Obligasjonsrett høst 2007 Dag 5 (10. september): Avbestilling v/ førsteamanuensis Alf Petter Høgberg

1. Obligasjonsrett høst 2007Dag 5 (10. september): Avbestillingv/ førsteamanuensis Alf Petter Høgberg

2. Innledning • Foreløpig karakteristikk av avbestillingsretten • Avgrensning mot andre grunnlag med samme eller liknende virkning • Sondringen mellom avbestilling av gjenstående ytelser og omgjøring av utførte ytelser • Erklæring som retter seg mot partenes ytelsesplikter • Mens for eksempel avbestilling og heving retter seg mot ytelsesplikter, retter ugyldighetsinnsigelser og reglene om re integra seg mot avtalen som sådan. • Hva slags ytelser er det snakk om å avbestille? • Hvem kan avbestille • Når kan avbestillingsretten benyttes? • Foreløpig om to former for avbestilling • Avbestilling mot å svare erstatning • Avbestilling uten å svare erstatning • Representerer kansellering som følge av bestemte omstendigheter ”avbestilling”. • Finnes det en regel om avbestilling?

3. Forskjeller regelutforming for ulike kontraktstyper • Det rettskildemessige grunnlag – innledning • Lov • Sedvane/kutyme • Avtale • Alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper • Rettspraksis? • Juridisk teori? • Reelle hensyn?

4. Nærmere om lov som rettskildemessig grunnlag • Særlig aktuelt i forbrukerforhold • Kjøpsloven (1988) • §52: Rett til oppfyllelse ved å kreve betaling. Avbestilling • Håndverkertjenesteloven (1989) kap. VII • § 39:Avbestillingsadgangen • § 40: Avbestillingsansvaret • Pakkereiseloven (1995) kap. 4 • § 4-1: Avbestilling uten erstatning ved force majeure • § 4-2: Avbestilling mot erstatning • § 4-3 Avbestillingsbeskyttelse ved sykdom m.v • Bustadoppføringslova (1997) • § 42: Avbestilling • § 53: Avbestilling som omfatter rett til grunn • § 54: Avbestillingsgebyr • Forbrukerkjøpsloven (2002) kap. 8 • Avbestilling før levering • Retur etter levering • Særlig om angrerettsloven • Særlig om kommisjonssloven § 51m jf, 52, og analogislutninger fra denne

5. Nærmere om sedvane/kutyme som rettskildemessig grunnlag • Innledende om kutymebegrepet • Avbestillingsrett som ”god forretningsskikk” • Begge former for avbestilling • Innledende om noen yrkesgrupper og tjenestetyper • Advokattjenester • Entreprise

6. Særlig om juridisk teori • Ettersom det har vært relativt sparsommelig med positivt gitte kilder for avbestillingsspørsmåls del, kan juridisk teori blitt tilsvarende viktigere. • Til dette kommer også at en av de mer sentrale HR-dommer ikke ble fanget opp av teorien. • Også etter at vi har fått en del sikre løsninger for typetilfeller har juridisk teori behold sin betydning. • Viser seg særlig når en kommer utenfor området for det sikre. • Hagstrøm og Krügers fremgangsmåte for å løse de usikre tilfeler er svært forskjellige. • Hagstrøm: Induksjon og deduksjon • Krüger: Kasuistikk med plassering av typetilfelle (eventuelt bruk av analogi).

7. Innledende om grensespørsmålene • Kan være problematisk å trekke grensen mellom alminnelig avbestillingsrett og tilgrensende regelsett • Oversikt over noen tilgrensende regelsett og grunnlag: • Det avtalemesssige forbehold • Tilbakekall etter reglene om re integra • Angrefrister • Bytterett • Ugyldighetsregler • Hevningsreglene (Hevning ex nunc) • Forutsetningslæren • Oppsigelsesreglene • Reglene om kreditormora • Reglene om tilbaketreden • Undersøkelse av de uklare tilgrensende grensefelter kaster lys over avbestillingsreglenes utstrekning og innhold

8. Nærmere om forholdet til det avtalemesssige forbehold • Suspensive betingelser i kontrakten vil gi (samme effekt som) en avbestillingsrett uten erstatningsplikt • Stadig vanligere med åpne bestillinger • På prøve • Deponering • Finansieringsforbehold • Forskjellen er at realkreditor ikke har et fritt valg som ved den egentlige avbestilling

9. Nærmere om forholdet til tilbakekall etter reglene om re integra • Vi kunne ha samme virkning som en avbestilling uten erstatningsplikt • Tilbakekall re integra setter imidlertid visse vilkår som ikke er forenelige med den rene avbestillingsrett • særlige grunner, ikke innrettet seg, kort tid

10. Nærmere om forholdet til angrefrister • En angrefrist vil både med hensyn til betingelser og virkningen kunne svare til en avbestillingsrett uten erstatningsplikt • Angrefrister vil imidlertid gjerne kunne gjøres gjeldende også etter at ytelsen er erlagt. • Angrefristloven • Forbrukerkjøpsloven?

11. Forholdet til ”bytterett”/”returrett” og omgjøringsrett • Svært vanlig i stadig flere bransjer • Eks.: Bokhandlere, klesbutikker, Elkjøp, IKEA • Gjøres gjeldende etter at den ene part har erklagt sin ytelse • Anses typisk å hvile på uforbindene kulanse (bokbytte) eller løfte (Elkjøp, IKEA) • Svært varierende vilkår • Kan være lovfestet: Omgjøringsrett, f.kjl. § 41

12. Nærmere om forholdet til ugyldighetsreglene • Erklæringens betydning • Prinsipiell forskjell på betingelsessiden • Ugyldighetsreglene og avbestillingskonsekvens kan ha samme virkning, nemlig at avtalen blir uten virkninger • Virkningen kan imidlertid være svært forskjellig. • Avbestilleren skal ofte betale erstatning • Dersom det er tale om erstatning, er det i regelen den ugyldighetserklæringen retter seg mot som skal svare erstatning. • Mens erstatning ved avbestilling aktualiserer den positive kontraktsinteresse, er det den negative kontraktsinteresse som aktualiseres ved ugyldighet. • Mens avbestillingen alltid retter seg mot partenes ytelser, kan ugyldighetsinnsigelsen rette seg mot andre deler av kontrakten. • For eksempel klausul om verneting, lovvalg, klausul om prosessform

13. Nærmere om forholdet til hevningsreglene • Både hevning og avbestilling betinget av erklæring • Både hevning og avbestilling retter seg mot partenes ytelsesplikter • Hevning og avbestilling kan ta sikte på ett etterfølgende erstatningsoppgjør • I dette erstatningsoppgjøret står den positive kontraktsinteresse i fokus • I avbestillingstilfeller vil den erstatningspliktige være kreditor (i forhold til den ytelse som avbestilles). I hevningstilfeller vil den erstatningspliktige være debitor (i forhold til den misligholdte ytelse som typisk foranlediger hevningen) • Hevning forutsetter som hovedregel vesentlig mislighold.

14. Nærmere om forholdet til forutsetningslæren • Både anvendelse av forutsetningslæren og avbestillingsadgangen kan medføre at partenes ytelsesplikt bortfaller. • Forutsetningslæren er særlig utviklet i norsk doktrine til å ramme forutsetninger gjort i debitorposisjon – oppfyllelse umulig, særlig byrdefullt eller farlig. • Ussings forutsetningslære rettet seg også mot forutsetninger gjort i kreditorposisjon. • Til tross for vesentlig forskjell i betingelser, vil de forhold som unntaksvis kan påberopes under forutsetningslæren i kreditorposisjon også kunne utgjøre de reelle grunner som gjør at kreditor ønsker å avbestille.

15. Nærmere om forholdet til oppsigelsesreglene • Grensen mellom oppsigelse og avbestilling av løpende ytelser er uskarp • Dersom det settes betingelser for oppsigelsesadgangen fjerner vi oss fra den regulære avbestilling

16. Nærmere om forholdet til reglene om kreditormora • Når kreditor ikke makter eller ønsker å tilrettelegge for oppfyllelse, foreligger kreditormora • En flytende overgang mot avbestillingssituasjonen hva gjelder det innholdsmessige • I tilfeller der kreditor har rett til å avbestille (med eller uten å betale erstatning) forligger utøvelse av avbestillingsrett • I tilfeller der debitor ikke har rett til å avbestille, og hvor kreditor kan fastholde, foreligger kreditormora

17. Legislative hensyn, reelle hensyn • Forholdet mellom legislative hensyn og reelle hensyn • Hensynenes betydning • Forholdet mellom de to former for avbestilling og de underliggende hensyn • Oversikt over de enkelte hensyn • Hensynet til partenes interesser • Hensynet til forutberegnelighet, sikkerhet og stabilitet • Hensynet til klarhet, enkelthet og effektivitet • Hensynet til kontrakten som risikofordelende instrument • Hensynet til samfunnsmessig ressursutnyttelse • Hensynet til likhet mellom partene • Hensynet til forretningslivets behov for profitt • Hensynet til beskyttelse av partenes berettigede forventninger • Hensyn til ikke-økonomsiske interesser

18. Generelt om avbestillingsrett uten erstatningsplikt • Kan følge av avtalen selv. • Kan følge av god kutyme innenfor visse kontraktstyper, jf. kasuistikk avslutningsvis. • Kan følge av allmenne regler – hviler på en særlig begrunnelse • Det dreier seg særlig om ulike former for personlig behandling • Lege, tannlege, frisør, hudpleier, fysioterapeut, psykolog • Årsaken til avbestilling i disse tilfeller kan være av svært personlig art. Varsel om disse forhold kan ikke kreves. • Dersom det ikke var rett til avbestilling ville det bare stå et pengekrav fraopprinnelige tjenesteyter tilbake.

19. Oppstilling av en alminnelig regel om avbestillingsrett • Dersom det ikke finnes et særlig grunnlag for avbestillingsrett, kan den da søkes i alminnelige regler? • En betingelse at det i så fall skal svares erstatning. • Den negative kontraktsinteresse er ikke tilstrekkelig. • Forretninger kan ikke baserer på å få dekket kostnader og tap. • Heller ikke den positive kontraktsinteresse er nødvendigvis tilstrekkelig. • Kontrakter har i alminnelighet en rekke funksjoner utover å skape grunnlag for profitt på kort sikt. • Jf. hensynene nevnt ovenfor. • Hagstrøm anvender kjøpsretten som mønsterfelt kjøpslovens § 52 som en type mønsterbestemmelse. • ”Det synes naturlig å anvende tilsvarende prinsipp som det § 52 (2) bygger på, ved spørsmål om andre standardiserte ytelser…” (s. 238).

20. Nærmere om kjøpsloven § 52 • Det følger (motsetningsvis) av § 52.1.1 ledd at selger som utgangspunkt kan motsette seg kjøpers avbestilling. • Av annet ledd fremgår det at kjøper ved tilvirkningskjøp kan avbestille kjøpet ” med mindre avbrudd ville føre med seg betydelig ulempe for ham eller risiko for at han ikke får erstattet tap som avbestillingen medfører”, med alminnelig plikt til erstatningsutmåling. • De fellesnordiske forarbeider (1984): • Sysselsettingsproblemer • Investeringer • Referansearbeide eller lignende • Unntak for risiko: Kjøper kan neppe betale erstatning

21. Nærmere om slutningen fra kjl. § 52 til en alminnelig regel om avbestilling • Argumenter for en slutning til en alminnelig regel etter analogi med kjl. § 52: • ”Sterk rettspolitisk begrunnelse” • Retten til avbestilling er eller lite avklart • Argumenter mot en slutning til en alminnelig regel etter analogi med kjl. § 52: • En rekke forbrukerregler gjør det rimelig å analogisere fra disse på forbrukerområdet generelt • En rekke avvikende felter også mellom private. Er kasuistikk og analogi vel så nærliggende. • Kontraktsforhold er forskjellige

22. Erstatningsplikt – innledning • Innledning • Tre muligheter: Ingen erstatning, full erstatning eller gradert erstatning? • Utgangspunkt: Alminnelige utmålingsprinsipper • Positive eller negative kontraktsinteresse? • Compensatioprinsippet • Subtraksjonsmetode eller addisjonsmetode? • Fradrag for faktisk oppnådd dekningskontrahering? • Plikt til dekningssalg?

23. Compensatioprinsippet • Fradrag for debitors fordeler vunnet ved avbestillingen • Sparte utgifter • Redskap • Arbeidsfolk • Materiale • Økte inntekter • Alternativ anvendelse • Det er nettotapet som skal dekkes – det skal betales for faktisk utført arbeid • Tidlig avbestilling - sen avbestilling

24. Subtraksjonsmetoden/differansemetoden/nettometoden/ • Det tas utgangspunkt i den kontraktsmessige sum. • Det gjøres fradag for de besparelser avbestillingen representerer • Ved tvil har realkreditor bevisbyrden.

25. Addisjonsmetoden/bruttometoden • Det tar utgangspunkt i de omkostninger kontraktsforholdet faktisk har påført realdebitor, og gis deretter et påslag for fortjenesten • Ved tvil om tapspostene har realdebitor risikoen

26. Valget mellom subtraksjonsmetoden og addisjonsmetoden • Kan tenkes å variere fra kontraktsforhold til kontraktsforhold • Ettersom kjøpslovens regelverk har en tendens til å tjene som mønster, har dette særlig interesse • Spørsmål om fremgangsmåte løses verken i lovteksten eller forarbeidene. • Forarbeidene forutsetter at valget ikke har betydning • Det finnes ikke avgjørende rettspraksis • I juridisk teori legges det til grunn at reelle hensyn taler for subtraksjonsmetoden og mot addisjonsmetoden • Subtraksjonsmetoden er i best overensstemmelse med alminnelige prinsipper • Addisjonsmetoden favoriserer den avbestillende part gjennom plassering bevisbyrde for utgifter og fortjeneste. En slik favorisering følger ikke av kjl. § 52.

27. Særlig om dekningsbidrag/”overhead” og tapt omsetning • Et særlig problem for avbestillingstilfellene er de utgifter. Ikke løst i rettspraksis. Antatt at dette langt på vei skal dekkes. • Tapt omsetning kan gi ringvirkninger • I Rt 2003 side 486 (Block Watne-dommen) medførte avbestillingen tapt omsetningsvolum fordi entreprenøren ville kunnet utvide virksomheten, fant Høyesteretts flertall at det forelå et erstatningsberettigende fortjenestetap. Dette tapet ble funnet å være en rimelig følge av avbestillingen. Dissens 4-1

28. Om tapsbegrensningsplikten og dens omfang • Følger av alminnelige tapsutmålingsprinsipper • Særlig fremhevet i forarbeidene til kjøpsloven § 52 • Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 106 • Tapsbegrensningsplikten er begrenset • Plikt til nedskjæring og permittering av ansatte? • Neppe – Forarbeidene til §52 (2) angir sysselsettingvansker som en grunn til å motsette seg avbestilling. Løsning støttes av reelle hensyn og juridisk teori. • Mulig i tilfeller der de ansatte er hentet inn for den enkelte kontrakt, samt i tilfeller der man står ovenfor en vedvarende endring i etterspørselen. • ND 1976 s. 298 (Aker Reksten)

29. Variasjoner og tilgrensende regler - kasuistikk • Oversikt over noen utvalgte kontraktstyper • Kjøp av løsøre • Forbrukerkjøp • Kjøp av fast eiendom • Håndverkertjenester • Arbeidsforhold • Entreprise • Mellommannskontrakter • Tjeneste og oppdragskontrakter • Transport- og befraktningskontrakter • Husleiekontrakter

30. Forbrukerkjøp • Både regler om avbestilling (§ 41) og retur (42) 41.Avbestilling før levering 1        Avbestiller forbrukeren tingen før levering, kan selgeren ikke fastholde kjøpet og kreve betaling. Hvis ikke noe annet følger av avtalen, kan selgeren i stedet kreve erstatning for tap som er en følge av avbestillingen.        Partene kan avtale en normalerstatning ved avbestilling (avbestillingsgebyr). Normalerstatningen kan ikke settes høyere enn det erstatning etter kapittel 11 normalt kan forventes å utgjøre.        Hvis det ikke er avtalt avbestillingsgebyr, utmåles erstatningen etter reglene i kapittel 11. • Avbestillingsrett kombinert med erstatningsplikt • Returretten i § 43 har begrenset betydning.

31. Kjøp av fast eiendom • Avhendingslovens §5-2 første ledd: • ”Seljaren kan halde fast ved avtala og krevje at kjøparen betaler kjøpesummen. Dette gjeld likevel ikkje så lenge betaling vert hindra av stans i betalingsformidlinga eller andre omstende utanfor kjøparens kontroll og som kjøparen ikkje kan overvinne. Har seljaren ikkje gitt skøyte eller overlate bruken av eigedomen til kjøparen, taper seljaren retten til å krevje oppfylling om seljaren ventar urimeleg lenge med å setje fram kravet.” • I utgangspunktet ingen avbestillingsrett. • Foreligger avbestillingsrett etter siste punktum? • Rettsvirkning er som avbestilling uten erstatning, men regelen hviler på betingelser som gjør at vi står ovenfor noe annet enn en regulær bestemmelse om avbestiling

32. Håndtverkertjenester • Følger opp kjøpslovens prinsipp • Adgang til hel eller delvis avbestilling • Avbestillingsadgang mot erstatning

33. Arbeidsforhold • Oppsigelse atskiller seg fra ordinær avbestilling på både betingelsessiden og rettsvirkningssiden. På betingelsessiden setter stillingsvernet (aml §15-7) begrensninger, på virkningssiden er det en tidsmessig forskjell: • Aml §15-3 første ledd første punktum: • Hvis ikke annet er skriftlig avtalt 1 eller fastsatt i tariffavtale, 2 gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. • Liknende begrensning ved avskjed.

34. Entrepriseforhold • Avbestillingsrett gjerne regulert i en versjon av Norsk Standards kontraksformularer • Etablert oppfatning at byggherren har naturalavbestillingsrett mot å svare erstatning for den positive kontraktsinteresse (følger altså det alminnelige prinsipp).

35. Mellommannsforhold • Situasjon: Hovedmannen vil bringe forholdet til opphør før utløpet av avtalt (eller alminnelig) oppsigelsesfrist, før avtaleperiodens utløp eller før fullført prosjekt. • Hovedregel er at både hovedmannen og mellommannen vilkårlig kan bringe oppdraget til opphør ved oppsigelse når ikke annet fremgår, jf. kml §§ 46, agenturlovens § 25 • Særlige erstatningsregler – goodwill, etterprovisjon mv.

36. Tjeneste og oppdragskontrakter • Mangeslungen gruppe • Gjenstandsbaserte oppdrag • Avbestillingsadgang mot erstatningsplikt • Behandlingsoppdrag • Avbestillingsadgang uten erstatningsplikt • En del profesjnsoppdrag, herunder advokattjenester, kan avbestilles uten • Ulike konsulentoppdrag • Avbestillingsadgang ex nunc med ansvar for positiv kontraktsinteresse • Kunstneriske oppdrag • Noe usikkert. Muligens avbestillingsoppdrag med erstatningsplikt. Ikke sjelden avtaleregulert ved konkurransebaserte oppdrag.

37. Transport- og befraktningskontrakter • Personbefordring som hovedregel avbestillbar uten erstatningsplikt, men kombineres gjerne med et gebyr. (Det opereres imidlertid med rimelige billetter som fraviker fra denne regel innenfor enkelte bransjer.) • Ved befordring av gjenstander er det en tendens til å godta avbestilling mot positiv kontraktsinteresse.

38. Husleieforhold • Oppsigelsesregler trer i stedet for regulære avbestillingsregler. Kan dog være aktuelt med avbestilling i tilfeller hvor det er avtalt leie for et bestemt tidsrom for å komme klar av oppsigelsesvernet.

39. Særlig om pakkereiser • To-trinns avbestillingsadgang: Med og uten vederlag • Uten vederlag ved force majeure • Ellers avbestilling mot ”passende avbestillingsgebyr” • Plikt til å tilby avbestillingsbeskyttelse

40. Bustadoppføringslova • Avbestilling mot vederlag – positiv kontraktsinteresse • En form for kvalifisert avbestilling der retten til erstatning faller bort på nærmere angitte vilkår knyttet til kontrollkriteriet. • Gjelder dog ikke når avbestilling gjelder rett til grunn.

41. Avslutning – har vi en alminnelig regel om avbestilling dannet med utgangspunkt i prinsippet i kjøpsloven § 52? • Langt på vei et spørsmål om metodisk program. • Muligens burde de to varianter vært kombinert • Prinsippet i § 52, kan med fordel presiseres – med utgangspunkt i øvrige kontraktsrettslige regler