Offentlige tjenestepensjoner

1. Offentlige tjenestepensjoner Knut Røed

2. Fordelingshensyn og fleksibel pensjon • Innføringen av fleksibel avgangsalder i våre pensjonsordninger – med mulighet til å jobbe videre uten avkorting av pensjon – øker isolert sett behovet for omfordeling av pensjonsrettigheter. • Grunnen til dette er at høytlønte i praksis kan jobbe vesentlig lengre enn lavtlønte – og dermed vil ha større glede av den nye fleksibiliteten. • Helse • Type jobb og arbeidsforhold (slitasje) • Jobbmuligheter

3. Avgangsmønster etter inntekt • Per 1. januar 2000 jobbet om lag 10.000 61-åringer i stat og kommune • 84% av disse tjente mindre enn 7,1 G • 16% tjente mer enn 7,1 G • Vi har undersøkt hvor mange av disse personene som fortsatt var i jobb fem år senere (inntekt over 2 G) – ved 66 års alder. • Blant de med inntekt under 7,1 G var 28% fortsatt i jobb. • Blant de med inntekt over 7,1 G var 47% fortsatt i jobb.

4. Lønnsprofiler for to ulike utdanningsgrupper i 2005 – betinget på fulltids jobb

5. Dagens bruttoordning rammer lavtlønte ”slitere” Folketrygd Tjenestepensjon Lønnsprofil som lege (40 år) 232.000 248.000 Lønnsprofil som hjelpepleier (43 år) 167.000 29.000

6. Årsaker • Bruttoordningen er designet for å kompensere de høytlønte for manglende opptjening i Folketrygden. Innskuddene fra de lavtlønte benyttes med andre ord delvis til å reversere de fordelingspolitiske ambisjonene i Folketrygden. • Fordi folk med høy lønn også typisk har høy lønnsvekst over yrkeskarrieren, er sluttlønnsprinsippet til fordel for de høytlønte. • Siden full opptjening er nådd etter 30 år får ikke folk med lav utdanning noen gevinst av at de kom tidligere ut i arbeidslivet.

7. Forslag til ny buttoordning: Samordning ved 62 års alder • Gir bedre insentiver til arbeid, ettersom ny opptjening i Folketrygden etter 62 års alder ikke ”samordnes bort”. • Men det oppstår en litt underlig fordelingseffekt ved at lange yrkeskarrierer forårsaket av at man kom tidlig ut i arbeidslivet gir dårligere uttelling enn lange yrkeskarrierer forårsaket av at man forble i arbeidslivet etter fylte 62 år.

8. Alle modeller eksemplifisert med basis i en premiss om at omfordelingen fra lavtlønte til høytlønte skal fortsette som før • Dette fører til at påslagsordningen anslås å gi økt opptjening på 0,3 eller 0,42 prosent av inntekt under 7,1 G og 1,65 eller 1,77 prosent av inntekt over 7,1 G. • Høye inntekter gir altså opphav til 4-5 ganger så stor opptjeningsprosent som lave inntekter.

9. Modellvalg • Historisk anledning til å få etablert et pensjonssystem som henger sammen. • Det taler for en modell som bygger på den nye folketrygdens prinsipper – en ytelsesbasert påslagsordning.

10. Påslagsordning • Bygger på prinsippet om at alle år teller • Best insentiver til arbeid • Lettere mulighet for å ”ta igjen” tap som følge av framtidig levealdersjustering • Fordel for folk som gikk tidlig ut i arbeidslivet – og som typisk også er lavtlønte • Ulempe for folk med korte yrkeskarrierer og lange perioder med deltid – men dette vil bli mindre vanlig i årene som kommer enn det var i årene vi har bak oss. • Lett å justere til fordel for lavtlønte – det kan gjøres ved å gjøre opptjeningsprosenten for ulike inntektsnivåer lik(ere) • Lett å justere til fordel for yrkesgrupper der det antas å være vanskelig å stå lenge i arbeid – det kan gjøres ved å øke opptjeningsprosenten for jobber i disse yrkene • For eksempel kan særaldersgrenser konverteres til høyere påslag.