjeneste

    43. Ifølge FN ble antall mennesker som lever for under 1 dollar om dagen halvert i årene mellom 1981 og 2001 Barnedødeligheten har ifølge UNICEF sunket dramatisk de aller fleste steder siden 1960, tar man gjennomsnittet har det sunket fra 198 av tusen fødte i 1960 til 81 per tusen fødte i 2001. Vi har også færre kriger og væpnede konflikter:"The number of armed conflicts has declined by more than 40% since 1992. The deadliest conflicts (those with 1000 or more battle-deaths) dropped even more dramatically--by 80%." Ifølge USAID så har 9.5 millioner flere mennesker tilgang til rent vann, og tallet er økende. Over en milliard mennesker sliter fortsatt, så her gjenstår mye arbeid.De siste tjue årene er sannsynligvis de mest framgangsrike i menneskehetens historie. For verden går framover, og framtidspessimistene tar feil.