ny lov om universiteter og h yskoler ryssdalutvalgets innstilling n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling PowerPoint Presentation
Download Presentation
Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 18

Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling - PowerPoint PPT Presentation


  • 107 Views
  • Uploaded on

Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling. Ryssdalutvalget. Oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. desember 2002 Leverte sin innstilling 23. september 2003 Høringsfrist 30. januar 2004 Proposisjon fra Regjeringen Behandling i Stortinget. Mandatet.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
ny lov om universiteter og h yskoler ryssdalutvalgets innstilling
Ny lov om universiteter og høyskoler:

Ryssdalutvalgets innstilling

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

ryssdalutvalget
Ryssdalutvalget
  • Oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. desember 2002
  • Leverte sin innstilling 23. september 2003
  • Høringsfrist 30. januar 2004
  • Proposisjon fra Regjeringen
  • Behandling i Stortinget

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

mandatet
Mandatet
  • Utarbeide forslag til et felles lovverk for statlig og privat høyere utdanning
  • Vurdere om det skal være en eller flere felles lover og hvordan loven(e)s indre struktur bør være
  • Vurdere lovregulering som styringsverktøy i forhold til andre virkemidler
  • Vurdere hvordan gratisprinsippet i høyere utdanning fungerer
  • Utrede og fremme forslag til lovregulering av ny tilknytningsform for statlige universiteter og høgskoler
  • Vurdere ny tilknytningsform i forhold til spørsmålet om institusjonell autonomi og akademisk frihet
  • Vurdere om ny tilknytningsform skal være obligatorisk for alle universiteter og høgskoler
  • Vurdere hvilke konsekvenser en økende grad av internasjonalisering bør ha for lovgivningen
  • Utrede økonomiske og administrative konsekvenser

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

sammensetningen
Sammensetningen

Advokat, dr. juris, Anders Ryssdal, leder

Forsker, dr. oecon, Camilla Brautaset

Professor Nils-Henrik Mørch von der Fehr

Student, nå sivilindustridesigner, Monika Hestad

Professor Jan Grund

Rektor Bjarne Kvam

Ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine

Professor Rigmor Austgulen

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen

Professor Inger Johanne Pettersen

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

felles premisser og prinsipper
Felles premisser og prinsipper
  • Universitetene og høyskolene har stor samfunnsmessig betydning, ikke bare med tanke på kunnskaps- og verdiutvikling, men også i forhold til demokrati og dannelsesutvikling
  • Universitetene og høyskolene er viktige samfunnsinstitusjoner, som ikke kan styres ut fra forretningsmessige prinsipper
  • Det er ikke ønskelig å gjøre institusjonene mer avhengige av markedsmekanismer
  • Faglig kvalitet må være overordnet prinsipp for universitetenes og høyskolenes strategiske utvikling
  • Universitetene og høyskolene må ha utstrakt grad av autonomi
  • Ledelsen av slike institusjoner forutsetter særlig god forankring i institusjonens egne fagmiljøer og spesielt god innsikt i institusjonens faglige virksomhet

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

uenighet om konkrete forslag
Uenighet om konkrete forslag
  • Tilknytningsform
  • Styringsform
  • Gratisprinsippet

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

uenighet om tilknytningsform
Flertallet (7 av 10)

Institusjonenes nåværende tilknytning til staten avvikles

Institusjonene blir ”selveiende”

Mindretallet (3 av 10)

Institusjonene opprettholder tilknytning til staten

Institusjonene videreutvikles som uavhengige statlige institusjoner, dvs. som uavhengige forvaltningsorganer med lovfestede fullmakter

Uenighet om tilknytningsform

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

uenighet om styringsform
Flertallet (7 av 10)

Styret skal ha eksternt flertall, inkludert leder og nestleder

Rektor skal ikke lenger være styremedlem

Rektor skal være ”administrerende direktør”

Rektor skal ansettes av styret

Mindretallet (3 av 10)

Nåværende styresammensetning videreføres (inkludert eksterne medlemmer, men uten at de er i flertall)

Rektor skal (som hovedregel) være styreleder

Rektor skal (som hovedregel) velges av ansatte og studenter

De institusjonene som selv ønsker det, kan ansette rektor som “adm.dir.”

Uenighet om styringsform

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

uenighet om gratisprinsippet
Flertallet (7 av 10)

Institusjonene kan kreve egenbetaling fra studentene for utdanningstilbud som ikke er fullfinansiert av staten

Mindretallet (3 av 10)

Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling fra studentene for annet enn etter- og videreutdanning

Uenighet om gratisprinsippet

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

flertallsforslaget om l srivelse fra staten begrunnelser
Flertallsforslaget om løsrivelse fra staten: Begrunnelser
  • Institusjonell uavhengighet
  • Likestilling mellom statlige og private institusjoner

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

flertallsforslaget om l srivelse fra staten problemer
Flertallsforslaget om løsrivelse fra staten: Problemer
  • Forvitring av overordnet nasjonalt ansvar
    • Finansieringsansvar
    • Prioriteringsansvar
    • Ansvar for helhetlig politikk og differensiert institusjonsmønster
  • Økt avhengighet av markedskrefter
    • Økende behov for eksterne inntekter
    • Prioritering ut fra skiftende og kortsiktige nyttehensyn
    • Vekt på lønnsomme, populære og moteriktige forskningstema og studietilbud
  • Endring av ansettelsesforholdene
    • Ikke lenger statsansatte
    • Fra tjenestemannslov og tjenestetvistlov til arbeidsmiljølov og arbeidstvistlov
    • Fra Statens pensjonskasse til nye pensjonsordninger
    • Fra Statens hovedavtale til nye tariffavtaler

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

flertallsforslaget om eksternt styreflertall og ansatt rektor begrunnelser
Flertallsforslaget om eksternt styreflertall og ansatt rektor: Begrunnelser
  • Behov for styringsdyktig flertall
  • Styrearbeidet domineres nå av fordelingskonflikter mellom fagområder
  • Store og nye utfordringer krever sterkere ledelse
    • Kvalitetsreformen
      • Prioritere mellom fagtilbud
    • Finansieringsmodell
      • Fordeling av ressurser
      • Skaffe ekstra eksterne inntekter
  • Uklare ansvarsforhold mellom rektor og direktør
  • Rektor bør mer entydig få sin autoritet fra styret – ikke fra de ansatte og studentene

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

flertallsforslaget om eksternt styreflertall og ansatt rektor problemer
Flertallsforslaget om eksternt styreflertall og ansatt rektor: Problemer
  • Svekkelse av autonomien
  • Uklare kvalifikasjonskrav til eksterne styremedlemmer
    • “Ledelsesinnsikt fra sektoren”
    • “Samfunnsinnsikt”
  • Selvsupplerende styreflertall – uten klare ansvarsforhold
  • Svekkelse av forankringen i fagmiljøene og den primære virksomheten
    • Innsikt
    • Legitimitet
    • Demokrati

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

flertallsforslaget om studentbetaling begrunnelser
Flertallsforslaget om studentbetaling: Begrunnelser
  • Likestilling mellom statlige og private institusjoner

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

flertallsforslaget om studentbetaling problemer
Flertallsforslaget om studentbetaling: Problemer
  • Muligheten for studentbertaling vil gjøre det lettere – og fristende – for staten å redusere sin finansiering
  • Studentbetaling blir viktig – og fristende - som ekstrainntekt for institusjonene

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

svakheten ved flertallsforslagene
Svakheten ved flertallsforslagene
  • Flertallets tankegang
    • Institusjonene trenger selvstyre – derfor må de løsrives fra staten
    • Utfordringene er så store at institusjonene ikke kan styre seg selv – derfor trengs det eksternt styreflertall, ekstern styreleder og styreansatt rektor
  • Problemer med dette
    • Faren for økt markedsstyring drøftes ikke
    • Avhengigheten av et eksternt styreflertall problematiseres ikke. Det forblir uklart hvorfor og hvordan eksterne styremedlemmer er bedre skikket enn interne til å møte utfordringene

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

styrken ved mindretallsforslagene
Styrken ved mindretallsforslagene
  • Tilknytningsform basert på mer helhetlig vurdering av autonomi: Balanse mellom uavhengighet av staten og uavhengighet av markedskrefter
  • Større samsvar mellom prinsipiell argumentasjon og konkrete forslag til styringsform
  • Sterkere lovbeskyttelse av gratisprinsippet

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003

lykke til
Lykke til!

Sigmund Grønmo

23. oktober 2003