ny lov om universiteter og h yskoler ryssdalutvalgets innstilling n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling PowerPoint Presentation
Download Presentation
Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling

play fullscreen
1 / 18
Download Presentation

Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling - PowerPoint PPT Presentation

guang
111 Views
Download Presentation

Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Ny lov om universiteter og høyskoler: Ryssdalutvalgets innstilling Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  2. Ryssdalutvalget • Oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. desember 2002 • Leverte sin innstilling 23. september 2003 • Høringsfrist 30. januar 2004 • Proposisjon fra Regjeringen • Behandling i Stortinget Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  3. Mandatet • Utarbeide forslag til et felles lovverk for statlig og privat høyere utdanning • Vurdere om det skal være en eller flere felles lover og hvordan loven(e)s indre struktur bør være • Vurdere lovregulering som styringsverktøy i forhold til andre virkemidler • Vurdere hvordan gratisprinsippet i høyere utdanning fungerer • Utrede og fremme forslag til lovregulering av ny tilknytningsform for statlige universiteter og høgskoler • Vurdere ny tilknytningsform i forhold til spørsmålet om institusjonell autonomi og akademisk frihet • Vurdere om ny tilknytningsform skal være obligatorisk for alle universiteter og høgskoler • Vurdere hvilke konsekvenser en økende grad av internasjonalisering bør ha for lovgivningen • Utrede økonomiske og administrative konsekvenser Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  4. Sammensetningen Advokat, dr. juris, Anders Ryssdal, leder Forsker, dr. oecon, Camilla Brautaset Professor Nils-Henrik Mørch von der Fehr Student, nå sivilindustridesigner, Monika Hestad Professor Jan Grund Rektor Bjarne Kvam Ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine Professor Rigmor Austgulen Universitetsdirektør Arne Benjaminsen Professor Inger Johanne Pettersen Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  5. Felles premisser og prinsipper • Universitetene og høyskolene har stor samfunnsmessig betydning, ikke bare med tanke på kunnskaps- og verdiutvikling, men også i forhold til demokrati og dannelsesutvikling • Universitetene og høyskolene er viktige samfunnsinstitusjoner, som ikke kan styres ut fra forretningsmessige prinsipper • Det er ikke ønskelig å gjøre institusjonene mer avhengige av markedsmekanismer • Faglig kvalitet må være overordnet prinsipp for universitetenes og høyskolenes strategiske utvikling • Universitetene og høyskolene må ha utstrakt grad av autonomi • Ledelsen av slike institusjoner forutsetter særlig god forankring i institusjonens egne fagmiljøer og spesielt god innsikt i institusjonens faglige virksomhet Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  6. Uenighet om konkrete forslag • Tilknytningsform • Styringsform • Gratisprinsippet Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  7. Flertallet (7 av 10) Institusjonenes nåværende tilknytning til staten avvikles Institusjonene blir ”selveiende” Mindretallet (3 av 10) Institusjonene opprettholder tilknytning til staten Institusjonene videreutvikles som uavhengige statlige institusjoner, dvs. som uavhengige forvaltningsorganer med lovfestede fullmakter Uenighet om tilknytningsform Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  8. Flertallet (7 av 10) Styret skal ha eksternt flertall, inkludert leder og nestleder Rektor skal ikke lenger være styremedlem Rektor skal være ”administrerende direktør” Rektor skal ansettes av styret Mindretallet (3 av 10) Nåværende styresammensetning videreføres (inkludert eksterne medlemmer, men uten at de er i flertall) Rektor skal (som hovedregel) være styreleder Rektor skal (som hovedregel) velges av ansatte og studenter De institusjonene som selv ønsker det, kan ansette rektor som “adm.dir.” Uenighet om styringsform Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  9. Flertallet (7 av 10) Institusjonene kan kreve egenbetaling fra studentene for utdanningstilbud som ikke er fullfinansiert av staten Mindretallet (3 av 10) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling fra studentene for annet enn etter- og videreutdanning Uenighet om gratisprinsippet Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  10. Flertallsforslaget om løsrivelse fra staten: Begrunnelser • Institusjonell uavhengighet • Likestilling mellom statlige og private institusjoner Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  11. Flertallsforslaget om løsrivelse fra staten: Problemer • Forvitring av overordnet nasjonalt ansvar • Finansieringsansvar • Prioriteringsansvar • Ansvar for helhetlig politikk og differensiert institusjonsmønster • Økt avhengighet av markedskrefter • Økende behov for eksterne inntekter • Prioritering ut fra skiftende og kortsiktige nyttehensyn • Vekt på lønnsomme, populære og moteriktige forskningstema og studietilbud • Endring av ansettelsesforholdene • Ikke lenger statsansatte • Fra tjenestemannslov og tjenestetvistlov til arbeidsmiljølov og arbeidstvistlov • Fra Statens pensjonskasse til nye pensjonsordninger • Fra Statens hovedavtale til nye tariffavtaler Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  12. Flertallsforslaget om eksternt styreflertall og ansatt rektor: Begrunnelser • Behov for styringsdyktig flertall • Styrearbeidet domineres nå av fordelingskonflikter mellom fagområder • Store og nye utfordringer krever sterkere ledelse • Kvalitetsreformen • Prioritere mellom fagtilbud • Finansieringsmodell • Fordeling av ressurser • Skaffe ekstra eksterne inntekter • Uklare ansvarsforhold mellom rektor og direktør • Rektor bør mer entydig få sin autoritet fra styret – ikke fra de ansatte og studentene Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  13. Flertallsforslaget om eksternt styreflertall og ansatt rektor: Problemer • Svekkelse av autonomien • Uklare kvalifikasjonskrav til eksterne styremedlemmer • “Ledelsesinnsikt fra sektoren” • “Samfunnsinnsikt” • Selvsupplerende styreflertall – uten klare ansvarsforhold • Svekkelse av forankringen i fagmiljøene og den primære virksomheten • Innsikt • Legitimitet • Demokrati Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  14. Flertallsforslaget om studentbetaling: Begrunnelser • Likestilling mellom statlige og private institusjoner Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  15. Flertallsforslaget om studentbetaling: Problemer • Muligheten for studentbertaling vil gjøre det lettere – og fristende – for staten å redusere sin finansiering • Studentbetaling blir viktig – og fristende - som ekstrainntekt for institusjonene Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  16. Svakheten ved flertallsforslagene • Flertallets tankegang • Institusjonene trenger selvstyre – derfor må de løsrives fra staten • Utfordringene er så store at institusjonene ikke kan styre seg selv – derfor trengs det eksternt styreflertall, ekstern styreleder og styreansatt rektor • Problemer med dette • Faren for økt markedsstyring drøftes ikke • Avhengigheten av et eksternt styreflertall problematiseres ikke. Det forblir uklart hvorfor og hvordan eksterne styremedlemmer er bedre skikket enn interne til å møte utfordringene Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  17. Styrken ved mindretallsforslagene • Tilknytningsform basert på mer helhetlig vurdering av autonomi: Balanse mellom uavhengighet av staten og uavhengighet av markedskrefter • Større samsvar mellom prinsipiell argumentasjon og konkrete forslag til styringsform • Sterkere lovbeskyttelse av gratisprinsippet Sigmund Grønmo 23. oktober 2003

  18. Lykke til! Sigmund Grønmo 23. oktober 2003