1 / 18

BRUKERMEDVIRKNING

BRUKERMEDVIRKNING. Definisjon: ” Brukermedvirkning er når brukere eller brukerrepresentanter går i dialog med tjenesteytere og på lik fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert på egne/og eller andres erfaringer, for å løse ulike oppgaver. ” (FFO). BRUKERMEDVIRKNING.

necia
Download Presentation

BRUKERMEDVIRKNING

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BRUKERMEDVIRKNING • Definisjon: ”Brukermedvirkning er når brukere eller brukerrepresentanter går i dialog med tjenesteytere og på lik fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert på egne/og eller andres erfaringer, for å løse ulike oppgaver.” (FFO)

  2. BRUKERMEDVIRKNING • Brukermedvirkning er hjemlet i bla: • Pasientrettighetsloven • Helsepersonelloven • Rehabiliteringsforskriften • Lov om psykisk helse Disse rettighetene er like mye moralske rettigheter som juridiske.

  3. BRUKERMEDVIRKNING PÅ POLITISK/SYSTEMNIVÅ • I St.meld.nr.40, side 263 står det: • ”Brukermedvirkning på systemnivå har ofte to formål. Brukerne har ut fra demokratiske prinsipper, krav på god informasjon og på å bli hørt i saker som angår dem. • ”Brukermedvirkning skal gi kommunene, fylkeskommunene og stat muligheter til å kvalitetssikre sin virksomhet ved å få tilført kunnskap om hvordan brukerne opplever dagens situasjon eller tilbud.”

  4. BRUKERMEDVIRKNING PÅ TJENESTENIVÅ • Her foregår brukermedvirkning i relasjon mellom brukerrepresentanter og helse- og sosialarbeidere som samarbeider om utvikling av tjenestene

  5. BRUKERMEDVIRKNING PÅ INDIVIDNIVÅ • I relasjon mellom den enkelte bruker og helse-og sosialarbeider • Helsestasjon • Fastlege • Sosialtjeneste • Hjemmetjeneste • Kan også skje via/ med en likemann. Likemann = en som hjelper en annen frivillig og uten lønn og som oftest er/har vært i liknende situasjon selv. ”En som, vet hvor skoen trykker” • Pårørende kan også medvirke på vegne av bruker • Det innebærer å være aktivt med i utforming og gjennomføring av egen prosess; ”pilot i eget prosjekt”

  6. HVA FREMMER BRUKERMEDVIRKNING? • Holdningen vi møter brukere og pårørende med er avgjørende for deres opplevelse av medvirkning • Det handler om å gå i dialog, være på ”like fot” • Ikke lenger betrakte den hjelpetrengende som en mottaker av tjenester, men som en aktiv deltager • Dialog handler om å anerkjenne hverandres kompetanse • Sentralt er å formidle respekt, interesse for den andre og vilje til å forstå

  7. HVA FREMMER BRUKERMEDVIRKNING? • Være bevisst på egen maktposisjon • Ha en profesjonell holdning  bruker er hovedperson • Skape en god relasjon  trygghet og likeverdighet • Først FÅ informasjon og lytte til den andre, deretter GI informasjon • Beslutninger tas i fellesskap; der brukers kompetanse og fagpersonens kompetanse er likeverdige bidrag

  8. HVA KAN PÅVIRKE BRUKERMEDVIRKNING? • Ulikforståelsehos de involverte • Pårørende • Ressurserhosbrukeroghoskommunen • Kompetanse • Tid • Holdninger • Lover/regeler/prosedyrer • Kultur/tro • Kommunikasjonsevner • Alder

  9. BRUKERINNFLYTELSE • ”Hver enkelt bruker kan kreve innflytelse på alle beslutninger ogbeslutningsprosesser som angår han/ henne, både som enkelt individ og somgruppe.” (Torbjørn Hodne)

  10. MESTRING • ”Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre» (Vifladt og Hopen)

  11. MESTRING • Hva legger vi i ordet mestring? • Det å oppleve seg som dugelig • Styrke sterke sider • Gjenvinne styring over eget liv • Oppnå best mulig funksjonsnivå • Vedlikehold av funksjoner • Oppleve livskvalitet • Bevisstgjøring av mestring

  12. PAUSE!

  13. Diskusjon • Hva er utfordrende med brukermedvirkning? • Hva må til for å lykkes med brukermedvirkning?

  14. Case 2 • Olga Pettersen, 79 år, bor med ektefelle i enebolig. To sønner bor i samme by. Har jobbet som lærer i historie. Vært glad i å strikke , spille piano i menigheten og lage mat. Hun har hofteartrose, nedsatt bevegelse i en skulder etter brudd i fjor. Har siste året sluttet å bake, og lager middag bare en sjelden gang. Har ikke strikket eller spilt piano etter armbruddet. Hun sitter nå mye og ser tv og hører på lydbok. • Søker om hjelp til dusj.

  15. Case 3 • Maren, 88. Bor alene i stor enebolig. Artrose i bena, leddgikt. Lårhalsbrudd for 1 år siden med delvis mislykket operasjon. Liker å jobbe i hagen. Lite sosialt nettverk. Familien mener hun sliter seg ut på å gjøre alt selv. De bor i andre byer. • Mål: Ønsker å fortsette å bo hjemme og klare seg uten hjelp.

  16. Praktisk trening • Opp fra gulv • Hjelpe en opp fra gulvet

  17. Kilder og ressurser • Opplæringspakken rehabilitering, samarbeidsprosjekt mellom Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Sogndalen og Hovedundervisningssykehjemmet • FFO.no; Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon • Lovdata.no • Odin.no

  18. Kilder og ressurser • Mental Helse; mentalhelse.no • Blindeforbundet, blindeforbundet.no • Norges Handicapforbund; nhf.no • St.meld. nr. 40 (2002-2003); Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne

More Related