dialekt og identitet i dagens noreg haldningar og nye utviklingstendensar l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Dialekt og identitet i dagens Noreg – haldningar og nye utviklingstendensar PowerPoint Presentation
Download Presentation
Dialekt og identitet i dagens Noreg – haldningar og nye utviklingstendensar

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 35

Dialekt og identitet i dagens Noreg – haldningar og nye utviklingstendensar - PowerPoint PPT Presentation


  • 527 Views
  • Uploaded on

Dialekt og identitet i dagens Noreg – haldningar og nye utviklingstendensar. Unn Røyneland Universitetet i Oslo Norgesseminaret, Edmonton Canada 16.-18. oktober 2003. Struktur. 1. Dialekt i Noreg – status og haldningar Generelt om dialektutviklinga i Noreg

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Dialekt og identitet i dagens Noreg – haldningar og nye utviklingstendensar' - jana


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
dialekt og identitet i dagens noreg haldningar og nye utviklingstendensar

Dialekt og identitet i dagens Noreg – haldningar og nye utviklingstendensar

Unn Røyneland

Universitetet i Oslo

Norgesseminaret, Edmonton Canada

16.-18. oktober 2003

struktur
Struktur

1. Dialekt i Noreg – status og haldningar

  • Generelt om dialektutviklinga i Noreg
  • Døme: utviklinga i Nord-Østerdalen og i Sør-Trøndelag
  • Dialekt og identitet hos ungdom
dialekt status og haldningar
Dialekt – status og haldningar
  • Dialekt blir brukt innafor alle samfunns-domene
  • Ikkje alle dialektar har like høg status eller aksept
  • Paradoks: auka dialektaksept parallelt med auka nivellering av dialektane
  • Er Noreg det dialektliberale samfunnet me likar å tru?
sne 17 r fr tynset
Åsne 17 år frå Tynset

Åsne: = viss vi kjæm til Oslo så ser dæm på oss som bygdetullinger det trur jæ og bønder dumme bønder [det trur] jæ =e=

dialekt
Dialekt
  • geografisk, sosialt eller etnisk avgrensa varietet som utgjer eit eige språksystem
  • geografisk avgrensa varietet - geolekt

Standard

  • skriftspråksbasert overregionalt talemål
  • bokmålsbasert talemål med sentral-austnorsk fonologi
dialektendringar i dagens noreg
Dialektendringar i dagens Noreg

• horisontal (dialekt-dialekt) nivellering

• vertikal (dialekt-standard) nivellering

fullstendig tilpassing

delvis tilpassing

• framvekst av mellomformer

alternativ modell
Alternativ modell

Rural talemåls-regionalisering

Standard talemåls-

regionalisering

Urban talemåls-

regionalisering

ulike utviklingar
Ulike utviklingar
  • Auka lingvistisk nivellering, men også auka aksept av dialektbruk
  • Ulike utviklingstendensar i den sør-austlege delen av landet og i resten av landet
  • Rurale kontra urbane utviklingar
tein talem lsendring i noreg
TEIN – talemålsendring i Noreg
  • Nasjonalt forskingsprosjekt der universiteta i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og høgskulen i Agder har vore med
  • 9 doktogradsavhandlingar frå ulike delar av landet
  • Kring 40 hovudfagsoppgåver
slide13

Ulike utviklingstendensar

- Regionalisering kring

regionssentra i nord og

vest – både horisontal

og vertikal nivellering

- Regionalisering mot

standard austnorsk i

aust – mest vertikal

nivellering

slide14
Sør-aust Noreg

Regionalt stigmatis-

erte former forsvinn:

´bannan > ban´an

[] i staden for standard [r] i ord som hard [ha:]

i-omlyd i presens av sterke verb: kjem []kontra kommer [k]

Resten av Noreg

Ulike utviklingar i kvar region

Nord-vest og nord: palatale alveolarar

og velarar forsvinn

[] > [] > [n l t d]

[] > [g k] [], [a]>[a]

Sør og sør-vest: dorsal /r/ ekspan-derer på kostnad av apikal /r/

Sørlandet: ekspansjon du i objekts-posisjon: ”kan e bli me du å lege?”

Midt- og nord: ekspansjon av fleirtals-endinane -a (ubestemt form) og -an (bestemt form): føt, føt´n > fota, fotan og tak, taka > taka, takan

Trøndelag: apokoperte former spreier seg i infinitiv [/] > [/] (standard [])

rurale kontra urbane utviklingar
Rurale utviklingar

Dialektnivellering (horisontal og vertikal) dvs. konvergens mot nabodialekter eller mot standard (fullstendig el. delvis)

Resultat: framvekst av regionale talemål

Urbane utviklingar

Innovasjonar som bidreg til de-standardisering av standarden:

//>// > //:

kjole [] > [],

kino [inu] > [inu]

Rurale kontra urbane utviklingar
komparativ studie av to tilgrensande dialektomr de
Komparativ studie av to tilgrensande dialektområde
  • Røros i Sør-Trøndelag og Tynset i Nord Østerdalen
  • Tilhøyrer tradisjonelt ulike dialektområde, men har likevel mange felles språktrekk
  • Etnografisk feltarbeid, intervju med 27 ungdomar og 10 vaksne
  • 16 språktrekk, 12 sosiale karakteristika

Røros

Tynset

spr klege variablar
Språklege variablar
  • S-PAL palatalisering av s framfor k
  • N-PAL palatalisering av nn, nd og nt i trykktung staving
  • L-PAL palatalisering av ll, ld og lt i trykktung staving
  • TRYKK førsteleddstrykk i ord med framandt opphav
  • JAM jamvekt og utjamning i opphavelege jamvektsord
  • UFPL ubestemt form fleirtal av substantiv (-a/-er)
  • BFPL bestemt form fleirtal av substantiv (-an/-ene)
  • PRES.ST presens av sterke verb (kortform (m/omlyd)/langform)
  • PRES.SV presens av svake verb (-r/-Ø)
  • SUP supinum av sterke verb (-e/-et,-t,-tt)
  • K/KV/H spørjeord (k-, kv-, h-/v-)
  • APOK apokope i infinitiv av svake ja-verb og i fortid av modalverb
  • NEG nektingsadverbial i trykksvak stilling (itt/ikke)
  • MON monoftongering av ei i ord som rese
  • PERS.1 første person personleg pronomen (je/æ/jæi)
  • PERS.3 tredje person personleg pronomen (dæm/de)
sosiale variablar
Sosiale variablar
  • Kjønn jente/gut
  • Alder ung/vaksen
  • Skulretning allmennfag/yrkesfag
  • Foreldrebakgrunn begge/ein
  • Sosial bakgrunn akademisk/ikkje-akademisk
  • Lokalisering sentrum/utkant
  • Gruppetilhørsle bus-råner/soss-skater/skule- idrett/skule-kultur
  • Framtidsplan bli/flytte/flytte tilbake
  • Lokal orientering pluss/nøytral/minus
  • Urban orientering pluss/nøytral/minus
  • Haldning til heimstaden pluss/nøytral/minus
  • Haldning til eigen dialekt pluss/nøytral/minus
palatalisering av lange l ar og n ar
Palatalisering av lange l-ar og n-ar

ballba[],kveldkve[],spesieltspesie[c]

mann ma[], band ba[], sant sa[c]

glideskala
Glideskala

lokal: palatal – palatalisert – apikal post-alveolar – apikal alveolar

– laminal alveolar: standard

a  

/l6/ [l6] alveolar [] palatal

[lJ] palatalisert

/l/ [] alveolar [] post-alveolar

laminal

i  

apikal

alveolar

post-alveolar

spektrogram av ein alveolar standardvariant laminal i oslo omr det
Spektrogram av ein alveolar standardvariant (laminal i Oslo-området)

på grunn av a l l e folkan

 l 

spektrogram av ein mellom variant
Spektrogram av ein mellom-variant

a l l e k j e n n e a l l e å

  

  

lange l ar og l samband p r ros og tynset
Lange l-ar og l-samband på Røros og Tynset

765 førekomstar

16 informantar

1192 førekomstar

21 informantar

identitet
Identitet
  • Dynamisk, mangfaldig og foranderleg
  • Sosial identitet

her målt gjennom tilhøyrigheit av ulike slag: til sosiale grupper, til heimstaden

og gjennom sosio-kulturell orientering t.d. mot lokal livsstil og lokale normer eller urban livsstil og urbane normer

bruk av dei ulike l kvalitetane i h ve til gruppetilh yrigheit og sosio kulturell orientering
Bruk av dei ulike l-kvalitetane i høve til gruppetilhøyrigheit og sosio-kulturell orientering

Bus/råner

Skule/idrett

Skule/kultur

Soss/skatar

slide27

Kulturell orientering, lokal

Urban akademisk, mobil

Modernitet

LOKAL

URBAN

Tradisjon

Mobil, men tradisjonell

Lokal orientering tradisjonalist

Lokale trekk

Nivellerte trekk

ina 17 r fr tynset om forholdet mellom r ros og tynset
Ina 17 år frå Tynset: om forholdet mellom Røros og Tynset
  • Ina: nei det er vel kanskje en del som ikke føler at dæm er-- har noe– at det er noe å føle tilhørighet om for vi har ikke noe sånn noe å vår stolt av på Tynset som dæm har på Røros så at vi føler behov for å = ja det kan godt vår
  • Unn: mm
  • Ina: men det har noe med forskjellig utgangspunkt og det da = at dæm har mer-- = en rørosing er en rørosing men en tynseting er noe litt mer udefinerbart det finnes mange sånne som meg sånn =
sne fr tynset og carola fr r ros
Åsne frå Tynset og Carola frå Røros

Åsne: = viss vi kjæm til Oslo så ser dæm på oss som bygdetullinger det trur jæ og bønder dumme bønder [det trur] jæ =e=

Carola: [[=e=]] mer enn mange ja trur je [vertfall] tå dæm =e= kule folka som hate Røros og-- dæm prøve jo å legg om bevisst ’a = dæm skal jo itt snakke noe rørosisk for det er jo = ikke noe kult (LATTER) [[for å si det sånn]] det er bondespråk har je fått inntrykk av at det er sånn [=] men = je vet itt je = det er itt så mange som snakke [[kav rørosisk vet je]]

slide31
Unn: [koss] står det til med dialekta deira da?(SØSKENA)
  • Iris: dæm er mye flinkar enn meg
  • Unn: seie du det?
  • Iris: ja je er liksom sorte fåret je når det gjelds dialekt (SMILANDE STEMME)
  • Unn: sjøl om dei bur i [[byen]] (OSLO)?
  • Iris: [[ja]] = = det synes je = dæm har vært flink til å holle på ’dialekta si
  • Unn: ja
  • Iris men je er = altså ’generelt så tror je faktisk at den den gjengen der altså det det kull- de to kullan der var mye flinkar enn oss = dæm er jo nesten ti år eldre enn oss ja [=] at vi er blitt mere sløv = ja altså [[det er jo veldig individu’elt da]]
  • Unn: [ja] [[ja er det sløvheit du]] trur det er?
  • Iris: == je vet ikke fordi at vi kunne alltids ha klart å hølle på dial’ekta vår om vi bare ha villa [=] sterkt nok
  • Unn: [mm] ja [[om ein]] hadde synes det var viktig nok liksom
  • Iris: [[mm]] ja [=] tror det har mye med det å gjør altså

(…)

  • Unn: så du er like mykje -- er du like mykje rørosing sjøl om du ikkje snakkar rørosing eller?
  • Iris: ja = det vil je si
  • Unn: ja
  • Iris: ja tja (LATTER) == joda == såklart at = dial’ekt har jo noe med ’tilhørighet og sånn å gjør men je ser på meg sjøl som rørosing ja
  • Unn: ja
  • Iris: altså je kan alltids prate skikkelig ’dialekt viss je bare vil
slide32
Ina: [[altså skal jæ]] henvende meg til en =e= en ’ekspeditør i et ’parfymeri “da da snakker jæi så propert som jæi kan [ ] fordi jæi orker ikke å bli misforstått” eller å ja det er jo en del fordommer ute og går fortsatt ikke sant så det da = snakker jæ heller mer [[=]] oslosk [=] viss det er noe
  • Unn: [ja] [[mm]] [ja] for forstått blir du vel [[uansett?]]
  • Ina: [[ja forstått]] blir jæi men det er den lille =e= ekstra ikke sant?
  • Unn: det er ei slags belastning eller?
  • Ina: ja det er’kke så mye for meg som ikke snakker så mye dial’ekt men =e= men = som regel så gjør jæi det bare for å lette det litt at ikke jæi er så innmari bondsk og uvitende for det føler du deg nok uvitende når du kjæm i parfymeri allikevel iblant så da synes jæ det er likeså greit å ta den som jæ snakker likt som dæm vertfall = synes jæ men det er ikke noe sånn jæ gjør det bevisst så ofte at nå må jæ-- nå dæm forstår meg jo så det er ikke noe problem men = = men det blir nok-- jæ føler nok noen ganger at det blir knytta til å være litt sånn = bondsk og = vet du egentlig noe = noe om bylivet? [så da] er det jo greit nok [[(UFF)]]
litteratur
Litteratur
      • Abrahamsen, J. E. 1995. Utvalde palatal-tal: metodekritisk ljos på avpalataliseringi i yngre mål i Herøy på Sunnmøre. Trondheim: Hovedoppgave i nordisk – NTNU.
  • Auer, Peter & Frans Hinskens 1996.The convergence and divergenceof dialects in Europe. New and not so new developments in an old area. Sociolinguistica No. 10,1-25 (ed. Ammon, Mattheier, Nelde) Tübingen: Max Niemeyer.
  • - 2001. A Typology of European Dialect/Standard Constellations, or Europe’s Sociolinguistic Unity. Plenary paper given at the 34th Societas Linguistica Europaea Meeting in Leuven, Belgium 28.08 – 01.09.2001.
  • Blom, Jan P. & John J. Gumperz.1972. Social meaning in linguistic structure: code-switching in Norway. In Directions in Sociolinguistics, Gumperz, J. & D. Hymes (eds.), 407-434. New York: Academic Press.
      • Dahl, O. C. 1981. Lateraler i en trønderdialekt, i I Jahr, E. H. & O. Lorentz (red.) Fonologi/ Phonology. Studier i språkvitenskap 1. Oslo: Novus, 308-318.
      • Endresen, R. T. 1991. Fonetikk og fonologi. Ei elementær innføring. Oslo: Universistetsforlaget.
      • - 2000. Språklydlære: fonetikk og fonologi, i Endresen, Simonsen & Sveen (red.). Innføring i lingvistikk. Oslo: Universitetsforlaget.
      • Hanssen, E. 1990. Nordland, i Jahr, E.-H. Den store Dialektboka, Oslo: Novus.
      • Jahr, E. H. 1981. L-fonema i Oslo bymål. I Jahr, E. H. & O. Lorentz (red.) Fonologi/Phonology. Studier i språkvitenskap 1. Oslo: Novus, 328-344.
      • Ladefoged, P. 2001. Vowels and Consonants. An Introduction to the Sounds of Language. Massachusetts USA & Oxford UK: Blackwell.
      • Moen, I. & H. G. Simonsen 1997. Kontaktmønstre for apikale plosiver i østnorsk, MONS 7, 154-168.
litteratur forts
Litteratur forts.

Mæhlum, Brit 1992. Dialektal sosialisering. En studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Oslo: Novus.

- (1996). Codeswitching in Hemnesberget – Myth or reality? Journal of Pragmatics 25, 749-761.

Røyneland, Unn 1998. Språkleg regionalisering på Røros og Tynset. Målbryting 2, 98-120.

  • 2001a. Is age-grading always a potential problem in apparent time studies? In Proceedings of the First International Conference on Language Variation in Europe, Fontana, J., L. McNally, T. M. Turell , E. Vallduví (eds.), 187-197.

- (forthcoming). Dialects in Norway - catching up with the rest of Euope? In Are dialects in Europe dying? Special issue of The Internatonal Journal of the Sociology of Language.

Sandøy, Helge 1998. The Diffusion of a New Morphology in Norwegian Dialects. Folia Linguistica 32, 83-100.

  • 2000. Utviklingslinjer i moderne norske dialektar. Folkmålsstudier 39, 345-384.

Simonsen, H. G. & I. Moen 2001. En elektronisk database over norske språklyder. MONS 9 Oslo: Novus, 211-220.

Skjekkeland, Martin (2000). Dialektutviklinga i Noreg dei siste 15 åra – drøfting og analyse. Skriftserien nr. 67, Høgskolen i Agder.

Vold Ulset, K. A. 2002. Språklig regionalisering i Trøndelag. En studie av ungdommers talemål i nedre Melhus. Hovudoppgåve i nordisk språk, INL, NTNU.

universitetet i oslo historisk filosofisk fakultet

Universitetet i OsloHistorisk-filosofisk fakultet

Unn Røyneland

Institutt for nordistikk og litteraturvitskap

Pb. 1013 Blindern

0315 Oslo

e-post: unn.royneland@inl.uio.no