n r kjeft ikke hjelper l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Når kjeft ikke hjelper PowerPoint Presentation
Download Presentation
Når kjeft ikke hjelper

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 40

Når kjeft ikke hjelper - PowerPoint PPT Presentation


  • 153 Views
  • Uploaded on

Når kjeft ikke hjelper. Hilde Larsen Damsgaard, 2006 Damsgaard, Hilde (2003) Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Atferdsvansker i skolen . Hva er egentlig atferdsvansker?

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Når kjeft ikke hjelper' - moe


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
n r kjeft ikke hjelper

Når kjeft ikke hjelper

Hilde Larsen Damsgaard, 2006

Damsgaard, Hilde (2003) Med åpne øyne.

Observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd

Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

atferdsvansker i skolen
Atferdsvansker i skolen
  • Hva er egentlig atferdsvansker?
  • Hvilke utfordringer står vi overfor i møte med atferdvansker?
atferdsvansker i skolen3
Atferdsvansker i skolen
  • Det finnes elever som har vansker i skolen
  • Det finnes elever som skolen har vansker med
  • Det finnes skoler med problemer

(Terje Ogden, 2002)

v rt m te med problemene
Vårt møte med problemene…

Vi gjør ingenting og håper at det går over av seg selv

Vi gjør mer av det som ikke virker i håp om at det vil virke hvis vi holder på lenge nok

Vi analyserer, prøver ut tiltak, evaluerer, prøver på nytt, dokumenterer

n r kjeft ikke hjelper hvorfor kjefter vi da
Når kjeft ikke hjelper – hvorfor kjefter vi da?
  • Fordi vi er sinte og frustrerte
  • For å markere grenser
  • Fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre
  • Fordi vi reagerer med ”magen”
  • Fordi vi får støtte av andre på at kjeft er en forståelig reaksjon
  • Fordi vi ikke anerkjenner at vi må ta ansvar for å bryte den negative sirkelen
n r det ikke hjelper kjefte hva gj r vi da
Når det ikke hjelper å kjefte – hva gjør vi da?
  • Kjefter mer
  • Finner noen andre å kjefte på
  • Blir oppgitte og rådløse
  • Leter etter noen som kan løse problemet for oss
  • Beskriver eleven som umulig og overbeviser oss selv om at det er elevene det er noe galt med
  • Blir slitne av alt det vanskelige
  • Tar med oss problemene hjem
n r kjeft ikke hjelper hva kan vi gj re i steden
Når kjeft ikke hjelper –hva kan vi gjøre i steden?
  • Finne ut hva som skjer og diskutere hvorfor det skjer (observere og reflektere)
  • Samarbeide om andre løsninger (velge tiltak)

og

  • Være kritisk til vår egen reaksjonsmåte og effekten av den
  • Ikke fortsette med det som gjør barn og unge ”små”
en privat tiln rming
En ”privat” tilnærming
  • Å bare synes synd på
  • Å bli oppgitt
  • Å putte i bås
  • Å være den som skal løse det hele
  • Å frata ansvar og overta
  • Å miste oversikten
  • Å glemme å lytte og forplikte
  • Å reagere med ”magen”
  • Å tilhøre og fremme privat kultur og språk
  • Å ”synse”
  • Å stille de umulige hvorfor-spørsmålene
  • Å fortsette med mer av det som ikke virker
en profesjonell tiln rming
En profesjonell tilnærming
  • Å ha basis i faglighet som er autorisert gjennom formell utdanning (kunnskap og ferdigheter)
  • Å bruke teori til kritisk tenkning, refleksjon og praksisforandring
  • Å tørre å utsette seg for kritikk og ha vilje til å revurdere
  • Å selv kunne og ville vurdere kvaliteten på eget arbeid
  • Å undersøke, dokumentere og evaluere
  • Å beherske balansen mellom nærhet og avstand
en profesjonell tiln rming11
En profesjonell tilnærming
  • Å se og å lete etter muligheter
  • Å være ydmyk og spørrende (ikke fremstå som Eksperten)
  • Å fremme gjensidighet og likeverd, men akseptere ulikhet i ansvar for å gi
  • Å få frem menneskers fortellinger/ virkelighetsoppfatning
  • Å stille konkrete spørsmål som åpner for beskrivelse
  • Å snakke med (ikke bare til)
  • Å være realistisk
  • Å holde fokus
  • Å samarbeide med andre
v re personlig
Å være personlig
  • En viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen er også å kunne være personlig
  • Å være menneskelig, ikke bare distansert faglig
  • Engasjement, empati, synlighet
  • Å være til stede, ekte mellommenneskelig kontakt
et praksisbilde de viktige voksne
Et praksisbilde – de viktige voksne

”Han var en av de vanskeligste på skolen. Men det var bare han som visste hvor vanskelig han hadde det, og hvor vondt alt var. Han fikk masse kjeft uten at det hjalp noe særlig….. En av lærerne fortsatte å bry seg om han selv om han var som han var. Mange år etterpå hadde han fortsatt et klart bilde av den læreren som virkelig prøvde å hjelpe ham. Selv etter at han ble voksen og hadde funnet sånn noenlunde ut av livet sitt, var det henne han snakket om når han skulle si hvordan han hadde hatt det på skolen” (Damsgaard, 2003:246)

en analysefattig tradisjon
En analysefattig tradisjon

Skape en mer reflektert virksomhet

Behov for den konstruktive kritikken og begrunnelsene

en egenskapsorientert tradisjon
En egenskapsorientert tradisjon

Skape en mer handlings- og samhandlings-orientert virksomhet

Behov for økt forståelse av relasjonenes betydning

en repeterende tradisjon
En repeterende tradisjon

Unngå å gjøre mer av det som ikke virker

Behov for dokumentert arbeid med alternative og virksomme tiltak

en ytterkant tradisjon
En ytterkant-tradisjon

Vi pendler mellom ytterkanter

og kaster ofte ”ungen ut

med badevannet”

Behov for både-og

tydelig og imøtekommende

strukturert og ”frisettende”

ledende og forpliktende

personlig og profesjonell

muligheter og umuligheter
Muligheter og umuligheter
  • Hva kan vi få til med det utgangspunktet vi har?
  • Ta hensyn til barnets/brukerens/

familiens forutsetninger

  • Lete etter åpninger og muligheter uten å late som om problemene ikke finnes
  • Observere for å finne mulighetene
respekt se igjen
Respekt – se igjen

Se en gang til

Se noe annet

Se bort fra

Se den som trenger å bli sett

spr k og spr kbevissthet
Språk og språkbevissthet
  • Bevissthet om det språket vi bruker
  • Hvordan omtaler og beskriver vi barn/unge og familiene deres?
  • Sammenhengen mellom språk, tanke og handling (Vygotsky)
  • Sammenhengen mellom ord og mulighet
spr k og spr kbevissthet21
Språk og språkbevissthet
  • Holdningsendring – språkets betydning
  • Egenskapsbeskrivelser kontra handlingsbeskrivelser

”Hun er en sånn som….”

”Det er ikke noe rart at gutten er sånn

når faren er som han er….”

  • Bistatus - hovedstatus (Becker i Hauge 2001)
  • Primæravvik – sekundæravvik (Lemert i Hauge 2001)
  • Observasjonens betydning for endring av tanke og handling
maktens muligheter og dilemmaer
Maktens muligheter og dilemmaer

Forskjellen mellom å ha

makt til og makt over

  • definisjons- og stemplingsmakt
  • språk- og forklaringsmakt
  • sanksjons- og vurderingsmakt
  • generaliserings- og overføringsmakt
  • kompetanse- og kunnskapsmakt

(Damsgaard, 2003)

kartlegging og observasjon
Kartlegging og observasjon
  • Kartlegging mer omfattende enn observasjon (omfatter også tester, samtaler, vurderinger)
  • Observasjon er systematisk innhenting av informasjon om observerbare forhold
  • Hva hindrer oss fra å kunne være objektive? Hvordan kan observasjon misbrukes?
  • Hvorfor observasjon?
observasjonens muligheter
Observasjonens muligheter
  • Beskrive hva som faktisk skjer, ikke det vi tror skjer – ”objektiv” informasjon
  • Flytte oss fra egenskapsbeskrivelser til handlingsbeskrivelser

hva skjer? (hva gjør eleven/klassen?)

når skjer det?

hvor skjer det?

i forhold til hva og hvem skjer det?

når skjer det ikke?

ulike typer observasjon
Ulike typer observasjon
  • Deltakende
  • Ikke-deltakende
  • Systematisk
  • Usystematisk
observasjons og kartleggingsmetoder
Observasjons- og kartleggingsmetoder
  • Logg
  • Løpende protokoll, minuttobservasjon
  • Atferdsregistrering (frekvens, omfang)
  • Atferdsanalyseskjema
  • Sosiogram
  • Kartlegging av funksjoner, ferdigheter
  • Tester
  • Intervju/strukturert samtale
konkret observasjonsarbeid
Konkret observasjonsarbeid
  • Hva slags problem/område skal observeres?
  • Hvilken observasjonsmetode egner seg?
  • Bearbeiding av observasjonene
  • hva handler observasjonene om?
  • hvordan kan informasjonen forstås?
  • hva er skolens hovedutfordring?
  • hvilke mulige tiltak finnes? Hvilke tiltak velger vi?

(hva, hvorfor, hvem, når, hvor lenge, hvordan)

  • evaluering
mulige observasjonsomr der
Mulige observasjonsområder
  • Organisering og struktur
  • Faglig innhold, arbeidsformer, elevdeltakelse
  • Klassemiljø og samspill
  • Den vanskelige atferden
  • Lærerens reaksjon på uønsket atferd. Hvordan virker det vi gjør?
noen observasjonssp rsm l struktur
Noen observasjonsspørsmål - struktur
  • Hva skjer når eleven/klassen er på vei inn i klasserommet?
  • Hvordan møter læreren eleven/klassen?
  • Hvordan starter læreren timen?
  • Hvordan gis beskjeder?
  • Hvordan sitter elevene?
  • Hvor mye tid går med til skifte av aktiviteter?
noen dr ftingssp rsm l struktur
Noen drøftingsspørsmål - struktur
  • Hvordan påvirker friminuttene timene?
  • Hva er egentlig en god struktur?
  • Er det en synlig og tydelig struktur i timene?
  • Er strukturen tydelig uten å virke rigid?
  • Vet alle hva de skal gjøre?
  • Fungerer organiseringen godt?
mulige tiltaksomr der struktur
Mulige tiltaksområder - struktur
  • En tydelig lærer som følger opp

diskutere med klassen

forklare og begrunne regler

lage en forutsigbar struktur

prioritere arbeid med ro og arbeidsvaner

  • Oppstart og avslutning av timer
  • Plassering i klasserommet
  • Planer, lekser, oppgaver
  • Hjelpemidler og pusterom
noen observasjonssp rsm l den vanskelige atferden
Noen observasjonsspørsmål – den vanskelige atferden
  • Hva består problematferden av?
  • Hva gjør eleven/klassen?
  • Hva gjør læreren?
  • Når og i hvilke situasjoner forekommer problematferden?
  • Når og i hvilke situasjoner viser eleven/klassen ikke problematferd?
  • Hvor ofte forekommer problematferden?
noen dr ftingssp rsm l den vanskelige atferden
Noen drøftingsspørsmål - den vanskelige atferden
  • For hvem er atferden et problem?
  • Hemmes eleven av atferden? Hemmer den andre?
  • Er det noen relasjoner som er slik at problematferden forsterkes/reduseres?
  • Legger læreren merke til de situasjonene som fungerer godt?
  • Hva slags tiltak er iverksatt?
  • Er atferden til å forstå?
mulige tiltaksomr der den vanskelige atferden
Mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden
  • Spørsmål og ironi
  • Et trusselfritt språk
  • De viktige og vanskelige samtalene
  • Nulltoleranse på mobbing og vold
  • Friminuttene
  • Beskrive, konkretisere og trene på den ønskede atferden
  • Forsterke og belønne
flere mulige tiltaksomr der den vanskelige atferden
Flere mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden
  • Positiv tilbakemelding, oppmerksomhet og belønning
  • Ignorering
  • Logiske konsekvenser
  • Signaler
  • Kognitiv atferdsmodifikasjon (tanketrening)
  • Bruke mestringsområder for alt de er verdt
  • Atferdsavtaler
eksempel p atferdsavtale
Eksempel på atferdsavtale

Det er i dag _______ inngått en avtale

mellom _______ og ________

Avtalen handler om:

Avtalen skal følges opp_________

__________ er ansvarlig for oppfølgingen

Elevens navn:___________________

Lærerens navn: _____________________

art aggression replacement training
ART - aggression Replacement training
  • Sosial ferdighetstrening
  • Sinnekontroll
  • Moralsk resonnering

Fra bare snakking til handling og bevissthet

Fra ”det må du ikke gjøre”, til konkrete handlingsalternativer og trening

n r kjeft ikke hjelper39
Når kjeft ikke hjelper……
  • Det er de voksnes ansvar å bryte sirkelen, se potensialet, slippe elevene frem
  • Gjøre noe annet når det man gjør ikke fungerer - for elevenes skyld og for vår egen skyld!

observere, samle info

samarbeide

prøve ut tiltak

evaluere, dokumentere

prøve igjen

v re elevenes advokat
Å være elevenes advokat

I storm og stille

fastholde vår lojalitet overfor elevene også når det stormer i sinn og mellomgulv

forsvare deres rett til å bli ordentlig behandlet, men ikke godta alt de gjør