1 / 21

Katja Franko Aas katja.franko@jus.uio.no jus.uio.no/prosjekter/cctc/

Katja Franko Aas katja.franko@jus.uio.no http://www.jus.uio.no/prosjekter/cctc/.

hera
Download Presentation

Katja Franko Aas katja.franko@jus.uio.no jus.uio.no/prosjekter/cctc/

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Katja Franko Aas katja.franko@jus.uio.no http://www.jus.uio.no/prosjekter/cctc/

  2. Handlinger er ikke, de blir, deres mening skapes mens de oppstår. Å klassifisere og evaluere er kjerneaktiviteter for mennesker. Verden kommer til oss som vi konstituerer dem. Kriminalitet er et produkt av historiske, kulturelle, sosiale og mentale prosesser. For alle handlinger … er det mengder av mulige forståelsesmåter: dårlige, gale, onde, forfeilet ære, ungdomsbravader, politisk heroisme – eller kriminalitet.

  3. Kategorien kriminalitet finnes i alle samfunn som har institusjonalisert et maktapparat på bakgrunn av kollektiv enighet om at dette skal håndtere nærmere avgrensete former for onde handlinger som med hensikt eller uaktsomhet påfører andre skade. Men dette betyr ikke at maktapparatet frembringer eller skaper de uønskede handlingene. Ord som kriminalitet, forbrytelse eller forseelse formidler den moralske og institusjonaliserte enighet.

  4. [U]tstrakt bruk av straff må naturalisere kriminaliteten – omforme kriminaliteten til å bli en naturgitt egenskap ved handlingen - for å være legitim. … Med en slik balanse blir det som dypest sett er et maktforhold – noen har makt til å straffe andre – skjult og tildekket av det symbolske univers som tilskrives handlingen. Et forhold mellom mennesker – handling og fortolkning og svar på handlingen – isoleres, tildekkes og fetisjeres til en egenskap ved handlingen . Sosiale maktforhold naturaliseres og størkner.

  5. Prieur (2000): om konstruktivistike perspektiver på identitet • Identitet som en essens eller som sosialt bestemt • Borch (2002): Homo penalis blri til

  6. Katja Franko Aas katja.franko@jus.uio.no http://www.jus.uio.no/prosjekter/cctc/

  7. Den offentlige tortur: straff & ’kroppens politiske teknologi’

  8. Fengsel: totale og strenge institusjoner

  9. Straffemaktens ’mikrofysikk’ ’Sjelen’: ’frembragt som en følge av den makt myndighetene utøver over dem er gjenstand for bevoktning, dressur og forbedringsforsøk, over de gale, barna og elevene, over dem som lever under kolonistyre … (1994: 31)

  10. Den gode dressurs midler: • Den hierarkiske bevoktning • Den normaliserende sanksjon • Eksamen og eksaminasjon

  11. Omsorgens tvetydighet

  12. Makt / viten (Power / knowledge) • Maktforholdene gjør en viss type kunnskap mulig • Kunnskapen på sin side viser tilbake til og bestyrker maktens virkninger • Kritikken av medisin, psykiatri, kriminologi…

  13. C. Lombroso: homo criminalis

  14. Panoptismen

  15. Power (History of Sexuality) • A technique • Not a structure • Not an institution • Local, without a central point • Immanent, not external in other types of relationships (the omnipresence of power) • Directly productive, not just prohibiting • Bio-makt (bio-power)

  16. Governmentality • Regjeringsbegrepet (Neuman, 2003) • ’Styringsrationaliteter’ (rasjonaliteter av kriminalitetskontroll) • Avansert liberalisme: politisk styring ’gjennom frihet’ (Rose, 1999) • Å skape aktive subjekter

More Related