1 / 16

Hvilken funksjon vil Den norske kirke ha i samfunnet i neste generasjon?

Hvilken funksjon vil Den norske kirke ha i samfunnet i neste generasjon?. Pål Repstad Universitetet i Agder Mars 2019. Fra framtidsanalyse til etterpåklokskap. Eksempler på trender. Sekularisering Individualisering Pluralisering Medialisering Polarisering Politisering Feminisering

nmackin
Download Presentation

Hvilken funksjon vil Den norske kirke ha i samfunnet i neste generasjon?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hvilken funksjon vil Den norske kirke ha i samfunnet i neste generasjon? Pål Repstad Universitetet i Agder Mars 2019

  2. Fra framtidsanalyse til etterpåklokskap

  3. Eksempler på trender • Sekularisering • Individualisering • Pluralisering • Medialisering • Polarisering • Politisering • Feminisering • Globalisering • Estetisering • Sakralisering (nye «helligdommer»)

  4. Vil individualiseringen fortsette? • Sterk trend i nyere tid fra tradisjon til individuelle valg på livssynsfeltet • Sosiologens perspektiv: Folk preges fremdeles av sosiale omgivelser! Mindre av lokal tradisjon, men mer av media og kommersielle krefter • Svakere religiøs sosialisering, valgfrihet viktig verdi, mer sosial og geografisk mobilitet, flere livssyn tilgjengelige, autoritetsskepsis • Ved samfunnsmessig omtrent samme rammer som nå i Norge, vil trolig individualiseringen fortsette • Men noen som reagerer mot utviklingen, kan tenkes å søke fellesskap i kristne minoriteter • En kan også tenke seg at majoritetskirken, Den norske kirke, holder oppe medlemstallet sånn noenlunde som et uenighetsfellesskap • Individualiseringen har grenser: Stadig høy oppslutning om kirkelige ritualer, og mye individuell utforming av egen religion skjer i kritisk dialog med tradisjonen

  5. Vil sekulariseringen fortsette? • Religiøs individualisering kan tenkes uten at det nødvendigvis medfører sekularisering. Men trolig vil religionen samlet sett svekkes når organisering mangler Norge over tid: • klar sekularisering på samfunnsnivå (stat-kirke, skole, kulturliv mm.) • til dels «indre sekularisering» (mer dennesidig, mer opplevelsesorientert, mindre dogmefokus, praktiske, rasjonelle strategier) • en viss sekularisering på individnivå (færre kirkebesøk, lavere oppslutning om kirkelige ritualer, svakere religiøs sosialisering)

  6. Betyr mangfold polarisering? • Kan skje særlig hvis religiøse skillelinjer faller sammen med etniske, politiske eller andre skillelinjer Det finnes motkrefter mot religiøs polarisering: • Kontakt på ledernivå: Norges kristne råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn • Lokale arenaer for religions- og livssynsdialog • Media og skole støtter tolerant og dialogorientert religion – men medier kan samtidig skape polarisering ved å vektlegge konflikthendelser • En undersøkelse viser mye lokal omsorg for flyktninger og asylsøkere, og ingen støtte til regjeringens restriktive asylpolitikk (Repstad i Kirke og kultur 2016/4)

  7. Mangfold og polarisering, forts. • Norge er det eneste europeiske land der aktive kristne er mindre fremmedfiendtlige enn «kultukristne» og omtrent på nivå med sekulære (Pew Research Center 2018) • Barn av innvandrere fra alle nasjoner viser sterk oppgang sammenliknet med foreldrene mht. utdanningsnivå, arbeid og lønnsnivå (Are Skeie Henriksen) • Innvandrere har gjennomgående høy oppslutning om samme verdier som nordmenn: personlig frihet, ytringsfrihet, demokrati, likhet for loven, økonomisk og sosial likhet (det siste høyere enn etnisk norske). Lavere oppslutning om respekt for homofile (Kilder: Integreringsbaromteret, Bushra Ishaq: Hvem snakker for oss (2017))

  8. Estetisering av religion • Estetisering = det som appellerer til sansene (ikke nødvendigvis «det vakre») • Estetikk kan støtte opp om dogmatikk (f.eks.dogmatisk tunge salmer), men i praksis vil ofte fortellinger, musikk, kunst og annet være mangetydige fenomener som legger til rette for religiøs individualisering • «Konfirmantene lærer færre bud og tenner flere lys» • Estetikk kan brukes til å forsterke konflikter (karikaturer mm.), men i norsk religiøst liv bidrar estetiseringen i hovedsak til et mer dialogorientert religiøst liv

  9. Forskning om estetiseringvedUniversitetet I Agder

  10. Tre scenarier for 2035 – tre «pedagogiske karikaturer» • «Business as usual» • Minoritetskirken • Nasjonalistkirken

  11. Rundt 2035: «Business as usual» • Det norske samfunn er ikke så ulikt dagens Norge • Kirkelandskapet nokså likt, noe nedgang i medlemstall, men økning i bruken av kirkene som kulturarenaer • Vitalisering av enkelte frikirker gjennom annen- og tredjegenerasjons innvandrere • Fredelig sameksistens mellom tros- og livssynssamfunn • Stadig noe kritikk av konservativ islam og kristendom i mediene • Noen spenninger internt i trossamfunnene mellom konservative og mer liberale grupper, men ikke større enn at få melder seg inn eller ut • Usikkerhetsmoment: Økologiske kriser

  12. Rundt 2035: Minoritetskirken • Reaksjon på en fase med etisk liberalisering • Sterkere konservativ dominans i det meste av landet • Kirkelig kritikk av liberale strømninger i samlivsetikk og bioetikk, mindre bredt sosialetisk engasjement • Mer isolasjon fra storsamfunnet

  13. Rundt 2035: Nasjonalistkirken • Internasjonale konflikter har skapt utrygghet • Større oppslutning om restriktiv innvandringspolitikk • Kirken mer nasjonalistisk og anti-muslimsk, kirkene uttrykk for «norske verdier» • Mange venstreorienterte har gitt opp kirken

  14. Kirkelig arbeid kan gjøre en forskjell! • Samlet sett peker pilene nedover, men det er store lokale og menighetsmessige variasjoner • Disse variasjonene har mye med varierende kristen sosialisering å gjøre, men er også resultat av planmessig kristen innsats (bl a trosopplæring) • Ritualer og diakoni er viktige kontaktpunkter mellom kirke og folk • Barnenattverd som eksempel: et mer inkluderende rituale

More Related