1 / 26

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter. Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk Psykologspesialist Helga Tveit. Hvorfor studere kognitive endringer ved hasjbruk?. Plasseringen ab cannabisreseptorene i hjernen: Hjernebarken, spesielt i frontallappene I hippocampus : viktig for hukommelse

louis
Download Presentation

Cannabis og kognitive effekter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk Psykologspesialist Helga Tveit

  2. Hvorfor studere kognitive endringer ved hasjbruk? • Plasseringen ab cannabisreseptorene i hjernen: • Hjernebarken, spesielt i frontallappene • I hippocampus : viktig for hukommelse • I lillehjernen: motorikk og kognitive skift

  3. Kronisk cannabisbruk • Definisjon: effekter av cannabis som antas å vare ut over den akutte rusfasen • Akutt rus: varer 3-5 timer avh av mengde THC • Etter at den akutte fasen/rusopplevelsen er over, vil hjernen fremdeles være påvirket. • Dette kalles kronisk rus eller sub-akutt påvirkning.

  4. FUNN MÅLT VED PSYKOLOGISKE TESTER • Dokumentasjon fra 16 studier av kronisk bruk av cannabis - ikke bruk av andre stoffer • Deltagere har ikke tilleggslidelser fra før • Påvirkning målt ved psykologiske tester av hukommelse, motorikk, eksekutivfunksjoner (planleggingsevne, koordinering, organisering) mental fleksibilitet, evnenivå

  5. HUKOMMELSE • Kan deles grovt inn i • Innkoding • Lagring • Gjenkalling

  6. FUNN VEDR. HUKOMMELSE: Nedsettelse av • Verbalt minne • Arbeidsminne ( evne til å huske noe mens man arbeider med en mental oppgave) • Korttidsminne (overlapper med arbeidsminne) • Spatialt ( visuelt) minne • Gjenkallingsminne

  7. Hukommelsespåvirkning • Jfr. Inndeling av hukommelse • Kronisk cannabisbruk vil påvirke alle aspekter av hukommelsen: • Innkoding: Korttidsminnet • Lagring: det blir ikke lagret • Gjenkalling: man har vansker med å ”hente fra arkivet”

  8. EKSEKUTIVFUNKSJONERNedsettelse av • Organiseringsevne • Filtrering av irrelevant informasjon • Kognitive skift ( å skifte strategi etter omgivelses behov) – de forblir i ett spor • Planlegging • Tilpasning til omgivelser ( krever fleksibilitet)

  9. MOTORIKK • Reduksjon av psykomotorisk tempo: de blir seinere på oppgaver med tidtakning • Redusert nøyaktighet: de kan klare oppgavene men med flere feil ( fort og galt)

  10. Generell intelligens • IQ synes å • nedsettes i moderat grad eller • ikke videreutvikles med alder (slik som jevnaldrende uten hasjbruk) (P. Fried et al 2002) • Dette samsvarer med klinisk inntrykk av stagnasjon

  11. Dose - respons • Hva har mengden cannabisinntak å si for effektene? • Effektene synes å være doseavhengige: • Jo mer man bruker på et aktuelt tidspunkt, jo større er effektene • Jo flere års bruk, jo større effekter

  12. Hvor mye skal til for å svekkes? • Gruppeundersøkelser vil ikke belyse individuelle forutsetninger • Studiene har undersøkt ulike funksjoner og er ikke samkjørt • Tung bruk og lett bruk er ulikt definert • DVS at det ikke er noen sikker generell grense • Trolig vil individuelle faktorer spille inn, som ressurser og alder

  13. Hvor mye skal til? • Studiene viser at det er usikkert om ”lett bruk” – inntak 1 - 4 ganger pr måned - vil føre til svekkelser av kognitive funksjoner • Stort sett har lavbruksgrupper de samme testresultater som ikke – brukere.

  14. VARIGHET AV SVIKT • Varierende resultater: bl.a. • Varighet etter 28 dager: funn hos Bolla og Medina, men ikke hos Pope • Etter 1 år: små, ubetydelige funn ( Lyons et al 2004)

  15. Tolkning av varighetsfunnene • Studier som har funn etter 28 dager, har svært høyt forbruk i brukergruppen (Bolla et al 2002: 13 marijuanasigaretter pr. dag) • Studier med funn på mindre mengder har tatt med bare tenåringer 16 – 18 år (Medina et al 2007) • Fried 2005 har deltagere med høy IQ

  16. Tolkning • Mengden inntak før avsluttet bruk synes å påvirke varigheten • Alder ved debut og aktiv bruk har sannsynlig betydning – hjernen utvikles fremdeles i tenårene • Intellektuelt fungeringsnivå har sannsynligvis betydning: de klarer bedre testene i utg. pkt.

  17. OPPSUMMERING AV EFFEKTER • Kronisk bruk nedsetter hukommelse, planlegging/organisering, motorikk og fleksibilitet • Effektene er doseavhengige – både etter antall år brukt og etter mengde i et visst tidsrom før u.s. • M.h.t. varighet varierer funnene, men synes også å være avhengig av tidligere doser samt ung alder

  18. Kliniske implikasjoner • Studiene støtter at man bør arbeide for: • Å utsette rusdebut – ung alder ser ut til å forverre konsekvensene • Å begrense bruken – bedre prognose ved mindrebruk • Å arbeide mot utbredelse av bruk: selv om litt bruk kan gå bra, blir noen avhengige og noen er sårbare ( biologiske og sosiale faktorer)

  19. Kliniske implikasjonerHukommelse • Vi må hjelpe dem å huske • Avtaler : oppmøte, oppgaver etc. under aktiv bruk • Ved behandling: sørge for at andre bringer dem til timen, er ”sekretær” • Viktig med tverrfaglig samarbeid: familie og off. etater hjelper dem å komme til behandling

  20. Kliniske implikasjonerPlanlegging og organisering • Jfr. Lundqvist: vi må være deres frontallapp • De klarer vanskelig å tenke fram i tid på konsekvenser ( hva må til for å reise med buss) • Man kan lage kalender, timeplan, men må også sørge for at den følges. De klarer som regel ikke dette selv. Igjen er andre hjelpere sentrale: sosialtjeneste, foreldre, skole

  21. Kartlegging av tilleggsvansker • Man bør vente til fungeringen er normalisert • Man bør ikke diagnostisere psykiske lidelser under kronisk bruk • Man bør ikke kartlegge kognitiv fungering under kronisk bruk • Man bør ikke drive psykoterapi under kronisk bruk

  22. Terapi • Terapi bør ha rusfrihet som mål dersom det er pågående kronisk hasjbruk (metoder som MI, LØFT, tverretatlig samarbeid) • Terapi i tradisjonell forstand (eks. kognitiv terapi, innsiktsterapi, affektbevissthet) krever konsekvens- forståelse, kognitive skift og selvrefleksjon, egenskaper som brukerne er svake på • Dette er i beste fall bortkastet tid

  23. Psykososial oppfølging • Det trengs videre oppfølging etter rusfrihet fra hasj. • Evt. Tilleggslidelser kan behandles • Utvikling de har gått glipp av, må etableres

  24. Vanlige utviklingsområder • Takling av vanlig forekommende motgang (”normale problemer”), som brudd med kjæreste, avslag på jobb, uenighet med andre • Lære alternativer til letteste (rus) utvei • Lære å kjenne, tåle og mestre egne følelser • Lære sosiale spilleregler • Lære å tenke framover i tid • Lære å tenke på konsekvenser av valg

  25. Prognostiske betraktninger • Man kan forvente en betydelig funksjonsbedring etter hasjavvenning • Husker bedre • Ser flere løsninger ( kognitive skift) • Planlegger bedre • Ser seg selv i perspektiv ( selvrefleksjon) • Kan utvikle seg til sjef i eget liv

  26. TAKK FOR MEG!

More Related