diskriminerings og likestilliningsrett n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Diskriminerings og likestilliningsrett PowerPoint Presentation
Download Presentation
Diskriminerings og likestilliningsrett

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 13

Diskriminerings og likestilliningsrett - PowerPoint PPT Presentation


  • 97 Views
  • Uploaded on

Diskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper. Historikk. Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen, art. 2, 1947, - SP, ØSK, KDK, RDK, BK, EMK

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Diskriminerings og likestilliningsrett' - luyu


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
historikk
Historikk
  • Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden
  • Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst

- Verdenserklæringen, art. 2, 1947,

- SP, ØSK, KDK, RDK, BK, EMK

- FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 2006

- EU Charter om grunnleggende rettigheter, art II-80- likhed for loven

- EU Traktaten (Amsterdam traktaten), art 2 og 3

- EU direktiver, ikke diskriminering

- EØS avtalen, art. 69 og 70

- Lov om likestilling mellom kjønnene, 1978

- Menneskerettsloven 1999 med rev. 2003 og 2009

- Diskrimineringsloven, 2005 (etnisitet)

- Diskrimineringsombudsloven, 2005 (felles ombud)

- Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 2008 (funksjonsevne)

- Arbeidsmiljøloven § 13

- Diskrimineringslovutvalget. NOU2009: 14, likestillingsutvalget NOU 2012

- Grunnlovsutvalg oppnevnt av Stortingets presidentskap, Innst. 2012

diskrimineringsvernet noen generelle fellestrekk
Diskrimineringsvernet – noen generelle fellestrekk

Samfunnsmessige mønstre for ulikhet – kjønn, etnisitet, seksualitet, funksjonsevne:

http://www.ssb.no/likestilling/main.shtml -

- 6 av 10 studenter ved universiteter og høgskoler er kvinner

- 40% kvinner – 14 % menn jobber deltid

- Kvinner 85 % av menn, innvandrere samme

- 6 av 10 stortingsrepresentanter menn

- 40% allmennaksjeselskaper (ASA) kvinner

- 80% akjeselskaper (AS) menn

- Kvinner bruker med tid på hus- og omsorgsarbeid enn menn

etnisitet
Etnisitet

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2009/nou-2009-10/12/3.html?id=568414

Sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn blant etnisk norske

Sysselsetting blant førstegenerasjons innvandrere 63,3 pst i 2007. 8,3 pst lavere enn befolkningen i alt.

Lavest sysselsettingen blant personer fra Afrika (49,0 pst.) og Asia (56,3 pst.), særlig blant kvinner.

Flertallet menn arbeidsinnvandrere og flertallet kvinner familieinnvandrere

generelle fellestrekk
Generelle fellestrekk

Diskriminering i rettslig forstand, noen felles trekk

- Forskjellsbehandling som setter en i en dårligere stilling

- stilt dårligere enn om ikke fødselsperm LDN 7/2006

- Like tilfelle behandles likt, LDN 22/2007 - etnisitet bolig - Ulike tilfelle behandles likt, LDN 8/2001 - Oslo Plaza,

- Usaklig/saklig forskjellsbehandling,

LDN 4/2003, Steriliseringssaken, LDN 8/2001

- saklig formål

- nødvendig

- rimelig

- Diskrimineringsgrunnlag – kjønn, etnisitet etc…

- Verdenserklæringen artikkel 2 ”other status”, EMK art 14, CEDAW art 1, SP art 26

- EMD vernet mot diskriminering på grunnlag av seksualitet (ikke tekst)

- Likestillingsloven, diskrimineringsloven, diskriminering og tilgjengelighetsloven – ny lov mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering

- Diskrimineringslovutvalgets forslag, § 1 ”andre liknende vesentlige forhold”

diskrimineringsbegrepet
Diskrimineringsbegrepet
  • ØSK – komiteen General Comment no. 20 (definerer direkte, indirekte, systemic og multiple discrimination)

http://www2.ohchr.org/english/bodies/cescr/comments.htm

  • Menneskerettighetskomiteen General Comment No. 28

http://www1.umn.edu/humanrts/gencomm/hrcom28.htm

  • Kvinnekomiteen General Recommendation no.25 og no. 28

http://www.un.org/womenwatch/daw/cedaw/recommendations/index.html

direkte diskriminering
Direkte diskriminering

Handling som har som formål eller virkning at noen på grunn av et eller flere diskrimineringsgrunnlag blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon (Diskrimineringslovutvalget s.42)

- Likestillingsloven § 3,1, diskrimineringsloven § 4,2, diskriminerings- og tilgjengelighl. § 4, 2

- LKN 44 2009, Lovstridig annonsering- ”voksen dame 30-50”

- EU domstolen 1 mars 2011 – kjønn som beregningsfaktor – C 236/09

http://curia.europa.eu/juris/liste.jsf?language=en&num=C-236/09

- NB graviditetsdiskriminering –direkte

indirekte diskriminering
Indirekte diskriminering

Tilsynelatende nøytral handling som fører til at noen grupper stilles dårligere enn andre, LDN 8/2001 Oslo Plaza, C-170/84 Bilka (deltid)

- nøytralt grunnlag

- skjev virkning for en gruppe sammenliknet med andre

- virkningen har sammenheng med diskrimineringsgrunnlag

Likestillingsloven § 3,2, Diskrimineringsloven § 4,3

Diskriminerings og tilgjengelighetsloven § 4,3

strukturell diskriminering
Strukturell diskriminering
  • Diskriminering er ofte utslag av underliggende strukturelle forhold
  • Plikt for staten til å bekjempe stereotypier, på grunnlag av kjønn, etnisitet og funksjonsnedsettelse – KDK, RDK og KRF
  • Aktivitetsplikt, likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings og tilgjengelighetsloven, tilretteleggingsplikt aml.
    • LDN 21/2007 funksjonshemming – AD/HD
  • Positiv særbehandling – tinærmet like godt kvalifisert
    • C-4009/95 Marshall saken
    • LDN 23/2009 – kvinnelig dommer
diskriminering p flere grunnlag
Diskriminering på flere grunnlag
  • Diskriminering på flere grunnlag samtidig betegnes ofte som multippel diskriminering
    • LDN 10/2006, Lovstridig annonsering – alder og kjønn
  • Diskriminering som tilskrives flere samvirkende diskrimineringsgrunnlag betegnes ofte som interseksjonalitet
    • Kvinner med minoritetsbakgrunn utsettes for former for etnisk diskriminering som menn ikke utsettes for og for former for diskriminering som etnisk norske kvinner ikke utsettes for
    • LDN 1/2008. Thon Hotell Opera – kjønn og etnisitet
kilder og metode
Kilder og metode
  • Rettskildebildet

- Ikke-diskrimineringsprinsippet – ius cogens

- Internasjonale menneskerettighetskonvensjoner

- Generelle rekommandasjoner – konkl. obs.

- EØS-rett – traktat - direktiver

- Grunnlov, grunnlovens 110 c, ny bestemmelse?

- Lov, likestillingsloven, diskrimineringsloven, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, arbeidsmiljøloven kap. 13

- Dommer, EMD, EU-domstolen, HR

- Forvaltningspraksis, likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN)

- Forarbeider

tolking og avveiing av kilder
Tolking og avveiing av kilder
  • Internasjonal retts status i norsk rett

- Presumsjonsprinsippet, ratifiserte konvensjoner

- Menneskerettsloven, forrangsregel

- EØS avtalen art. 69 og 70

Eksempel: LKN 1/2001 ACE saken, Stavanger tingretts dom 2006/05 12 s.14 (Bilka formelen anvendt i sak om aldersdiskr.)

* Dynamisk fortolkning ?

- EMD/EF- domstolen, EB v/France 43546/02 , C-170/84 Bilka

* Forholdet mellom forarbeider og internasjonal rett

- LKN 1/2001 ACE saken

- LDN 9/2006 Eggdonasjonssaken

* Konsekvensbetraktninger

- LKN 8/2001 Oslo Plaza,

* Rettskilder, demokrati og rett debatten

oppgave til tirsdag 18 september
Oppgave til tirsdag 18 september
  • Internasjonal retts status i norsk rett er omstridt blant politikere, statsvitere og jurister. Flertallet i makt- og demokratiutredningen (NOU 2003: 19) hevdet at internasjonalisering av retten svekker demokratiet fordi det skjer en overføring av makt fra stortinget til domstoler. Mindretallet hevdet at rettens internasjonalisering, særlig menneskerettighetene, styrker demokratiet, særlig viktig er beskyttelsen til grupper som er underrepresenter – innvandrere, mennesker med nedsatt funksjonsevne og kvinner.

Se pensum, Diskriminerings- og likestillingsrett s. 81-84

  • Trekk fram argumenter for å gi internasjonal rett, særlig diskrimineringsvernet, en sterk status i norsk rett herunder lovbestemmelser som åpner for nye diskrimineringsgrunnlag og dynamisk fortolkning av eksisterende forbud.
  • Trekk fram argumenter mot å gi internasjonal rett en sterk stilling i norsk rett, for eksempel regler om forrang ved kollisjon og dynamisk fortolkning.

Klassen deles inn i 4 grupper to for og to imot. Dere får fem minutter hver til å legge fram argumentene.