Relevant pensum - PowerPoint PPT Presentation

relevant pensum n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Relevant pensum PowerPoint Presentation
Download Presentation
Relevant pensum

play fullscreen
1 / 24
Relevant pensum
154 Views
Download Presentation
lupita
Download Presentation

Relevant pensum

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Relevant pensum Passer & Smith Kap 3: 120-125 Kap 8: 337-363 Teigen Kap 6: 135-143

  2. To innfallsvinkler • Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) • Differensialpsykologi: Studere forskjellene mellom individene innen en art.

  3. Tre hovedspørsmål innenfor differensialpsykologi • Langs hvilke dimensjoner er vi forskjellige? • Hvor store er forskjellene? • Hvorfor er vi forskjellige?

  4. To hovedområder • Abnormalpsykologi (hvordan og hvorfor er vi syke?) • Normalvariasjon • a) intelligens • b)personlighet

  5. Intelligenstester • Mange forskjellige typer • Mye brukt er Wechsler-testene (WPPSI, WISC og WAIS) • Andre kjente: Binet-testene og Raven’s matrisetest

  6. Wechsler-testene • 11 deltester, 6 “teoretiske” (kunnskaper, forståelse av for eksempel ordtak, ordlikhet, tallhukommelse, vokabular,regneferdighet), og 5 “praktiske”(symbolerstatnig, bildefullførelse, terningmønstre, bildearrangement, puslespill)

  7. Intelligenskvotienten (IQ) • Beregnes ut fra den samlede prestasjonen på en intelligenstest • Uttrykker en person prestasjon i forhold til andre

  8. Hva er intelligens • Evne til å tilegne seg kunnskap • Evne til abstrakt resonnering • evne til tilpasning • Metoder: Mental alder (Binet) og avviksskårer (Wechsler)

  9. Den psykometriske tilnærmingen • Studerer korrelasjoner mellom tester med forskjellig innhold • Finner ofte sammenhenger • Faktoranalyse (jfr. A-7) • G-faktor • Flere faktorer

  10. Andre teorier • Sternberg’s komponentteori • Gardner’s multiple intelligences

  11. Gardner • Språklig • logisk-matematisk • spatial • musikalitet • bevegelse • personlig (intra og inter)

  12. Arv-miljø-problemet: Hovedobservasjon • Sykdommer, fysiske og psykiske attributter har en tendens til ”å gå i familier”

  13. Direkte og indirekte studier • Direkte: Studier av hvilke gener & kromosomer som henger sammen ved hvilke egenskaper • Indirekte: Studere likheter og ulikheter i fenotyp

  14. Kromosomlidelser • Downs syndrom (trisomi 21): 1/800 • Hjertefeil, tidlig aldring, skjeve øyne, flat nakke • Utgjør omtrent 20% av barn med alvorlige lærehemninger • Williams syndrom (bit bort fra 7): 1/20000-50000 • Hjertefeil, kortvoksthet, forsinket utvikling, mild til moderat lærehemning, relativt gode språkferdigheter

  15. Kjønnskromosomer • Klinefelter (XXY) 1/1000 • XYY (tidligere antatt å være mer aggressive) • Turner (X0) 1/2500-3000 • Korte av vekst. Overhyppighet av lærehemninger

  16. Noen identifiserte genplaseringer • Huntingtons sykdom (kromosom 4) 1/4000 dominant gen. Personlighetsforandringer nedsatt hukommelse. Ingen kjent behandling • Føllings sykdom (12) 1/10000. Effektiv behandling. Recessiv (medfødt stoffskiftelidelse)

  17. Indirekte studier • Studier av regelmessigheter i fenotyp som kan peke tilbake på genetiske forhold • Dyrestudier

  18. Problemstilling • I hvilken grad skyldes forskjeller og likheter mellom individer at de har forskjellig/lik arv og i hvilken grad skyldes det at de har (og har hatt) forskjellig/likt miljø?

  19. Metoder for å beregne arvbarhet av en egenskap • FAMILIESTUDIER • Alle mulige slektskap • Tvillingstudier • Adoptivrelasjoner • Halvsøskenstudier

  20. Tvillingstudier • Eneggede tvillinger vokst opp hver for seg • (Likheter mellom disse skyldes bare gener) • Eneggede og toeggede vokst opp sammen • (Dersom eneggede er mer like enn toeggede skyldes dette utelukkende den større genetiske likheten)

  21. Arvbarhet er ingen konstant • Arvbarhet av IQ øker med økende alder • Arvbarheten av utdannelseslengde øker mot nyere generasjoner • Arvbarheten av IQ varierer (kanskje) over generasjoner • Arvbarheten av IQ er større når foreldrene har mer utdannelse

  22. Fortolkning av resultater: Indikasjoner på genetikk • Høye korrelasjoner mellom eneggede vokst opp fra hverandre antyder genetiske effekter • Det gjør også lave korrelasjoner mellom ubeslektede vokst opp sammen • Større korrelasjoner mellom MZ (vokst opp sammen) enn DZ (vokst opp sammen) peker i samme retning

  23. Indikasjoner på miljø • DZ korrelerer høyere enn søsken for øvrig • Ubeslektede vokst opp sammen korrelerer • MZ, DZ, søsken osv vokst opp sammen er mer like enn de som har vokst opp i forskjellige heimer

  24. Kan intelligens forandres? • Genetiske bidrag betyr ikke at intelligens er uforanderlig. • Flere studier viser at IQ kan forandres av miljøpåvirkninger