Litterære virkemidler

1. Litterære virkemidler

2. "Tolk og analyser dette diktet". Bokmålsordboka definerer "analyse" slik: "Dele, løse opp en helhet". Å analysere et dikt skulle da bety å finne ut hvilke virkemidler forfatteren har brukt, som bilder, kontraster, metaforer, allusjoner osv. Å "tolke" blir definert slik: "forklare, utlegge betydningen av, utlegge innholdet av en tekst". I de seinere årene har det blitt mer vanlig at det bare står: "Tolk diktet/novella" Å tolke skulle da innebære både analyse og tolking, dvs at du skal forklare hva teksten inneholder, hva den betyr etter din vurdering, og peke på de enkelte detaljene i teksten, altså de virkemidlene forfatteren har brukt. Her følger en oversikt over de mest vanlige virkemidler: I litterære oppgaver kan det stå:

3. Gjentakelse • Betyr at et ord, setning eller situasjon blir gjentatt flere ganger i en tekst. Skaper gjenkjennelse, understreker sammenhengen i teksten og får fram rytmen.

4. Kontrast • Betyr motsetning. Lys-mørke • Det onde – det gode • Snill – slem. • Når du skal bygge opp en tekst, kan du la ulike deler av teksten stå i kontrast til hverandre. Først beskrive noe harmonisk og trygt. Så bringe inn noe farlig eller nifst som truer idyllen. Fordi det er rolig og fint til å begynne med, opplever leseren at det farlige blir farligere.

5. Sammenlikning • Hensikten med dette virkemidlet er å gi leseren en klarere opplevelse av det som beskrives, å skape indre bilder hos leseren. De to tingene som sammenlignes, knyttes ofte sammen med ordet som

6. Metafor • Er et virkemiddel der noe blir beskrevet med egenskapene til noe annet. • Som en sammenlikning uten bruk av ordet som. • Eks. en løvetann blir omtalt som soler i gresset, og som gamle grå menn. To ulike stadier i en løvetanns liv. • Månen er en gul ost

7. Besjeling • Det er å gi naturen eller døde ting liv og menneskelige egenskaper. • eks.: mørket som stirrer inn av vinduet • Regnet som trommer på taket • Tiden som går

8. PERSONIFIKASJON • vil si at noe abstrakt blir levendegjort og gitt menneskelige egenskaper. "Tiden flyr" eller "Skatten spiser opp lønnstilleggene" er eksempler på personifikasjon fordi "tiden" og "skatten" er eksempler på noe abstrakt.

9. SYMBOL • er en ting eller en handling som står for noe annet. Symbolet kan for eksempel være et tegn som signaliserer bestemte handlinger. I trafikken går vi over gata når lyssignalet viser grønt fordi fargen symboliserer at alt er klart. I skjønnlitteratur representerer symbolene ofte noe abstrakt. Vanlige symbol i skjønnlitteratur er "hjertet", "treet", "korset".

10. ALLUSJON • er henvisning til noe som forutsettes kjent. Skjønnlitteratur benytter ofte bibelske allusjoner. Dersom en allusjon skal ha noen effekt som virkemiddel, må leseren kjenne igjen den sammenhengen som det blir vist til. Å sitere fra andre (kjente) tekster i sin egen tekst, et et mye brukt virkemiddel

11. IRONI • vil si spott, latterliggjøring, hån. Virkemiddelet er å snu på hodet - si det motsatte av det en mener. Noen ganger er ironien uthevet - for eksempel med anførselstegn. Ironi er lettere å avsløre i muntlig kommunikasjon enn i skriftlig fordi tonefallet hjelper oss. "Den var du heldig med". "Her er det ryddig!"

12. SATIRE • er sterk ironi. Satiren er krassere og mer bitende i formen. Satiren har alltid humor i seg og hensikten er gjerne å vise at noe er galt i samfunnet (samfunnssatire). Avisene uttrykker gjerne satire gjennom karikaturtegninger. Ellers skulle satire som virkemiddel være kjent fra programposten ÅPEN POST.

13. PARODI • er i slekt med satiren/karikaturen. Parodien uttrykkes ved å etterligne en person i en typisk situasjon. Virkemiddelet er å overdrive særtrekk og egenheter, det vil si å parodiere/karikere.

14. UNDERDRIVELSE • (understatement) Her er det forsiktighet i uttrykksmåten som er kjennetegnet. "Lutefisk er ikke det beste jeg vet". "Det er ikke det peneste slipset jeg har sett

15. OVERDRIVELSE • (hyperbol) er det motsatte av underdrivelse. • "Jeg holdt på å le meg i hjel" "Hele Norge skal se Rosenborg spille i kveld". Overdrivelse brukes mye i reklame og i avisoverskrifter: "Bedre og rimeligere finnes ikke". "Hun segnet om av lykke".

16. • PARADOKS • Overdrivelsen kan også inneholde selvmotsigelser. Det kalles: • • PARADOKS "Hun er fryktelig pen". "Dette var gyselig godt".

17. RETORISKE SPØRSMÅL • vil si et språk som fanger tilhørerne. "Retorikk" betyr talekunst/veltalenhet, og derfor har retoriske spørsmål ofte et muntlig preg. Retoriske spørsmål av typen "Hva med ungdommen dere?" og "Hva har vi å tilby de arbeidsledige?" er spørsmål som ikke krever noe svar og vi kaller dem retoriske spørsmål. Retoriske spørsmål finner vi ofte i tekster med politisk/samfunnskritisk innhold.