Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler

1. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

2. Hovedtemaer • Statsbudsjettet 2014 • Rammefinansiering • Resultatbasert uttelling • Utdanningsinsentivene • RBO

3. Statsbudsjettet 2014 • Kanal 1Nesten 29,3 milliarder kroner direkte til universiteter og høyskoler (rammebevilgningen) • Kanal 2Om lag 8,2 milliarder kroner fordeles via Norges Forskningsråd • Fra alle departementene (KD 1,8 mrd) • Mottagere: Universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, helsesektoren • Universitets- og høyskolebygg via Statsbygg, betydelig byggevirksomhet

4. Finansiering av universiteter og høyskoler • Institusjonene er rammefinansiert, dvs. Stortingets bevilgning til den enkelte institusjon gis som én pott, og setter rammene for omfanget på institusjonenes virksomhet. • Den årlige økonomiske rammen skal dekke alle aktiviteter og målområder. • De resultatbaserte indikatorene viser hvordan departementet har kommet fram til fordeling av deler av midlene – det er ikke egne bevilgninger til bestemte formål/aktiviteter. • Det er styrets ansvar å forvalte midlene videre. Dette er ”handlingsrommet” for prioritering.

5. Finansiering av universiteter og høyskoler • Regelstyrte deler av finansieringssystemet er i hovedsak likt for alle institusjoner, statlige og private. • Rammebevilgningen per institusjon består av tre deler, en langsiktig og strategisk bevilgning (basis) og uttelling basert på resultater/insentiver knyttet til de to hovedoppgavene utdanning og forskning. • Fordeling budsjett 2014:70 pst langsiktig/strategisk bevilgning24 pst utdanningsinsentiv6 pst RBO(obs sektornivå)

6. Langsiktig og strategisk bevilgning • Ofte omtalt som Basis • I 2010 kombinerte man den gamle basiskomponenten med strategiske forskningsbevilgninger. • Langsiktig og stabil finansiering – ligger fast fra et år til neste (øker eller reduseres som følge av politiske vedtak). • Bevilgningsnivå avhenger av historisk utvikling og politiske vedtak gjennom årene, samt strategiske valg ved den enkelte institusjon

7. Utdanningsinsentivene • Indikatorer som gir uttelling: • Antall avlagte studiepoeng, seks ulike kostnadskategorier for ulike fag • Antall ut- og innreisende studenter, mer enn tre mnd opphold • Åpen budsjettramme – ikke direkte konkurranse mellom institusjonene • Faste satser for uttelling – bedre resultater gir mer penger • Vi er inne i en periode med økende studenttall • Økning 260 millioner i 2013, 227 millioner i 2014

8. Forskningsinsentivene RBO • Beregnes som en resultatbasert omfordeling mellom institusjonene • Lukket ramme 1,6 milliarder i 2014 (6 pst) • Fire indikatorer • Hver indikator har sin andel av potten • Reelt fire potter som omfordeles • Doktorgradskandidater • EUs rammeprogram for forskning • Forskningsrådet og regionale forskningsfond • Vitenskapelig publisering

9. Doktorgradskandidater • Vekt 0,3 • Fullført og bestått doktorgrad • Kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid • I tillegg: samarbeid om doktorgradsutdanning 0,2 (dvs. 120 pst. uttelling for samarbeid, men innenfor samme potten)

10. Forskningsmidler fra EU • Vekt 0,18 • Rammeprogrammet og definerte randsoneaktiviteter • Regnskapsdata • Kontantstrøm • Tas høyde for samarbeid (koordinators inn- og utbetalinger) • Egen rapport i regnskapet med detaljer ned på prosjektnivå

11. Forskningsrådet og RFF • Vekt 0,22 • Regnskapsdata • Kontantstrøm • Tas høyde for koordinators inn- og utbetalinger

12. Publiseringspoeng • Vekt 0,3 • UHRs definisjon av vitenskapelig publisering og godkjente publiseringskanaler • DBH og CRIStin • Beregnes ut fra publiseringsform, kvalitetsnivå og forfatterandeler. • Nivå 1 og nivå 2