psykoterapidebatten hvordan begrave sp kelset til en utd dd dodo fugl n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Psykoterapidebatten: Hvordan begrave spøkelset til en utdødd dodo fugl..? PowerPoint Presentation
Download Presentation
Psykoterapidebatten: Hvordan begrave spøkelset til en utdødd dodo fugl..?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 10

Psykoterapidebatten: Hvordan begrave spøkelset til en utdødd dodo fugl..? - PowerPoint PPT Presentation


  • 253 Views
  • Uploaded on

Psykoterapidebatten: Hvordan begrave spøkelset til en utdødd dodo fugl..? . Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU. The Dodo Bird Verdict. Har aldri vært korrekt... Innført av Rosenzweig (1936) – kun teoretisk Har aldri vært dokumentert

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Psykoterapidebatten: Hvordan begrave spøkelset til en utdødd dodo fugl..?' - ingrid


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
psykoterapidebatten hvordan begrave sp kelset til en utd dd dodo fugl

Psykoterapidebatten:Hvordan begrave spøkelset til en utdødd dodo fugl..?

Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair

Psykologisk institutt, NTNU

the dodo bird verdict
The Dodo Bird Verdict
  • Har aldri vært korrekt...
  • Innført av Rosenzweig (1936) – kun teoretisk
  • Har aldri vært dokumentert
  • Læringspsykologiske prinsipper (psykologisk vitenskap) var effektive i første studie
  • Det ER forskjeller mellom intervensjoner... for spesifikke tilstander...
hva med studiene
Hva med studiene?
  • Lite varians i typene terapier (69-80% CBT/BT)
  • Studier går igjen i meta-meta studiene
  • Blander inn ikke-effektive intervensjoner
  • Blander inn medisin studier
  • Tvilsom statistikk
  • LIKEVEL, SELV OM MAN TAR METODEN FOR GITT: Faktisk forskjell dokumenteres!
  • Det vil faktisk bety noe for ca. 100 pasienter mellom to praksiser på 1000 pasienter...
  • Men...
v r konkret
Vær konkret
  • Men hovedspørsmålet er meningsløst...
  • Det er ikke et spørsmål om hva som er best for alt
  • Det er ikke interessant å vurdere alle behandlinger for alle tilstander
  • Det som er av interesse er hva som virker for helt spesifikke avgrensede tilstander eller problemer
  • Når man feks ser på hva som virker for spesifikke problemer blir bildet langt tydeligere – for de lidelsene som det forskes på.
eksempelet gad
Eksempelet GAD
  • Innen Generalisert Angst forskningen er det for det meste avspenning, kombinasjonen avspenning og cbt, og metakognitive behandlinger som dominerer forskningen...
  • Avspenning gir ca 20% klinisk signifikant bedring, CBT+avspenning opp mot 60%...
  • Vi sammenligner den beste, best dokumenterte mot metakognitiv – som i en ukontrollert studie fikk effekt mot 80%
manualisert ocd behandling
Manualisert OCD behandling
  • Er det virkelig noen som betviler at ERP er treatment of choice anno 2009?
  • Kan noen generalisering av oppsummering av behandlingsforskning overkjøre kunnskapen om faktiske studier av ERP vs andre invervensjoner?
  • Hva FANT vi når vi FAKTISK undersøkte dette?
    • Manualveiledede studenter ES ca 2,0
    • Typisk i norske poliklinikker/ studenter i studentklinikken vår 0,4-0,6
prediksjoner skjer p gruppeniv selv om behandlingen foreg r med individer
Prediksjoner skjer på gruppenivå – selv om behandlingen foregår med individer.
  • Dette er et grunnleggende vitenskapelig kriterie.
  • Dersom individer er helt annerledes enn alle andre, så kan ingen innsikt hjelpe terapeuten forstå individet. Dermed kan ingen psykologisk kunnskap hjelpe oss.
  • Dersom individet på en eller annen måte ligner på andre individer, så er det slik at vi benytter kunnskap om den gruppen individet tilhører for å predikere individets tanker, følelser, atferd, og responser på våre intervensjoner.
  • Dette er grunnlaget for vår intersubjektivitet og vår atferd i hverdagen.
  • Desto mer presis vi kan være i forhold til faktiske grupper som individet tilhører (menneske, kjønn, diagnosekategori – feks. angst, sosialfobi, rødmeangst) jo bedre vil vi kunne predikere atferden til individet. Men som i hverdagen så kan vi oppleve at prediksjonen vår er mer eller mindre presis, blant annet fordi individer er mer eller mindre ideosynkratiske.
  • Likevel betyr dette bare at vi må regulere sannsynligheten for vår prediksjon, ikke gå bort fra dette grunnleggende prinsippet.
kognitiv eller evidensbasert
Kognitiv eller evidensbasert?
  • Det er meget viktig å merke seg at det ikke primært er om å gjøre å argumentere for CBT
  • Personlig er jeg kun interessert i CBT fordi det faktisk virker for de tilstandene jeg behandler og forsker på (angst og tvang)
  • En rekke andre behandlingsformer har dokumentert effekt på feks depresjon og personlighetslidelser
  • Prinsippet er at det skal være dokumentert effektivt
  • NB: ALT kan ikke forventes å være effektivt!
hva b r psykologer gj re
Hva bør psykologer gjøre?
  • Det er intellektuell latskap og etisk uforsvarlig å ikke ha som mål for profesjonen og egen praksis at den i så stor grad som mulig skal baseres på kunnskap om hvordan best å hjelpe pasientene sine
  • Det er en rekke ubesvarte spørsmål, samtidig som det for enkelte lidelser er slik at psykologiske metoder er effektive – og mer effektive enn andre metoder
  • Profesjonen og våre pasienter vil lide av at andre grupper lærer disse bedre enn oss og tilbyr dem i større grad
fuglen er d d lenge leve psykologien
Fuglen er død! Lenge leve psykologien!
  • Dodo fugl perspektivet antar at det ikke finnes noen spesifikke psykologiske mekanismer i sinnet
  • Det er ikke bare begrensende for psykoterapiforståelse men

bryter med psykologisk vitenskap generelt

  • Selv om det allerede finnes spesifikke, effektive metoder antar vi at mer kunnskap skal gi mer effektive metoder i fremtiden
  • Psykologer må selvsagt lære seg og benytte disse