1 / 26

29.3. Bondesamfunnet i Norge 1500-1814

29.3. Bondesamfunnet i Norge 1500-1814. Alt foregikk i bondesamfunnet. Produksjon, foredling og vedlikehold, matlaging, renhold, opplæring av barn og unge, omsorg for gamle og syke Mye var pålagt lokalsamfunnene fra gammelt: Rettsstell – bygdetingene Forsvar Fattigomsorg

nat
Download Presentation

29.3. Bondesamfunnet i Norge 1500-1814

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. 29.3. Bondesamfunnet i Norge 1500-1814

  2. Alt foregikk i bondesamfunnet • Produksjon, foredling og vedlikehold, matlaging, renhold, opplæring av barn og unge, omsorg for gamle og syke • Mye var pålagt lokalsamfunnene fra gammelt: • Rettsstell – bygdetingene • Forsvar • Fattigomsorg • Vedlikehold av kirker, veier og bruer • Mye kom til: • Flere soldater og matroser til krigene • Postvesen 1647 m. ”postbønder” • Skyssplikt regulert fra 1647 • Skole 1739/41

  3. Bøndene sterkt involvert i forvaltningen av lokalsamfunn • Lensmannen: en bonde som hjalp fogden lokalt • Bygdetingene med lagrettemennene – mer enn bare rettsvesen – mange forvaltningsoppgaver. • På 1700-tallet: fattigkommisjoner/skolekommisjoner der bønder satt sammen med presten

  4. Protester mot nye krav • 1500: ”Vi siger hardt nei til denne skatt” • 1600: protester mot fogders misbruk • 1700: protestene mot ekstraskatten og Lofthusreisinga. Klageferder til København • Viser en politisk bevissthet i bondesamfunnet.

  5. Folkeveksten forgikk i bondesamfunnet. 90% bodde her • 1520: 150 000 (basert på 22 500 gårder x 6 personer pr. husstand + bybefolkning) • 1660: 440 000 (basert på manntall) • 1769 723 000 (basert på numerisk folketelling) • 1801: 880 000 (basert på nominativ folketelling) • Veksten ujevnt geografisk fordelt: mellom 1665-1769 stagnasjon på Vestlandet, fortsatt vekst på Østlandet. Dyrvik s. 98: Kan skyldes kystungdoms utvandring til Holland og utskrivning til flåten

  6. 1500-1660 Nok jord å ta av: • Attrydding av ødegårder • Nyrydding • Bruksdeling av gårder som var store nok for flere familier

  7. For videre vekst etter 1660 - Nye familier måtte ha et levebrød for å etablere seg Mulig hvis gårdsdrift ble kombinert med fiske, skogsarbeid, arbeid for verk og gruver, eller skipsfart. Flere mindre jordbruksenheter etableres: På Østlandet – husmannsvesen, lite gårddeling På Vestlandet – gårddeling, færre husmenn – en mer egalitær løsning

  8. Nord-vest Høy giftermålsalder: - over 23 år for kvinner snitt 26 år for kvinner snitt 28 år for menn ved førstegangs ekteskap ung arbeidskraft - tjenere Gjengifte Ekteskap forutsetter eget levebrød 10% av kvinnene blir aldri gift John Hajnal: "Two Kinds of preindustrial household formation systems", 1982 Sør-Øst Lav giftermålsalder - under 23 år for kvinnene gjerne tenåringsbruder høyere alder for menn ung arbeidskraft - unge par som flytter inn i den eldre generasjons hushold Ikke gjengifte Ekteskap forutsetter ikke eget levebrød Alle kvinner blir gift Norge tilhører det vesteuropeiske giftermålsmønsteret

  9. Husholdsstruktur • Gjennomsnittelig giftermålsalder ved førstegangs ekteskap • - kvinner 26-28 år • - menn 28-30 år • Gjennomsnittelig barnetall pr. kvinne: 6 • Spedbarnsdødelighet mellom 15 og 30% • Også høy barnedødelighet. • Av en barneflokk på seks,vokste kanskje tre opp • Vanlig å være i tjeneste fra 14 års alder til en giftet seg, også for gårdbrukerbarn

  10. Dødeligheten går ned Det demografiske regimet i tidlig nytid: - Fertiliteten (fødselsraten) 30 promille - Mortaliteten (dødsraten) 25 promille • Slutt med pestutbrudd i løpet av 1600-tallet • Andre sykdommer overtar og forårsaker fortsatte demografiske kriseår • Men fra 1815 er det aldri mer demografiske kriseår som spiser opp fødselsoverskuddet • Fallende dødsrate skyldes først og fremst nedgang i spedbarnsdødeligheten, og i 1871 Når vi først kan sikkert måle den på landsbasis er den på 11,2% – lavest i Europa.

  11. Jordeiendomsforhold • De fleste norske bønder var leilendinger • Ikke noe sosial skille mellom selveier og leilending • Leilendingen satt sikkert hvis han holdt bruket i hevd, betalte landskyld og festeavgiftene hvert tredje år (tredjeårstaket). Enka hadde rett til å fortsette leieforholdet • Etter avtale med jordeier kunne neste generasjon overta. • Hvis jordeier erklærte seg ”busliten”- dvs. manglet eget bosted, kunne han via tinget si opp kontrakten med leilendingen – men siden krona var den største jordeier – var dette lite aktuelt i Norge....

  12. Skyldeie: flere eiere til en gård uten at gården fysisk splittes opp • I 1660: Bare 19% av jorda ble brukt av den som eide den. Krona, adel, borgere, søsken kunne eie skyldparter i gården, og bonden betalte dem landskyld.

  13. Barckue smør 3 1/2 løb Peder 2 løber Rasmus 1 ½ løb Ko. Ma smør ½ løb Udsten closter 2 1/2 løb Odelsgods ½ løb Closterit bøxelmand Landskyldsregninga i Stavanger len 1 laup smør = 1 skippund korn = 2 huder = 4 sauer = 1 laup talg = 1 laup ål = 2 våger fisk 1 skippund korn = 4 vetter = 24 spann = 72 merker Fossand korn 3 pund G. Jacob 3 vetter U. Jacob 3 vetter Endre 3 vetter Rasmus 3 vetter Ko Mayt 1 ½ pund Odelgods 1 ½ pund Hver bøxler sin anpart Et eksempel på: Matrikkel og landskyldregning fra Idse skipreide

  14. Bygselsystemet ble også brukt internt i selveierfamiliene, sammen med åsetesrett og odelsrett • Åsetesrett: rett for eldste sønn, sønnesønn eller eldste datter til å overta hovedbølet udelt på skifte, mot å løse ut søsknenes arveparter. • Utløsning kunne skje over tid, og en storebror kunne betale landskyld og være ”leilending” under søsknene sine i mange år. Søsknene eide da en ideell skyldpart i gården • Odelsrett: løsningsrett for slekta hvis gården var solgt

  15. Overgangen til selveie: • Etter reformasjonen var krona blitt den største jordeier (55%), men for å dekke statsgjeld solgte krona: • Etter 1660 – selger større godssamlinger(ca20%) • Etter 1720: - selger lokalkirkelig gods og klostergods (ca. 20%) • Etter 1821: - Det benefiserte godset (ca. 10%) • Selveieprosent: • 1660- 19% • 1721- 32 % • 1801- 57%

  16. Bøndene kjøper . Etter Karl Gustavkrigene solgte krona først til kreditorene, disse solgte igjen til embetsmenn og borgere, som solgte til bønder. Bøndene kunne låne kjøpesummen av eier og betale renter og avdrag. . Bøndene hadde interesse av skog, arvefølge og kårytelser, og trusselen om buslit var kanskje nærmere når krona ikke var en fjern eier. I Nord Norge og på Vestlandet var bøndene mindre interessert i å kjøpe- kanskje skyldes det kredittrelasjoner.

  17. Produksjonen på gardene • Korn: Bygg og Havre ca. 3-5 foll, Poteter kjent fra ca. 1750, men korn dominerte • Husdyrprodukt: smør, kjøtt og huder, melkemengde pr ku 500 liter, slaktervekt for kyr 80 kilo • Ull, lin, omfattende tekstilproduksjon til hjemmebruk og noe for salg • Diverse redskapsproduksjon, også for salg

  18. Arbeidsproduktivitet og arealproduktivitet • Spabruket som eksempel: • På 1700-tallet begynte en å spa heller enn å pløye jorda på vestlandsgårder • 5-6 dekar åker krevde 50 arbeidsdager med spade • Åkrene ble gjødslet (kua gjødsler målet) • Kornet ga 7 foll, med plog kanskje 4 foll • Høy arealproduktivitet, lav arbeidsproduktivitet.

  19. Husmannsvesenet • Viktige lover: • Christian Vs Norsk Lov 1687: Forbud mot å dele gårder på et skippund eller mindre, opphevet 1764, • Husmannsforordningene av 1750 og 1752, ender med at bare husmenn på nyrydda plasser har rett til livstidsfeste og kontrakt • Husmannen leier en uskyldsatt plass. Betaler leie i form av arbeid. • 1801- folketellinga: • 77 000 gardsbruk • 40 000 husmannsplasser

  20. Handel mellom bygdene • En viss grad av spesialisering • - korn solgt fra Hedmarken og Jæren • Husdyrprodukt fra fjellbygder og Vestlandet til byene og verkene • Tekstiler fra Rogaland, Hedmarken • Dyrvik s. 119”Det gjekk føre seg eit omfattande varebyter i det norske bondesamfunnet” Selvbergingsgraden var fallende

  21. Opprøret mot ekstraskatten . Europeiske sjuårskrigen 1756-62. Danmark-norge rusta opp og holdt grensevakt i Holstein. Stor statsgjeld søkt løst med en ekstraskatt – en koppskatt for alle over 12 år innført i 1762 1765 Strilekrigen, opprør i Stavanger amt og andre steder. Klageferder 1772 Ekstraskatten opphevet for Norge. Ble stående i Danmark til etter 1800.

  22. Lofthusreisinga • Kristian Lofthus, bonde fra Lillesand, drev skutefart og handel Klaget til Kronprins Fredrik i 1786 over embetsmenn og borgere, ble bedt om å samle bevis. Men borgere og embetsmenn fryktet opprør og tok Lofthus til fange året etter. Lofthus fikk livstidsdom og døde i fangenskap på Akershus i 1797. Nytt sportelreglement innført i 1788 – fastsetter hva embetsmenn kan ta for embetsgjerninger

  23. Sammenligne med andre land • Sverige lignet Norge • Danmark hadde en mer kontinentalt bondesamfunn med gods og landsbyer

  24. Landsbystruktur i Danmark • Teigbruk - risikospredning • Pliktarbeid (hoveri) for godset • Landskyld til godseieren • Godset hadde jurisdiksjon over bøndene og var ansvarlig for skatt • En kredittrelasjon bonde-godseier • Stavnsbånd 1735-88 • Landboreformene fra 1788: utskifting og overgang til selveie for bøndene i Danmark

  25. Agromania – forbedringer i jordbruket • Utskifting • Drenering • Gjødsling • Nye vekster • Systematisk avl • Først og fremst et 1800-tallsfenomen i Norge • Selv om det er en våknende interesse på 1700-tallet – særlig i embetsmannskretser – de mente det var skadelig at bonden drev kombinasjonsøkonomi.

  26. Neste gang: Sosiale endringer på 1700-tallet  • Statsadministrasjonen under eneveldet • Den nye eliten • Helstatspolitikken • Reformer i kjølvannet av pietismen: skole, konfirmasjon, fattigvesen, misjon • Reformer i rettsvesenet • Patriotisme og opplysningstid • Kulturell utvikling

More Related