Historikk: Datamaskinen

1. Historikk: Datamaskinen Kirsti E. Berntsen, IDI,NTNU keb@idi.ntnu.no

2. Gjensidig utvikling Teknologisk utvikling/ mulighet Nye behov

3. Industrialisering I faser (I) • 1850 - 1900 • Investering knytta til infrastruktur • Stål, jern, kull • Jernbane & telegraf • 1900- 1960 • Masseproduksjon • Middelklasse, konsum • 1960 - … ? • informasjonssamfunnet

4. Industrialisering I faser (II) • Kunnskapsbasis • Håndtverk -> vitenskap • Problemfelt • Energi -> varer -> informasjon • Konstruksjonsprinsipp • Mekanikk -> elektromagnetisk -> elektronikk • Organisasjonsform • Enkeltbedrifter -> internasjonale konsern

5. Jernbane og telegraf • Stålindustri • Store investeringer • Kontinuerlig produksjon • Sikker tilførsel av råvarer - jernbane • Økende koordineringsbehov • Ulykker • Telegraf langsmed jernbane for koordinering

6. ”Management” revolusjonen (I) • Større bedrifter – behov for ledelse • Disiplinering tar tid • Behov for å forsvare investeringer • Kontorarbeid • Koordinering og kontroll • hierarkier

7. ”Management” revolusjonen (II) • 1840 -årene England • 20% fravær • Fyll • 1900 • St. Monday nesten fram til 1900 • Nesten 100% gjennomtrekk

8. Moralen • Ikke teknologisk determinisme men vekselspill med behov • Status/løsningene kunne vært annerledes, men vi glemmer • Jfr. sykkelen

9. Innovasjoner ”Genier” I hvit frakk (telegraf, telefon) Lagarbeid, inkrementelle forbedringer - konsern, laboratorier

10. Innovasjoner (II) Radiorør - patent 1904 Radiosendinger ... Spredning Bruk Forbedring

11. 3 linjer samles med EDB (I) • Beregninger • Behov: utføre tekniske beregninger • Babbages regnemaskin • Massedata • Behov: sortering og enkel manipulasjon (folketelling) • hullkortmaskiner • Regulering • Behov: styring av maskiner • Watts sentrifugalregulator

12. Teknologisk treghet kompetanse kapital vane prestisje erfaring

13. Beregninger (I) • Charles Babbage (1792-1871) • generelle program for numeriske problem • Tannhjul, analog, differensial • Teoretisk mulig – men ikke praktisk da (men i 1991 !) • Mekaniske adderere - kassaapparat • Regnestav

14. Beregninger (II) • Mekaniske kalkulatorer i forretningsmessig bruk på slutten av 1800-tallet • 1890 WS Burrough: adding and listing machine • Kommersiell suksess etter ’managerial revolution’

15. Beregninger (III) • Differenssialanalysatorene • 1920-30 årene ved MIT • Analoge • Vitenskaplige formål (diff. ligninger) • I hovedsak ved universitetene

16. Massedata (I) • 1800 tallet • Behov: sortering og enkel behandling av store datamenger • Vevestol • folketelling

17. Massedata (II) • Hullkort • 1801: J. Jacquard sin første hullkortstyrte vevstol • Automatiserte informasjonsoverføring fra vever til vev • Slutten av 1800-tallet: spredning av hullkort

18. Massedata (III) • Hermann Hollerith (1860-1929) • 1880: jobber med ”folke- og bedriftstelling” • Utviklet basert på Jacqard sin vevstol-teknologi • 1924: Navneskifte til International Business Machine (IBM) – som vokste raskt

19. Regulering (I) • Prosessindustrien • Fly og båt – stabilitetsproblemet • Damp (Watts sentrifugalregulator) • Fly (Sperrys gyrostabilisator) • Servo • Kybernetikk (Norbert Wiener)

20. 3 linjer samles med EDB (II) Beregning Massedata ( Tlf. ) Regulering mekanisk mekanisk mekanisk Elektrisk + mekanisk Elektromagn. Elektromagn Elektromagn Elektrisk +elektromagn. elektronikk elektronikk

21. Generasjon 0 • Før 1950 • Uavklart digitalt vs. analogt • MIT ”pusha” servo/analogt • Krigen • akutt behov for løsning • Parallelle løsninger

22. 2. verdenskrig • Viktig ! • Sentraliserte beslutninger • Satsing på flere hester – en må komme i mål • Romslig økonomi • Styrt av noen få (ledende forskere): konservativt

23. Generasjon 1 • Forsvarsindustrien • Rundt 1950 • Radiorør • Univac - 48 stk.

24. Generasjon 2 • 1950 - 1960 • Halvlederfysikk - transistorer • Stabil arkitektur

25. Modning - innovasjon #produsenter 20 10 Gamle produsenter 1950 1960

26. Generasjon 3 • Fra rundt 1965 • Integrerte kretser • Mikroprosessoren Intel • Halvlederteknologer -> datamaskinprodusenter • IBM 360

27. De norske miljøene (I) : SI • Sentralinstituttet for industriell forskning (SI) • Pådriver i å understreke behov for vitenskaplige anvendelser • Tro på industrielle anvendelser også

28. De norske miljøene (II): NUSSE • 1954 (Norsk Universiell Siffermaskin, selvstyrt og elektronisk) • Kompetanseoppbygging, ingen umiddelbar suksess • Lagt til SI – på leting etter anvendelser • 1957 – 1961 styring av skjærebrenning • Overgang fra beregningsproblem til reguleringsproblem

29. De norske miljøene (III) : NTH • Jens Balchen: reguleringsproblemer • Kybernetikk, undervisning, forskning • Reguleringsteknikk (det analoge prinsippet, ulikt SI) • 1962 NTHs første digitale maskin (GIER), bygd i Danmark delvis av servoingeniører fra NTH

30. De norske miljøene (IV) : FFI • Koblet til militærforskingen • Relativt romslig med penger • Sentrum for utviklingen • Styresystemer for våpensystemer

31. De norske miljøene (V) : NR • Norsk Regnesentral (NR) • Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard • Simulering • SIMULA og objektorientering

32. Norsk dataindustri • Norsk Data • Etablert av forskerer fra FFI i 1967 • Prosess-styring (reguleringsproblemet) • KV • Lukket – og dør

33. Alternative faser medium Enkelt-brukere Mellom org. SW HW regnemaskin verktøy medium

34. Faser a la Friedman: 2.=1970 • Systemutvikling ”blir” noe • ”software crises” • Egne dataavdelinger • Kontroll/ styring • Metodikker, ingeniørvitenskap ikke håndtverk

35. 3. fase (80-årene) • Brukerene I fokus • IT blir ”vanlig” investering • Dialog • Brukere - utviklere

36. Bruker = Bruker ? • Pådriver, initiativtaker • Kunde • Samarbeidspartnere • Sluttbruker • Vedlikehold/drift • andre involverte • Ofre, formelle representanter, indirekte påvirket, ….

37. Utvikler = utvikler ? • Underleverandør • In-house vs. krympeplast • Krav/analyse/behov • IT-strateg • Prosesskonsulent • ….….