slide1 l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen PowerPoint Presentation
Download Presentation
Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 34

Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen - PowerPoint PPT Presentation


  • 213 Views
  • Uploaded on

Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen. Liv Mellesdal. Psykiatrisk akuttmottak PAM. Alle øh- innleggelser i Helse Bergen Opptaksområde ca. 350 000 innbyggere To poster, til sammen 19 sengeplasser

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen' - jeanine


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Erfaringer, utfordringer og løsninger ved oppstart av datasamling ved Psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Bergen

Liv Mellesdal

psykiatrisk akuttmottak pam
Psykiatrisk akuttmottak PAM

Alle øh- innleggelser i Helse Bergen

  • Opptaksområde ca. 350 000 innbyggere
  • To poster, til sammen 19 sengeplasser
  • Til sammen rundt 60 stillingshjemler (ca. 50 sykepleiere p.t.)
  • Ca. 1850 innleggelser pr. år
  • Ca. 155 innleggelser
  • Ca. 118 personer pr. mnd.
  • 5-6 innleggelser pr. døgn (gj.snitt)
  • Gj. snittlig 4.3 liggedøgn

(Tall fra Ingvild Helle, sykepleier i Mottak)

to lokale prosjekter knyttet til akuttnettverksstudien
To lokale prosjekter knyttet til ”Akuttnettverksstudien”
  • Begge prosjekter skal bruke (noen) data fra SINTEF-skjemaet.
  • ”Tvangsprosjektet”: Samarbeid med Stavanger og Kristiansand (overlege Rune Kroken)
  • ”SIPEA-prosjektet”: Pasienter som innlegges i PAM på grunn av mulig selvmordsrisiko (Liv Mellesdal)
  • Psykiatrisk divisjon får bred beskrivelse av pasientpopulasjon, aktivitet i PAM etc.
viktige forutsetninger
Viktige forutsetninger
  • Divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord er initiativtaker
  • Avdelingssjef Kristin Bovim sentral i valg av tema for de lokale prosjektene
  • Overlege Rune Kroken er lokal prosjektleder for tvangsprosjektet
  • Forskningssjef i Psykiatrisk divisjon prof. Hugo Jørgensen og prof. ved SSFF (UiO), Lars Mehlum, er veiledere for SIPEA.
  • Sykepleier i Mottak, Ingvild Helle, er aktiv prosjektmedarbeider
  • Ass. enhetsleder i hver post, Brede Aasen og Fredrik Hiis Bergh, er aktive prosjektmedarbeidere
  • NB! Ikke satt av ekstra tid til prosjektarbeid for medhjelperne
slide5

Avd. for psykosomatisk medisin

Avd. for stemningslidelser

Avd. for psykose

  • SK 4
  • SK 5
  • HK 4
  • SK 2
  • SK 6
  • HK 1
  • HK 3
  • HK 5
  • HK 6

DPS

Avd. for langtid

  • Fjell/Årstad
  • PAM
    • PAM 1
    • PAM 2
    • Mottak
  • B 1
  • B 2
  • HL 2
  • Bjørgvin
  • M1
  • M 2
  • M 3
  • Askviknes
  • VPS

Avd. for

sikkerhet

  • R S
  • L S

Betanien psyk. senter

SolliNerves.

Bjørkeli Voss p.s.

tvangsprosjektet og sipea prosjektet
Tvangsprosjektet og SIPEA-prosjektet
  • Omfatter til sammen de aller fleste som innlegges
  • SINTEF- skjemaet bygget inn som standard registrering ved alle inn- og utskrivninger i PAM
  • Erstatter ”gamle” skjemaer
  • MBDS ved innkomst: Lagt inn på første side i SINTEF-skjemaet
  • MBDS ved utskrivning: Lagt inn på siste side i SINTEF-skjemaet
sintef skjemaet n r hvem sk rer
SINTEF-skjemaetNÅR?HVEM skårer?
  • Ved mottak
  • Gjennom hele oppholdet
  • Ved utskrivning

Alle faggrupper, inkludert merkantil staben, involveres!

honos sk ring ved mottak
HoNOS– skåring ved mottak
  • Alltid lege og sykepleier ved mottakssamtaler
  • Vi drøftet om HoNOS skulle være
    • legeansvar?
    • sykepleieransvar?
    • felles ansvar?
    • Landet på felles ansvar og opplæring av alle leger som gikk mottaksvakter og alle sykepleiere
honos oppl ring h sten 04
HoNOS-opplæring Høsten -04
  • Medio september: Tone Bergerud holdt HoNOS-kurs i PAM
  • Deltakere:
    • Avdelingssjef Kristin Bovim
    • Overlege Rune Kroken
    • Alle assistentleger som hadde mottaksvakter
    • Assisterende enhetsleder fra begge poster
    • Tre spesialsykepleiere fra hver post
    • Ingvild i Mottak og Liv M.
honos oppl ring sykepleierstaben
HoNOS-opplæring - sykepleierstaben…
  • I overkant av 50 sykepleiere….
  • Hvordan motivere og lære opp så mange??
  • Turnus og delte stillinger (noen arbeider kun ettermiddager, helger og netter)..
  • Brede, Fredrik og Ingvild bidrog på ulike vis
  • Noen synes det er motiverende å jobbe systematisk
  • Noen er stolte av å være ansatt ved universitetssykehus…
slide11

”Spiceboys” (HoNOS-lærere)

P – POSITIV

A – AKTIV

M – MÅLRETTET

honos oppl ring sykepleierstaben12
HoNOS-opplæring -sykepleierstaben
  • Startet med internundervisning
  • Brede og Fredrik underviste 30 spl. i tillegg til de som deltok på internundervisning
  • To samlinger på dagtid
  • Kveldsundervisning for nattevakter
  • Trening og drøfting
  • Slutten av oktober-04: Startet prøveperiode med HoNOS-skåring ved inn- og utskrivning
  • Fortsatte med HoNOS skåring etter prøveperioden
honos innf ring noe gikk bra noe mindre bra
HoNOS-innføring- noe gikk bra, noe mindre bra
  • Lyktes bra med å få leger og sykepleiere til å samarbeide om skåring ved mottak
  • Legene tok ansvar hvis sykepleier ikke hadde fått opplæring eller måtte ta med seg pasienten til posten før de fikk drøftet skåring
  • Har ikke oppnådd å få personalet til å ta HoNOS i bruk som klinisk instrument
  • Ble lagt i mappen. Sjelden tatt frem og drøftet på rapporter og behandlingsmøter etc.
honos utfordringer og problemer
HoNOS - utfordringer og problemer
  • Skåring ved utskrivning: Vanskelig å gjennomføre
  • Ca. kl. 10.45: Melding om hvilke pasienter som skal overføres til andre poster
  • Kl. 13.00: Transport til Psyk. klinikk, Haukeland
  • Sykepleier som har ansvar ved overføring/ utskrivning kjenner ikke alltid pasienten.
  • Mye skal ordnes på kort tid
honos problemer etterp klokskap
HoNOS- problemer- etterpåklokskap
  • Lansert som instrument som skulle brukes i forbindelse med prosjektene som skulle komme
  • Prosjektstart stadig utsatt. HoNOS-motivasjonen sank, fordi skåringen ikke opplevdes som ”gjeldende”
  • U.t. formidlet ikke tydelig at jeg så på skåringen som gjeldende: Jo bedre integrert før prosjektstart, jo bedre kvalitet
  • Planla, men gjennomførte ikke reliabilitetstester;

redd for å belaste personalet for mye (”ekstremuke” hver uke etter innføring)  Uheldig!

honos problemer etterp klokskap16
HoNOS- problemer- etterpåklokskap
  • Mange skårere – ikke mulig å sikre god interrater reliabilitet
  • ”Tvangsprosjektet” skal dessuten bruke skårere fra både Kristiansand, Stavanger og Bergen….
  • Ikke godt nok system for å gi opplæring til nye medarbeidere og medarbeidere som har hatt permisjon (både leger og sykepleiere)
  • Besluttet at legene skal skåre HoNOS ved mottak (gjennomføre reliabilitetstest).
det rosa skjema
”DET ROSA SKJEMA”

Den 11. april-05

INNFØRING AV HELE

SINTEF-SKJEMAET

sintef skjemaet utfordring skaffe informasjonen
SINTEF-skjemaet- Utfordring å skaffe informasjonen
  • Fra henvisningsskriv og andre opplysninger fra innleggende instans
  • Spørre pasient og evt. pårørende
  • Observasjon, undersøkelse og vurdering av pasienten
  • Informasjon fra samarbeidsinstanser
  • Registerdata (tidligere innleggelser/behandling)
  • Registrering av tiltak og behandling som blir gjort under oppholdet
forberedelse 1 skjemainnhold og rutiner
Forberedelse 1Skjemainnhold og - rutiner
  • Nytt skjema bør erstatte gamle
  • Tok bort tre gamle skjemaer
  • Nært samarbeid med merkantilstaben
  • MBDS- DIPS-skjemaer
  • GAF på forsiden og siste siden
  • Kopi av førstesiden for at legeeksp. (merkantil) skulle få registrert pasienten inn
  • Komplisert å endre skjemarutiner!!!!
forberedelse 2 gjennomgang av skjemaet
Forberedelse 2- Gjennomgang av skjemaet

Medio mars og utover:

  • Internundervisning for miljøpersonalet.
  • Skjemaet lå fremme i postene sammen med info om skjemarutiner

Primo april:

Rune Kroken og u.t. hadde gjennomgang av hele skjemaet med behandlerne i PAM og assistentlegene som går mottaksvakter:

PAM: 3 overleger, 1 psykolog, 2 assistentleger (p.t.)

Mottaksleger fra andre poster: 7 personer (p.t.)

En forutsetning for suksess: Rune, overlege og kst. avdelingssjef, deltok på alle samlinger med behandlerne: Presiserte hvilke items de må skåre. Påla alle å gjøre sin del av jobben.

fra oppstart daglig oppl ring justering av eksisterende rutine
Fra oppstartDaglig opplæringJustering av eksisterende rutine

Rutine før 11. april: K. 15.15:

Mottakssykepleierne på seinvakt kom til Ingvild i for å bli oppdatert vedrørende meldte pasienter etc.

Fra oppstart til d.d.: Fremskyndet til kl.15.00 for et kvarters skjema-undervisning:

Ingvild går igjennom skjemaet, viser hvilke items spl. har ansvar for, sjekker om spl. kan søke frem info i DIPS, gjennomgår skjemarutiner

(Kopi av side 1 til legeekspedisjonen/DIPS)

ved mottak
VED MOTTAK

SINTEF- skjemaet ligger i hver pasientmappe, sammen med sykepleiedok., lab.ark etc.

Felt A, B og C på skjemaet:

  • Sykepleier som tar imot pasient sammen med lege har ansvar for å fylle ut alle items som det finnes info om, gjerne før mottakssamtalen
  • Bruke henvisningsskriv, DIPS, spørre pasient/følge
  • Lege supplerer utfyllingen dersom pasient/komparent kommer med mer info under samtalen (for eksempel mottatt behandling, tatt/ikke tatt medisin)
ved mottak legeansvar
VED MOTTAK Legeansvar
  • C04* Bruk av medisiner før innleggelse
  • D 01* – D07*: HoNOS, Alkohol/stoff, Selvmordsfare
  • *Alle items som skal vurderes av lege er merket*
  • Folierte eksemplarer av GAF, HoNOS og Alkohol/stoff-skalaen ligger på skrivebordet i mottaksrommet.
p post
PÅ POST
  • Hovedsakelig sykepleieransvar
  • Sosionomene skårer gjerne selv
  • Spl. sjekker om noen av punktene på de to første sidene er mangelfullt utfylt, prøver å innhente informasjon
  • D08 Hovedgrunn for innleggelsen skåres på første behandlingsmøte:
  • E og F: Skåres etter hvert som tiltak er gjort, vedtak er fattet, samtaler/møter med pårørende og samarbeidsinstanser har funnet sted (det meste fanges opp på behandlingsmøtene)
f rste fire uker bli kjent med skjemaet fasen
Første fire uker:”Bli kjent med skjemaet-fasen”
  • Oppfordret til å bruke skjemaet ved rapportskriving og på behandlingsmøter.
  • Skjemaet ble sjelden tatt frem hvis ikke Rune Kroken eller u.t. var tilstede de første tre ukene.
  • U.t. deltar daglig på behandlingsmøtet på postene
  • Fyller ut skjemaer sammen med spl. etter møtet.
  • Hjelp til orientering ”jungelen”.
  • Orientering om skjemarutiner som har blitt hyppig endret de første ukene. Nb! FLYTSKJEMA (x ?)
  • U.t har gått på tidlig- og seinvakt for å nå flest mulig
3 5 dag p sammenbruddets rand
3.-5. dag”På sammenbruddets rand”
  • Mange innleggelser, flere pasienter kom samtidig på ettermiddagen, fysisk utagering, ”tynn” bemanning.
  • Skjemaene ble bare delvis (eller ikke) utfylt
  • Personalet i legeekspedisjonen fikk ikke informasjonen de trengte for å skrive inn/ut pasienter
  • Personale i postene fortvilte og frustrerte
  • U.t. inn i posten for å hjelpe der jeg kunne bidra: med pasienter, skjemaer, til butikken for å kjøpe tobakk…
ved utskrivning overf ring pr ving og feiling p logistikken
Ved utskrivning/overføringPrøving og feiling på ”Logistikken”
  • Skjemaet skal helst være klart for å legges ved øvrige utskrivningspapirer når pasienten drar, eller seinest ved slutten av den aktuelle vakten.
  • Sykepleier er avhengig av at de som har hatt ansvar for pasienten i løpet av oppholdet har skåret etter hvert (eller at dokumentasjon finnes andre steder)
  • Behandler bør om mulig skåre G*-punktene (02, 03, 05, 06, 08).
  • Informasjon som finnes i DIPS kan vi i prosjektet finne i ettertid.
behov for forenkling av skjemaet
Behov for forenkling av skjemaet
  • Svært kort liggetid i PAM (ofte bare 1-2 døgn)
  • Behandlerne synes i mange tilfeller at vurderingspunktene er vanskelig å skåre.
  • ”Hva er kriterier for behandling på riktig nivå?”
  • ”Planlagt tidspunkt” for overføring/utskrivning er avhengig av mange faktorer.
  • Skjønn og ulike vurderinger gjør at verdien av skåringene blir deretter.
behov for forenkling
…Behov for forenkling…
  • Mange gjør mye på kort tid. Ofte tilfeldig hvem snakker med pårørende og samarbeidsinstanser
    • Sykepleier/miljøpersonale
    • Sosionom
    • Behandler
    • Sykepleier som fyller ut er ikke alltid informert om alt som er gjort.
items som kan b r forenkles
Items som kan/bør forenkles
  • C01 og C02:
    • Psykisk helsevern siste 12 mnd. og siste 3 mnd: Begge krever tid og ressurser å finne ut av. Kan de slås sammen og gjøres enklere?
  • E01, E02, F01 og H06:
    • Alle inneholder varianter av ”samtaler, møter, telefonkontakt” med familie/nettverk/samarbeidsinstanser.
  • E01:
    • ”Hvor mange” samtaler/møter med diverse faggrupper: Vanskelig å ha oversikt over. Bedre med ”JA/NEI”
instanser eller tiltak som mangler
Instanser eller tiltak som mangler

E01

  • Sosionom ikke på listen

F01

  • Boligavdelingen i kommunen
  • Skåringskategori for sendt søknad/skriv

F01

Skal bare settes et kryss på hver linje: Hva skåres når det har vært både telefoner og møte?

tanker rundt erfaringer
Tanker rundt erfaringer
  • Avgjørende å ha noen som har tid til å jobbe med å lære opp og følge opp
  • Skjemaet kan med fordel ryddes og forenkles
  • Krevende at flere faggrupper og flere personer skal fylle ut
  • Utfylling tar tid!!
  • En time pr. pasient = 35 t. pr. uke = Et årsverk?
  • Burde vært tilført personalressurser?
  • Ikke sikker på hvor lurt det var å bygge inn skjemaet som standard registreringsskjema for alle pasienter og erstatte gamle skjemaer
    • Men usikker på om det ville bli fylt ut hvis ikke...
slide34

UniversitetsPAM

Forskning er mulig i en hektisk klinisk hverdag fordi personalet ønsker å bidra til bedre tilbud for pasientene.

De er eksepsjonelt lojale og velvillige – og de behersker seg, selv om de ønsker ”Det rosa skjema” (kanskje også ”skjemadamen”) dit pepperen gror…