En nasjonal forvirring om forvaltningsstruktur, administrativ inndeling og oppgavefordeling

1. En nasjonal forvirring om forvaltningsstruktur, administrativ inndeling og oppgavefordeling Innlegg på konferanse om samkommunen 14.april 2005, Levanger Av Geir Vinsand

2. Hva skal til for å være en kommune? ….. et lokalt fellesskap omkring oppgaver som skal løses

3. Historikk 1837-1976: Differensiert forvaltning • Landkommuner, bykommuner • Sognekommuner • Bygningskommuner, brannkommuner og havnekommuner • Særlovsnemder 1976-2005: Generalistkommunesystem • Kommuner • Fylkeskommuner

4. Pragmatisk samarbeid? Strategisk allianse? Vertskommune? Samkommune? Særkommune? Regionkommune? Lokalkommuner? Kjernekommuner? Senterkommuner? Konsernkommune? A-, B- og C-kommuner? Offentlig samforvaltning? Dagens fylkeskommuner Enhetsfylker Interfylkeskommunale råd Regional sær- eller samforvaltning Landsdelsregioner To-nivåmodell Differensiert mellomnivå 2005: Hvor skal vi?

5. Mulighetsrom løsninger • 0-alternativet + pragmatisk samarbeid • Formalisert interkommunalt samarbeid • Strategisk allianse • Samkommuneløsning • Inndelingsalternativet • Regionkommuneløsning • Sammenslutninger i deler av regionen • Andre mulige alternativer • Felles kommuneadministrasjon • Differensiert oppgavefordeling

6. Oppdagelsen av samkommunen • Vanlig IKS er lite effektivt og gir styringsproblemer • Felles formannskap har vedtatt seks områder for samarbeid • Felles formannskap ønsker et felles politisk styre med beslutningsmyndighet og budsjettansvar for egne oppgaver • Da har vi en samkommune!

7. Reformstrategi – langsiktig kurs Strategisk Samkommune KSS Pragmatisk

8. Hovedmodell 1: Samkommunestyre Samkommunestyre Indirekte valg Kommune 4 Kommune 2 Dagens kommuner Kommune 3 Kommune 5 Kommune 1

9. Samkommune for utviklingsoppgaver • Regionalt partnerskap • Fylkeskommunen • Fylkesmannen • SND • Siva • -Osv Virkemidler Partnerskapsdialog Politisk styre Øvrig offentlig og privat VM-apparat Organisasjoner, faglag, brukere Adm. for landbruk, miljø, plan og næring Beslutninger Myndighet Støtte Behov Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5

10. Hovedmodell 2: Regionkommune med lokal struktur Kommunestyret Direkte valg 12 11 5 Kommunedeler/ nærmiljøområder 9 6 4 3 10 7 8 1 2

11. Men hva skal vi med kommunen? • Produsere velferdstjenester? • Skolen? • Barnehagen? • Legetjenesten? • Barnevernet? • Rusmisbrukerne? • Eldreomsorgen? • Utvikle lokalsamfunnene? • Nærmiljøene? • Bygningene? • Kulturlivet? • Miljøvernet? • Næringslivet? • Utvikle lokaldemokratiet? • Deltakelsen? • Tilhørigheten? • Påvirkningskraften? • Friheten? • Likheten? • Mangfoldet?

12. To tilnærminger • Først behov, så system • Hva er innbyggernes behov? • Hva er det beste systemet for å nå målene? • Først system, så behov • Kommunen skal være som den er • Innbyggernes behov og interesser skal møtes ut fra dagens system

13. Fem søyler i den norske kommunemodellen • Direkte valg • Brede og like oppgaver til alle • Finmasket og stabil kommuneinndeling • Rammefinansiering • Likebehandling gjennom statlig styring

14. Flere oppgaver og høyere forventinger • Barnehager • Sykehjem • Omsorgsboliger • HVPU • Kunnskapsløftet • Forhandlingsansvar • Miljøvern • Landbruk • Osv.

15. Valgdeltakelsen faller

16. Lokal statsforvaltning?

17. Må forstå frihetsdimensjonen • Kommunene har stor frihet! • Innherred samkommune er skapt lokalt • Endringsvillige kommuner kan få til nesten hva de vil • Frihet i forhold til staten dreier seg om • Finansieringsfrihet, liten, bør bli større? • Prioriteringsfrihet, liten på velferd, stor på utvikling, sånn blir det? • Streng statlig styring henger sammen med ansvar for tjenesteproduksjon • Er streng statlig styring også et resultat av a) at alle har like oppgaver og b)kommunestrukturen?

18. Kommunegrenser på Nedre Romerike

25. Polarisering i befolkningsutvikling

26. Dynamikk i k-strukturen Kommune- størrelse Økende systemkapasitet, potensial for påfylling Redusert systemkapasitet, behov for avlastning? Tid

27. Utfordringer i et generalistkommunesystem • Variasjon i ressursgrunnlag kan gi uønskede forskjeller i kommunale tilbud • Lite egnet til å takle dynamikk i strukturelle utviklingstrekk og oppgaver • Lite fleksibelt i løpende reformarbeid • Nasjonalt fastlagte rammebetingelser må bygge opp om systemet • Demokratiske utfordringer?

28. Oppgavedifferensiering? • Oppgavene kan tilpasses lokale forutsetninger, mer skreddersøm (Utsira & Bergen) • Flere oppgaver til kommunesektoren (der det passer) gir desentraliseringsgevinster • Alternativ til kommunesammenslutning • Kan vitalisere lokaldemokratiet • Men, hvem vil være C-kommune?

29. Tre systemer for differensiering • Avlastning i periferien og påfylling i storbyene (norsk modell) • Glidende oppgavefordeling (spansk modell) • Lovpålagt sam- og særkommunesystem (finsk modell)

30. Tre kommunetyper i en norsk modell for differensiering • Storbyområder med utvidet oppgaveportefølje (Oslomodellen) • Dagens generalistkommuner (de fleste) • Færre oppgaver for kommuner i uttynningssamfunn

31. Aktører som kan avlaste kommunene • Nabokommune • Interkommunalt samarbeidsorgan • Fylkeskommunen • Lokal statsforvaltning • Offentlig samforvaltning?

32. Barnehage Barnehage Barnehage Barnehage Barnehage B/U-skole Barneskole Barneskole B/U-skole Nærmiljø/oppvekst Nærmiljø/oppvekst Nærmiljø/oppvekst Nærmiljø/oppvekst Nærmiljø/oppvekst PPT/spes.ped Legetjeneste Ø.helsetjeneste Ø.helsetjeneste Ø.helsetjeneste Ø.helsetjeneste Sykehjem Sykehjem Hj.tjenester Hj.tjenester Hj.tjenester Hj.tjenester Hj.tjenester Utv.hem. Sosialtj/barnevern Arealplan Arealplan Arealplan Arealplan Arealplan VAR-sektor VAR-sektor Brann/ulykke Andre tekn.tjenester Andre tekn.tjenester Andre tekn.tjenester Andre tekn.tjenester Miljø/landbruk I Miljø/landbruk III Miljø/landbruk I Miljø/landbruk II Næring I Næring II Næring I Næring III Ulike grader av avlastning Politiske organer Kommunest. Formannsskap Andre pol.org. Kommunest. Formannsskap Andre pol.org. Kommunest. Formannsskap Andre pol.org. Kommunest. Formannsskap Andre pol.org. Kommunest. Formannsskap Andre pol.org. Ledelse Økonomi Plan Støttetj. Adminis- trasjons-organer Ledelse Økonomi Plan Støttetj. Ledelse Økonomi Plan Støttetj. Ledelse Økonomi Plan Støttetj. Ledelse Økonomi Plan Alt.1 Alt.2 Alt.3 Alt.4 Alt.5 Tjeneste- tilbud Kultur III Kultur II K1 K3 K4 K5 Kultur I Kultur I Kultur I

33. To typer reformer • Offensive og positive • Deffensive og negative

34. Grøfter • Likegyldige innbyggere: Råtner på rot • Oppgaver forsvinner: Marginalisering • Tvangssammenslutning: Slått i hjel • Pengene tar slutt: Sulter i hjel • Ingen frihet: Styrt i hjel

35. Danmark trår til • Alle søyler reformeres i ett grep ut fra nasjonale visjoner og prinsipper • Bred kommunemodell: flere oppgaver fra stat og amt, større kommuner • Smal regionmodell: få oppgaver, større fylker, direkte valgt • Fylkesmenn skal kun drive kontroll og tilsyn • Staten overtar videregående skole

36. Reformalternativer for samkommunen • Skifte formål? • Endre oppgaver? • Endre deltakelsen? • Endre organiseringen? • Endre styringen?

37. Interne reformer? • Flere oppgaver fra kommunene: brann/beredskap, VAR, vei, stabsfunksjoner, servicekontor • Eller motsatt: tilbakeføring av administrasjon og tjenesteproduksjon, konsentrasjon om utviklingsoppgaver • Endret politisk organisering? • Endret administrativ organisering? • Endret system for finansiering? • Personalpolitikk og ledelse • Osv.

38. Dristige tanker……. • Flere oppgaver fra stat og fylkeskommune • Flere deltakere - en større samkommune? • Eller flere samkommuner? • Eller en ny generalistkommune? • Med lokalstyrer? • Tilpasset store regioner med brede oppgaver? • Eller premissgiver for et annet regionalt nivå?

39. Komfortsonen • Levanger og Værdal kommune + Innherred samkommune + NT fylkeskommune? • Kommunene, samkommune og ny region?

40. Potensialsonen • Større samkommune • Kommunesammenslutning • Kommunesammenslutning + større samkommune • Regionkommune med lokale og regionale funksjoner