Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi

1. RadonHelserisiko, utfordringer og ny strategi B�rd Olsen

2. Oversikt Radonkilder Radon og helse Str�levernets nye anbefalinger for radon (2009) M�ling og tiltak Regelverk Arealplanlegging Nasjonal radonstrategi og implementeringen av denne

3. Kort om Statens str�levern Rolle: Landets fagmyndighet p� omr�det str�levern�og atomsikkerhet. Sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet, men skal betjene alle departementer i sp�rsm�l som ang�r str�ling.  Ansvarsomr�der: Forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av str�lekilder i medisin, industri og forskning. Overv�ke naturlig og kunstig str�ling i milj� og yrkesliv. �ke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av str�ling. Leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkesberedskapen.

4. Radon Radon gir �kt risiko for lungekreft. Radon er medvikende �rsak til at det �rlig d�r omtrent 300 mennesker av lungekreft i Norge. Hele Norge er i utgangspunktet et problemomr�de n�r det gjelder radon. Men: Det er enkelt � m�le radon. Et radonproblem kan l�ses.

5. Radioaktivitet En radioaktiv kilde best�r av atomer som er ustabile. Atomet sender ut str�ling for � bli mer stabilt. N�r et atom har sendt ut str�ling, omdannes atomet til et nytt atom. Et radioaktivt stoff omdannes til et nytt stoff. Ulike egenskaper.

6. Radon Uran sender ut str�ling og omdannes til nytt grunnstoff. Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid. Radon: Gass, kort levetid. Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen Radond�trene: Faste stoffer, kort levetid. Ved inn�nding vil radond�trene kunne feste seg i lungene

7. Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann fra borebr�nn Bygningsmaterialer

8. Radonkilde - Byggegrunn Byggegrunnen er den viktigste radonkilden. Konsentrasjonene av radon i jordluft er alltid h�y og varierer fra 5 000 � 1 000 000 Bq/m3. Alltid potensial for radonproblem. Byggkonstruksjonen er viktig: Trykkforskjell Utettheter Vinter og �skorsteinseffekten�.

9. Radonkilde - Byggegrunn

10. Radonkilde - Husholdningsvann Vann fra borebr�nner i fast fjell kan i enkelte tilfeller gi et betydelig bidrag til radonkonsentrasjonen i inneluft H�ye radonkonsentrasjoner i 15 % av norske borebr�nner Tommelfingerregel: 1000 Bq/l radon i vann gir radon�kning i inneluft p� 100 Bq/m3. F�rst og fremst bidraget til radon i inneluft som gir betydelig str�ledose.

12. Radonkilde - Bygningsmaterialer Fyllmasser kan ha stor betydning. I Sverige er det problemer med hus bygget med bl�betong. Bruk av lettklinkerblokker: Transport av radon i vegg.

13. Radon Uran sender ut str�ling og omdannes til nytt grunnstoff. Isotopene uran til radium: Faste stoffer, lang levetid. Radon: Gass, kort levetid. Radon dannes og henfaller kontinuerlig i jordskorpen Radond�trene: Faste stoffer, kort levetid. Ved inn�nding vil radond�trene kunne feste seg i lungene

14. Skader ved alfapartikkelstr�ling Inhalasjon f�rer til bestr�ling av luftveiene med alfapartikler. Alfapartikler - stoppes raskt i vev/ deponerer mye energi. Stor skade i cellen(e) som treffes. En enkelt alfapartikkel kan transformere en celle til en kreftcelle. Skadesannsynlighet er derfor line�rt avhengig av antall alfapartikler. Alfapartikkelstr�ling oppf�rer seg helt forskjellig fra annen str�ling � og er langt mer skadelig. Selv ett treff av en celle fra en enkelt alfapartikkel gir sannsynlighet for at cellen transformerer og blir til en kreftcelle. Det er ikke tilfelle for f.eks fotoner (som gamma og r�ntgenstr�ling) � der flere uheldige energiavsetninger i samme celle totalt gir skaden som til slutt kan gi kreft � man m� derfor ha en viss tetthet av str�ling f�r man kan forvente � finne denne skadelige effekten. I slike tilfeller opplever man at str�leskaden f�rst inntreffer ved en minste terskel av str�ling. For alfapartikkelstr�ling har man ikke grunn til � forvente en slik �terskel� og data viser ogs� at man ikke finner noen terskel � men heller at man finner at de skadelige effektene er proporsjonale med antall alfapartikkeltreff, helt ned til null treff � fordi hvert enkelt treff gir en liten �kning i kreftsannsynlighet. Dette er det bred enighet om � og in vitro fors�k, epiemiologiske studier og beregninger i kombinasjon med dosimetri viser alle det samme: At sannsynligheten for skade fra radon er line�rt avhengig av radonkonsentrasjonen � fordi antall alfapartikkeltreff av celler er line�rt avhengig av denne igjen.Alfapartikkelstr�ling oppf�rer seg helt forskjellig fra annen str�ling � og er langt mer skadelig. Selv ett treff av en celle fra en enkelt alfapartikkel gir sannsynlighet for at cellen transformerer og blir til en kreftcelle. Det er ikke tilfelle for f.eks fotoner (som gamma og r�ntgenstr�ling) � der flere uheldige energiavsetninger i samme celle totalt gir skaden som til slutt kan gi kreft � man m� derfor ha en viss tetthet av str�ling f�r man kan forvente � finne denne skadelige effekten. I slike tilfeller opplever man at str�leskaden f�rst inntreffer ved en minste terskel av str�ling. For alfapartikkelstr�ling har man ikke grunn til � forvente en slik �terskel� og data viser ogs� at man ikke finner noen terskel � men heller at man finner at de skadelige effektene er proporsjonale med antall alfapartikkeltreff, helt ned til null treff � fordi hvert enkelt treff gir en liten �kning i kreftsannsynlighet. Dette er det bred enighet om � og in vitro fors�k, epiemiologiske studier og beregninger i kombinasjon med dosimetri viser alle det samme: At sannsynligheten for skade fra radon er line�rt avhengig av radonkonsentrasjonen � fordi antall alfapartikkeltreff av celler er line�rt avhengig av denne igjen.

15. Studier av radon og lungekreft �rsak til lungekreft blant gruvearbeidere. Humant carcinogen, IARC 1988. De 11 st�rste gruvestudiene (60 000 arbeidere) ble vurdert av BEIR VI i 1999. Radon i boliger - lungekreft: Epidemiologiske studier. Tre st�rre fellesstudier (2005-2006) viste en line�r sammenheng mellom radoneksponering og lungekreftrisiko, ogs� ved lave niv�er dvs. i den allmenne befolkningen. fellesstudiene korrigerte for bl.a. r�ykevaner. de tre fellesstudiene samsvarer godt. Gruvedata og fellesstudier et overveldende vitenskapelig materiale for at radoneksponering gir �kt risiko for lungekreft. Radon er en av de mest studerte carcinogene stoffer (BEIR VI, 1999). S� tidlig som 1500-tallet ble det oppdaget �kte d�delighet pga luftveissykdom i metallgruvearbeiderne i Erz fjellene i Tyskland (Agricola, 1950?). Men det var ikke f�r p� 1920-tallet at luftveissykdommen ble identifisert som lungekreft. H�ye konsentrasjoner av radon ble da p�vist i gruvene og hypoteser om radon som �rsak til lungekreft ble fremsatt. Teorien fikk en blandet reaksjon siden flere andre teorier var blitt postulerte som p�pekte bl.a. st�v, metaller i malmmineraler og innavl i de sm� gruvearbeidernes landsbysamfunn som skyldig. P� 1950-tallet ble radon som �rsak til lungekreft fastsl�tt med st�rre tyngde og i 1988 ble radon klassifisert som et humant carcinogen av IARC (International Agency for Research on Cancer) (avgj�relsen ble basert p� gruvedata)Radon er en av de mest studerte carcinogene stoffer (BEIR VI, 1999). S� tidlig som 1500-tallet ble det oppdaget �kte d�delighet pga luftveissykdom i metallgruvearbeiderne i Erz fjellene i Tyskland (Agricola, 1950?). Men det var ikke f�r p� 1920-tallet at luftveissykdommen ble identifisert som lungekreft. H�ye konsentrasjoner av radon ble da p�vist i gruvene og hypoteser om radon som �rsak til lungekreft ble fremsatt. Teorien fikk en blandet reaksjon siden flere andre teorier var blitt postulerte som p�pekte bl.a. st�v, metaller i malmmineraler og innavl i de sm� gruvearbeidernes landsbysamfunn som skyldig. P� 1950-tallet ble radon som �rsak til lungekreft fastsl�tt med st�rre tyngde og i 1988 ble radon klassifisert som et humant carcinogen av IARC (International Agency for Research on Cancer) (avgj�relsen ble basert p� gruvedata)

16. Radon og r�yking Fellesstudiene viser at: Den relative �kning i lungekreftrisiko fra en gitt radoneksponering er like stor for en r�yker og en ikke-r�yker. Absolutt radonrisiko er h�yere for r�ykere enn for ikke-r�ykere. Majoriteten av lungekrefttilfeller som induseres av radon er for�rsaket av en synergieffekt av r�yking i kombinasjon med radoneksponering. Disse lungekrefttilfellet ikke ville ha skjedd dersom personen enten ikke hadde r�kt eller ikke hadde v�rt eksponert for radon. Absolutt radonrisiko er h�yere for r�ykere enn for ikke-r�ykere Siden absolutt risiko = relativ risiko * utgangsrisiko for lungekreft (et tall som er langt h�yere for en som r�yker enn en som ikke r�yker) Beregningene er basert p� modellene fra Darby et al (den europeiske fellesstudien) Absolutt radonrisiko er h�yere for r�ykere enn for ikke-r�ykere Siden absolutt risiko = relativ risiko * utgangsrisiko for lungekreft (et tall som er langt h�yere for en som r�yker enn en som ikke r�yker) Beregningene er basert p� modellene fra Darby et al (den europeiske fellesstudien)

17. Radon og andre helseeffekter Flere studier: Leukemi hos barn Hjerte-karsykdom Magekreft Multippelsklerose (MS) Hudkreft Sprikende resultater Ingen bevis for � verken avkrefte eller bekrefte andre helseeffekter for�rsaket radoneksponering. N�r man oppholder seg i et omr�de som innholde radon og dens radioaktive d�tre i luften f�r bronkial epitel (luftveiene) h�yst eksponeringsdose i mennesker mens de �vrige luftkanaler og huden kan ogs� f� en del dose. Stort sett blir radoninnholdende luft ekshalert etter inhalasjon men noe radon oppl�ses i blodet og dermed kan andre organer for eksempel nyrene og beinmarge f� mindre doser (Kendall et al., 2002) samt magesekken om man drikke radoninnholdende vann. Blant andre typer sykdommer har en �kologisk studie i Norge rapportert et mulig forhold mellom MS og radoneksponering i bolig (Bolviken et al., 1997, 2003) men slike studier gir ikke nok bevis for at noen konklusjoner kan bestemmes. I sin helhet gir epidemiologisk dataene for � bevise/motbevise mulige forhold mellom radoneksponering og andre krefttyper enn lungekreft et blandet bilde. Stort sett gir de meste relevante studier (kasus-kontroll og kohort) ingen bevis for at radoneksponering kan f�re til andre typer kreft evt andre sykdommer men det er vanskelig � konkludere dette uten flere data siden de mulige effektene fra radon p� andre organer er antageligvis s�pass sm� og dermed trenger man enda mer data for � kunne finne om de eksistere eller ei. N�r man oppholder seg i et omr�de som innholde radon og dens radioaktive d�tre i luften f�r bronkial epitel (luftveiene) h�yst eksponeringsdose i mennesker mens de �vrige luftkanaler og huden kan ogs� f� en del dose. Stort sett blir radoninnholdende luft ekshalert etter inhalasjon men noe radon oppl�ses i blodet og dermed kan andre organer for eksempel nyrene og beinmarge f� mindre doser (Kendall et al., 2002) samt magesekken om man drikke radoninnholdende vann. Blant andre typer sykdommer har en �kologisk studie i Norge rapportert et mulig forhold mellom MS og radoneksponering i bolig (Bolviken et al., 1997, 2003) men slike studier gir ikke nok bevis for at noen konklusjoner kan bestemmes. I sin helhet gir epidemiologisk dataene for � bevise/motbevise mulige forhold mellom radoneksponering og andre krefttyper enn lungekreft et blandet bilde. Stort sett gir de meste relevante studier (kasus-kontroll og kohort) ingen bevis for at radoneksponering kan f�re til andre typer kreft evt andre sykdommer men det er vanskelig � konkludere dette uten flere data siden de mulige effektene fra radon p� andre organer er antageligvis s�pass sm� og dermed trenger man enda mer data for � kunne finne om de eksistere eller ei.

18. Radonrisiko i Norge Det er et line�rt funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene) I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tiln�rmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon p� ca 90 Bq/m3 Det er et line�rt funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene) I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tiln�rmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon p� ca 90 Bq/m3

19. Radonrisiko i Norge Det er et line�rt funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene) I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tiln�rmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon p� ca 90 Bq/m3 Det er et line�rt funksjonsforhold mellom radoneksponering (Bq/m3 h) og lungekreft-risiko (viser de store fellesstudiene) I norsk eksisterende boligmasse er radonkonsentrasjonene tiln�rmet lognormalt fordelt med en gjennomsnittskonsentrasjon p� ca 90 Bq/m3

20. Radoneksponering foreg�r i alle kategorier bygninger Total risiko i Norge skyldes summen av all eksponering Individets risiko skyldes summen av eksponering fra ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig Arbeid for � redusere radonrisiko m� derfor ha fokus mot radoneksponering i alle kategorier bygninger

21. Str�levernets nye anbefalinger for radon

22. Nye nordiske anbefalinger for radon

23. Verdens helseorganisasjon (WHO) WHO etablerte i 2005 The International Radon Project (IRP) med deltakere fra mer enn 30 land. Str�levernet har bidratt i dette viktige arbeidet. M�let var � finne en effektiv strategi for � redusere antall radoninduserte krefttilfeller samt � skape offentlig og politisk bevissthet rundt konsekvensene av langvarig eksponering av radon. WHO H�ndboken (publisert 21.09.2009) er et produkt fra IRP-arbeidet og er en omfattende internasjonale sammenstilling av informasjon og anbefalinger n�r det gjelder radon og de helsemessige konsekvenser radon medf�rer. Str�levernets nye anbefalinger for radon er konsistent med WHOs anbefalinger. WHO understreker at et referanseniv� p� 100 Bq/m3 kan forsvares fra et folkehelseperspektiv

24. Radonm�ling Str�levernets anbefalte tiltaks- og maksimumsgrense refererer til �rsmiddelverdier etter gitte standarder. Det arbeides med � utvikle m�lestandarder Str�levernet anbefaler langtidsm�ling med sporfilmmetoden i vinterhalv�ret (minst 2 mnd), minst to sporfilmer per bolig og minst en per etasje. Grenseverdiene gjelder for hvert enkelt oppholdsrom.

25. Hvorfor langtidsm�ling over 2 m�neder?

26. Tiltak mot radon Radonreduserende (eksisterende bygg) �rsaksspesifikke l�sninger � identifisere kilden til radonproblemet. Byggegrunn: Tetting Aktiv ventilering/radonsug Ulike ventilasjonstiltak. Husholdningsvann Lufting/lagring/filtrering Bygningsmaterialer Ventilasjon

27. Tiltak mot radon Radonreduserende (eksisterende bygg) �rsaksspesifikke l�sninger � identifisere kilden til radonproblemet. Byggegrunn: Tetting Aktiv ventilering/radonsug Ulike ventilasjonstiltak. Husholdningsvann Lufting/lagring/filtrering Bygningsmaterialer Ventilasjon

28. Tiltak mot radon Radonforebyggende (nybygg) Forebyggende tiltak er billigst og best. Gasstetthet mot grunnen og passiv ventilasjon av byggegrunnen (som kan aktiveres). M�le f�rste vinter etter at bygget er tatt I bruk. Byggteknisk forskrift (2010) Str�levernet ser behov for bedre tekniske beskrivelser og for �kt kompetanse hos akt�rene (b�de nybygg og eksisterende).

29. Aktuelle regelverk ift. radon og helse Lover: str�levernloven plan- og bygningsloven arbeidsmilj�loven kommunehelsetjenesteloven Forskrifter: str�levernforskriften byggteknisk forskriften forskrift om arbeid med ioniserende str�ling forskrift om milj�rettet helsevern i barnehager og skoler forskrift om milj�rettet helsevern

30. Plan og bygningsregelverket � 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utf�res med radonforebyggende tiltak slik at innstr�mming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3 . (2) F�lgende skal minst v�re oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres n�r radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3 . (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er un�dvendig for � tilfredsstille kravet i f�rste ledd.

31. Barnehager og skoler � 19. Inneklima/luftkvalitet � � Ioniserende str�ling skal ikke overskride et alment akseptert niv�.

32. Ny str�levernforskrift (1.1.2011, � 6 fra 1.1.2014) � 2. Saklig virkeomr�de � Forskriften omfatter ogs� menneskelig aktivitet som i seg selv inneb�rer forh�yet naturlig ioniserende str�ling fra omgivelsene eller som leder til slik str�ling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg. Forskriften gjelder ikke a) radon og annen forh�yet naturlig str�ling i boliger og fritidsboliger hvor eier selv bor eller oppholder seg b) arbeidsgivers plikter i forhold til radonniv�er i arbeidslokaler � � 6. Grenseverdier � Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om milj�rettet helsevern i skoler, barnehager mv. � 2, dersom radonniv�et overstiger 100 Bq/m3. Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonniv�et skal uansett ikke overstige 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.

33. M�lestandardisering av skoler og barnehager M�l: En anbefalt beskrivelse av hvordan radonniv�et b�r fastsettes i skoler og barnehager, som etter hvert kan utvikles til en standard. Bakgrunn: Det er i forslag til ny str�levernforskrift foresl�tt grenseverdier for radon i skoler og barnehager. Pilotprosjekt i gang: Samarbeid med SINTEF Byggforsk

34. M�lestandardisering av skoler og barnehager Pilotprosjekt med SINTEF Byggforsk: Fase 1: Litteraturstudier (ferdig). Fase 2: Utpr�ving M�ler i stor skala radon med sporfil og elektroniske loggere i totalt fem skoler. M�leperioden er over 2 m�neder og ble avsluttet i juni. Rapport fra SINTEF. Ny anbefaling fra Str�levernet.

35. Radon i takstlovutvalgets NOU (2009:6) Et samlet utvalg g�r inn for at tilstandsrapporten skal inneholde generell informasjon om radon i kommuner hvor kartlegging er tilgjengelig. Utvalget delt i synet p� om tilstandsrapporten ogs� b�r inneholde opplysninger om radon fra korttidsm�linger. Uansett, opplysningsplikt jf. avhendingslova � 3-7: Om radon er m�lt m� det opplyses om dette. Under behandling i Justisdepartementet.

36. Unders�kelse om radon i norske kommuner

37. Forebyggende tiltak i nybygg Byggteknisk forskrift

38. Radonutsatte omr�der og ekstremomr�der Grunnen best�r av mye alunskifer og/eller uranrik granitt: Mye uran medf�rer mye radon.

39. Eksempel � l�smasser Radonproblemer i omr�der med l�smasser:

40. Eksempel � alunskifer

41. Vurdere radonfare Str�levernet samarbeider med NGU (Norges geologiske unders�kelse) om � lage kart for bruk i � vurdere radonfare. Datagrunnlaget for ulike kart variere i kvalitet. Hva m� til for at et omr�de kan klassifiseres som hensynssone for radon? Vanskelig � sette generelle kriterier. Bruke skj�nn og tilgjengelig informasjon. M�l � utvikle bedre hjelpemidler.

42. Kartlegging Flere kommuner i Hedemark deltok i kartleggingsprosjektene Radon 2000/2001 og RaMap (2003): Eidskog Elverum Grue Hamar Kongsvinger L�ten Nord-Odal Os Ringsaker Stange Stor-Elvdal Trysil V�ler �mot �snes

43. Kartlegging av radon i inneluft kan brukes, men: Sier ikke noe om ubebygde omr�der. Vanskelig � sette klare generelle kriterier. Gir informasjon. Fortetting av omr�der. Oppdage s�rlig utsatte omr�der. Kartlegging: Radon i inneluft

44. Berggrunnskart og kart over l�smasser Det finnes berggrunnskart og kart over l�smasser (NGU) Problem: Kartene har for d�rlig oppl�sning. Granitt er ikke bare granitt, hvilke bergarter er uranrike. Sier bare noe om overflaten: Andre bergarter under. Hvor �store� er de permeable l�smasseforekomsten. Krever geologiske kunnskaper � tolke med hensyn til radonfare.

45. Aktsomhetskart NGU har i samarbeid med Str�levernet laget aktsomhetskart for radon. Disse kartene dekker kun omr�det rundt Oslofjorden. Tilgjengelige p� NGU sine internettsider www.ngu.no Aktsomhetskart gir ingen fullstendig oversikt over problemomr�der, men kan indikere et omr�de.

46. Aktsomhetskart NGU har i samarbeid med Str�levernet laget aktsomhetskart for radon. Disse kartene dekker kun omr�det rundt Oslofjorden. Tilgjengelige p� NGU sine internettsider www.ngu.no Aktsomhetskart gir ingen fullstendig oversikt over problemomr�der, men kan indikere et omr�de.

47. Alunskiferkart Alunskiferkart er under utvikling. Et hjelpemiddel, men: Grenseomr�der Ikke all alunskifer er lik h�y radonrisiko. Lite alunskifer, kan velge alternativer. Mye alunskifer, verre med alternativer.

48. Nasjonal radonstrategi Regjeringens nye radonstrategi ble lagt frem 1. juli 2009. Basert p� rapport fra Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon (2007-2008). Todelt m�l: Alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon. Radonkonsentrasjonene s� lave som praktisk mulig. Inndelt i delstrategier med egne m�lsetninger og tiltak for ulike deler av radonarbeidet. Den 1. juli 2009 la regjeringen fram en ny nasjonal strategi for � redusere radoneksponeringen i Norge. Strategien baserer seg p� en rapport fra en arbeidsgruppe som ble startet h�st 2007 og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, med deltakere fra Milj�verndepartementet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Statens str�levern fungerte som sekretariat i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens rapport vil danne grunnlag ogs� for oppf�lging av den nasjonale strategien. Strategien skal gjennomf�res i fem�rsperioden 2009-2014 og er et redskap for styring og koordinering av det radonforebyggende arbeidet i flere sektorer. Den har et todelt m�l: alle bygninger i Norge skal komme under gitte grenseverdier for radon. radonkonsentrasjonene skal senkes s� mye som praktisk mulig, alts� ogs� under grenseverdien, der niv�ene med enkle grep kan bli langt lavere. Den nasjonale strategien inneholder ogs� punkter om arbeid med radon i arealplanleggingen, ved oppf�ring av nye bygninger og i eksisterende boliger. Videre ser en p� blant annet barnehager og skoler og arbeidslokaler, samt lokalsamfunn med s�rlig alvorlige radonproblemer. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon: Visjon: Radon er fjernet som en hyppig �rsak til lungekreft i Norge. Overordnet m�l: Antall �rlige radoninduserte lungekrefttilfeller i Norge skal v�re betraktelig redusert innen 2035. Den 1. juli 2009 la regjeringen fram en ny nasjonal strategi for � redusere radoneksponeringen i Norge. Strategien baserer seg p� en rapport fra en arbeidsgruppe som ble startet h�st 2007 og ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, med deltakere fra Milj�verndepartementet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Statens str�levern fungerte som sekretariat i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens rapport vil danne grunnlag ogs� for oppf�lging av den nasjonale strategien. Strategien skal gjennomf�res i fem�rsperioden 2009-2014 og er et redskap for styring og koordinering av det radonforebyggende arbeidet i flere sektorer. Den har et todelt m�l: alle bygninger i Norge skal komme under gitte grenseverdier for radon. radonkonsentrasjonene skal senkes s� mye som praktisk mulig, alts� ogs� under grenseverdien, der niv�ene med enkle grep kan bli langt lavere. Den nasjonale strategien inneholder ogs� punkter om arbeid med radon i arealplanleggingen, ved oppf�ring av nye bygninger og i eksisterende boliger. Videre ser en p� blant annet barnehager og skoler og arbeidslokaler, samt lokalsamfunn med s�rlig alvorlige radonproblemer. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon: Visjon: Radon er fjernet som en hyppig �rsak til lungekreft i Norge. Overordnet m�l: Antall �rlige radoninduserte lungekrefttilfeller i Norge skal v�re betraktelig redusert innen 2035.

49. Seks delstrategier Strategien inndelt i delstrategier, hver med egne m�l og forslag til tiltak: Radon i arealplanlegging Radon i forbindelse med oppf�ring av nye bygninger Radon i eksisterende boliger Lokalsamfunn i Norge med s�rdeles alvorlige radonproblemer Radon i bygninger og lokaler der allmennheten har adgang Radon i arbeidslokaler Arbeidsgruppen fremla 6 delstrategier, hvor det for hver delstrategi var formulert et overordnet m�l, samt foresl�tt virkemidler. Arbeidsgruppen anbefalte at det ble initiert et arbeid for � utarbeide handlingsplaner for delstrategiene. Regjeringens radonstrategi har opprettholdt denne inndelingen i delstrategier.Arbeidsgruppen fremla 6 delstrategier, hvor det for hver delstrategi var formulert et overordnet m�l, samt foresl�tt virkemidler. Arbeidsgruppen anbefalte at det ble initiert et arbeid for � utarbeide handlingsplaner for delstrategiene. Regjeringens radonstrategi har opprettholdt denne inndelingen i delstrategier.

50. Implementering av nasjonal radonstrategi Strategiens tidsplan er 2009 � 2014 Det er opprettet en gruppe. Sikre at arbeid blir gjort i en hensiktsmessig rekkef�lge. Sikre at ikke ulike prosjekter gj�r samme arbeid. Sikre koordinering med p�g�ende prosjekter og l�p. Deltakere: Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske unders�kelse, Statens arbeidsmilj�institutt, Statens bygningstekniske etat, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, B�rum kommune, Oslo kommune og Statens str�levern. Arbeidsgrupper under oppstart: Arbeidsplasser, eksisterende boliger og informasjon/kommunikasjon. P�g�ende prosjekter: M�lestandardisering av skoler/barnehager og metodeutvikling for radonklassifisering av bygger�stoffer. Arbeidsgrupper under oppstart: Arbeidsplasser, eksisterende boliger og informasjon/kommunikasjon. P�g�ende prosjekter: M�lestandardisering av skoler/barnehager og metodeutvikling for radonklassifisering av bygger�stoffer.

51. Tre prosjekter som er i gang M�lestandardisering i skoler og barnehager Radontrygge bygger�stoffer Holdbarheten av radontiltak

52. Radontrygge bygger�stoffer NGU og Statens str�levern samarbeider om � utrede/utvikle en standardisert m�lemetodikk for dokumentasjon og klassifikasjon av bygger�stoffer mht. radon. Form�l: Unng� at tilslagsmateriale blir brukt p� en slik m�te at det bidrar til �kt konsentrasjon av radon i inneluft og derved bidrar til helseskader i befolkningen. M�l: Etablere m�lemetoder i felt/laboratorium for � klassifisere tilslagsmaterialer i forhold til radonfare. Etablere velbegrunnede grenseverdier for radioaktivitet og radonfare i tilslagsmateriale som brukes til husbygging. Tilrettelegge for at m�lemetodene kan iverksettes i stor skala (foresl� etablering av konkrete rutiner, med navngitte akt�rer og rollefordeling) og for rutinene for forvaltning og formidling av m�leresultatene. Forberede standardiseringsarbeid for m�lemetodene.

53. Holdbarheten av radontiltak Bakgrunn: Under Nasjonal kreftplan (1999-2003) ble det gitt tilskudd til radontiltak i boliger hvor det var m�lt for h�ye radonkonsentrasjoner. M�l: �nsker � finner ut hvor holdbare radontiltak er etter flere �r. Prosjekt: M�ler n� radon i boliger som har f�tt gjort tiltak under tilskuddsordningen.

54. Hva kan kommunen gj�re ? �kt oppf�lging av radon Skoler og barnehager (milj�rettet helsevern). Ta hensyn til radon i arealplaner, reguleringsplaner, byggesaker. Oversikt over radon i egen kommune: Kartlegging Kunnskap om sammenheng mellom radon og geologiske forhold. Ekstremomr�der Informasjon til kommunens innbyggere. Oppfordre til m�ling.

55. Kommunen kan p�virke boligeierne De viktigste andre kilder er avis og �andre kilder�.De viktigste andre kilder er avis og �andre kilder�.

56. Oppsummering Radon er en helsefare i Norge. Betydelig potensiale for � redusere helsekonsekvensene. Str�levernet har revidert anbefalingene om radon for alle bygninger: tiltaksgrense 100 Bq/m3 s� lave niv�er som mulig maksimumsgrense 200 Bq/m3 Regelverksendringer er i gang. Det forventes strengere krav mht. radon. Implementeringen av regjeringens nasjonale radonstrategi er i gang. Kommunene har en viktig rolle ved � ta hensyn til radon ved arealplanlegging, reguleringsplaner og i byggesaksbehandling, oppf�lging i forhold til forskrift om milj�rettet helsevern og informere innbyggerne om radon.