STRAFFERETT - høst 2012 - PowerPoint PPT Presentation

strafferett h st 2012 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
STRAFFERETT - høst 2012 PowerPoint Presentation
Download Presentation
STRAFFERETT - høst 2012

play fullscreen
1 / 516
STRAFFERETT - høst 2012
285 Views
Download Presentation
nell
Download Presentation

STRAFFERETT - høst 2012

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. STRAFFERETT - høst 2012 Jo Stigen, UiO Disposisjonen kan bli endret på noen punkter underveis i forelesningene

  2. GENERELT OM STRAFF • Hva er straff? ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde” (Andenæs i 1976, Rt. 1977 s. 1207)

  3. Påført av staten - ikke private sanksjoner, - konvensjonalbøter i kontrakt • ”straff” for medlemmer i foreninger

  4. For en begått lovovertredelse • Ikke inngrep for å avverge: • Tvangsinnleggelse • Isolering av smittet • Drukkenskapsarrest • Varetektsfengsling

  5. Et tilsiktet onde - Skiller straffen fra erstatning (men likheter) - Ikke barnevernstiltak (arbeidsskole/u.fengsel) - Ikke tvangsinnleggelse - Skal vise samfunnets misbilligelse - I dag fremheves behandlingsformålet

  6. Straffebegrepet i Grl. § 96 vs. folkeretten • Handlingsregler vs. sanksjonsregler • Straffebudenes oppbygging: ”den som … straffes” • Er straff et kulturelt betinget fenomen - i så fall hvordan? • Et lands strafferett forteller noe om landet

  7. ”Vi behøver blot at vide, at Tyveri af en hest og Forurensning af Drikkevand er de største Forbrydelser i Arabien, for ligesom i et Glimt at se det hele Samfunds Liv og Forhold for os.” (Den danske riksadvokat Goll i 1940.)

  8. STRAFFENS FORMÅL • Hvordan kan straff forsvares? • Absolutte strafferettsteorier: Rettferdighet (gjengjeldelse/soning); Moseloven • Relative strafferettsteorier: Straffens nytte (indirekte gjengjeldelse..) • Grunnleggende prinsipp: straffverdighet

  9. Straff som styringsmiddel • Reglenes autoritet i seg selv er ikke nok • Belønninger og sanksjoner trengs • Alternativer til straff?

  10. Ot.prp. Nr. 90 (2003-2003): • Gjengjeldelse kan ikke være straffens formål • Straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse - prevensjon - som sitt formål. Prevensjonsformålet er dobbelt: å forebygge uønsket atferd og å forebygge sosial uro i kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje.

  11. Tankegods kan hentes fra den internasjonale strafferetten: • Preventiv effekt? • Fred og forsoning • Historieskriving – sannhet • Gjenopprette en rettsstat • Verdenssamfunnets perspektiv

  12. Hvem bestemmer hva som skal være straffbart? - Grl. § 96  Stortinget (§ 76) - Nykriminalisering - Avkriminalisering

  13. Betydningen av et samfunns politiske utvikling - Dagens forbrytere – morgendagens helter? • Religions- og sedelighetsforbrytelser, moral - Eks. forbudet mot homofili (opph. 1972)

  14. Norge kan ha en folkerettslig forpliktelse til å straffe - menneskerettigheter - internasjonal strafferett

  15. STRAFFENS VIRKNINGER • Almenprevensjon vs. individualprevensjon • Avskrekking (før: offentlige henrettelser) • Kost- og nyttevurdering • Holdningsskaping (moralpåvirkning); promillekjøring..

  16. Lar vi oss påvirke av straffetrusselen? • Varierer det mellom ulike forbrytelsestyper? • Hva med andre faktorer som påvirker atferden?

  17. Determinisme • Erfaring fra ekstremsituasjoner: • Tyskerne arresterte hele det danske politikorps (”Syv mnd. uden politi”) • Etter naturkatastrofer

  18. Straffens strenghet • Eks. narkotikasmugling • Oppdagelsesrisikoen • Eks. promillekjøring (Engelsk studie) • Variasjoner mellom ulike persongrupper

  19. Individualprevensjon • Avskrekking vs. forbedring (skille 60-årene) • Blir man et ”bedre” menneske etter straff? • Raskolnikov i ”Forbrytelse og straff”

  20. Straffens betydning for ofrene (Baneheia..) • Fred og forsoning • Mentalhygiene for samfunnet • Eks. rettsoppgjørene i Norge etter krigen • Straffen er et signal fra samfunnet

  21. BESLEKTEDE VITENSKAPER • Strafferett • Kriminologi (omfang, årsaker mm.) • Rettssosiologi (hvordan påvirker rettsreglene oss?) - Begrepet ”kriminalvitenskap”

  22. KRIMINALITETENS ÅRSAKER • Miljøfaktorer • Mentale avvik (intelligens, psykopati) • Rusmidler • Kjønnsforskjeller? • Ledighets- og vanekriminalitet • Ungdomskriminalitet

  23. FAGETS STRUKTUR • Alminnelig strafferett • Ansvarslæren • Reaksjonslæren • Fullbyrdelseslæren 

  24. Ansvarslæren • Om systematikken med fire straffbarhetsvilkår • Reaksjonslæren • Reaksjonsformer • Kombinasjon av reaksjonsformer • Strafferammer og –utmåling • Fullbyrdelseslæren

  25. Forholdet til spesiell strafferett • Forholdet til straffeprosessen • Undervisningen – læringskilder

  26. Læringskrav: • God forståelse av de særegne metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud • God forståelse av ansvarslæren og reaksjonslæren.

  27. God forståelse av hovedvilkårene for straff • lovstridig handling • fravær av straffrihetsgrunner • subjektiv skyld • personlige forutsetninger for straff - Kjennskap til teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger, fullbyrdelseslæren og til straffelovgivningens virkeområde i tid og rom

  28. STRAFFELOVEN 1902 - 2005 • 1885: Straffelovkommisjonen (Getz) • 1980: Ny kommisjon (Bratholm) • 1983: NOU (Str.lovgivningen under omforming) • 1992: NOU (Ny straffelov – alm. Bestemmelser) • 1994: Ny kommisjon (Høgtveit) • 2002: Innstilling til ny lov

  29. Forholdet til spesiallovgivningen • Straffelovens oppbygging • Del I – alminnelig del; del II – forbrytelser; del III - forseelser • Forbrytelser vs. forseelser

  30. Straffeloven § 1: ”Denne Lovs første Del finder, forsaavidt intet modsat er bestemt, Anvendelse paa alle strafbare Handlinger.

  31. Strl. § 2: De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs anden Del, er Forbrydelser. Hvor intet modsat er bestemt, gjælder det samme om de strafbare Handlinger, som omhandles i andre Love… De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs tredje Del, er Forseelser; ligesaa de, som omhandles i andre Love, forsaavidt de ikke ifølge det ovenstaaende er Forbrydelser.

  32. Straffeloven av 2005 • Når trer den i kraft? 2017?

  33. NORSK STRAFFERETT OG FOLKERETTEN Strl. § 1 annet ledd: ”Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig”

  34. Sammenlikn med presumsjonsprinsippet • ”Sektormonisme” • Folkeretten har forrang ved motstrid • Tidligere bestemmelse bare beregnet på spørsmål om immunitet – nå generell regel

  35. menneskerettigheter • internasjonal strafferett • jurisdiksjon og immunitet

  36. Konvensjoner begrenser Norges frihet: • EMK art 3/SP art 7 – forbyr ”umenneskelig eller nedverdigende straff” • Prohibition oftorture No one shall be subjected to torture or to inhuman or degrading treatment or punishment.

  37. Tilleggsprotokoll nr. 6 til EMK – forbyr dødsstraff • EMK art. 6/SP art 10 – minstekrav til behandling av domfelt

  38. EMK art 7/SP art 15 – forbyr tilbakevirkning Art 7. No punishmentwithoutlaw 1. No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omission which did not constitute a criminal offence under national or international law at the time when it was committed. Nor shall a heavier penalty be imposed than the one that was applicable at the time the criminal offence was committed.

  39. EMD tolkning av art. 7: Straffebudet må ha et presisjonsnivå som gir forutberegnelighet

  40. EMK art 6/SP art 14 – uskyldspresumsjon Art. 6. Right to a fair trial Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law.

  41. STRAFFERETTENS METODE • Gjelder en egen metode? • Legalitetsprinsippet – Grl. § 96 • Formell norsk lov; Grl. § 76 flg. • Krav til klar utforming (også EMK art 7)

  42. Strafferettens viktigste rettskilder: • Lovteksten • Forarbeider • Rettspraksis • Reelle hensyn • Folkerett

  43. Avveie rettskildene – har ordlyden forrang? • Uskyldspresumsjonen

  44. Tolkning av straffebud - Krav om klar lovhjemmel - Innskrenkende tolkning - Utvidende og analogisk tolkning

  45. DE FIRE STRAFFBARHETSVILKÅRENE 1. Handlingen må rammes av et straffebud 2. Ingen straffrihetsgrunn 3. Skyld 4. Strafferettslig tilregnelighet Begrunnelser: • Forutberegnelighet • Den som skal straffes, må kunne bebreides

  46. PROSESSUELLE BETINGELSER FOR BEHANDLING VED EN GITT DOMSTOL • Jurisdiksjon • Immunitet • Foreldelse eller annen bortfallsgrunn • Påtale

  47. Bevisbyrden for vilkårene • Påtalemyndigheten har bevisbyrden • Ved tvil om faktum – frifinnelse • Ikke lovfestet, men uomtvistet • EMK art 6; SP art 14

  48. Begrunnelse: ”Bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt” • Tvil ved alle de fire straffbarhetsvilkårene • Annerledes ved tvil om f.eks. foreldelse, jurisdiksjon • Da er det ikke snakk om å dømme en uskyldig

  49. DEN STRAFFBARE HANDLINGEN (lovskravet) • Grl. § 96: Ingen kan dømmes uten etter lov • Atferd = handling eller unnlatelse • Bruker gjerne bare ”handling”

  50. Skadedelikter Strl. § 233: • ”Den som forvolder en annens død straffes med fengsel i minst 6 år”