Manduksjon erstatningsrett H 2004

1. Manduksjon erstatningsrett H 2004 v/ professor Are Stenvik

2. Grunnvilkår for ansvar (Lødrup s. 62) • Erstatningsmessig tap, Rt. 1999 s. 203 (sterilisering) • Ansvarsgrunnlag • Årsakssammenheng • Fravær av ansvarsbefriende forhold (samtykke, nødverge, tjenesteplikt, manglende skyldevne, kanalisering etc.)

3. Ansvarsgrunnlagene (Lødrup s. 109 flg.) • Avgrensning: Behandler bare ansvar utenfor kontraktsforhold • Lovfestede ansvarsgrunnlag (arbeidsgiveransvar, bilansvar, produktansvar, etc.) • Ulovfestet skyldansvar (culpaansvar) • Ulovfestet objektivt ansvar • Lødrup s. 115: ”sidestilte ansvarsformer med hvert sitt virkeområde”

4. Skyldansvaret (Lødrup s. 122 flg.) • Ansvar for uforsvarlige handlinger og unnlatelser • En handling er uaktsom dersom skadevolder kunne og burde handlet annerledes (Lødrup s. 127 n) • Kvalifiserte skyldformer • grov uaktsomhet: markert avvik fra forsvarlig handlemåte • forsett: skadevolder har ansett det sannsynlig at skade vil oppstå (sannsynlighetsforsett) • Objektiv vurdering: Hvilke forventninger kan med rimelighet stilles til en person i skadevolders stilling, jf. Rt. 2003 s. 433 (sykkelulykke), Lødrup s. 129

5. Utgangspunkter for skyldvurderingen (Lødrup s. 128 flg.) • Handlenormer på området (lover, forskrifter, yrkesetiske regler, sedvaner • Utgangspunkt 1: Ansvar ved brudd på relevante handlenormer, jf. Rt. 1987 s. 1346 (hoppbakke), Lødrup s. 131 • Unntak: Utenfor normenes anvendelsesområde, jf. Rt. 2000 s. 1991 (alpinbakke I); normer som ikke tar sikte på å verne skadelidtes interesse, jf. Rt. 1966 s. 405 (båndtvang), Rt. 1991 s. 1124 (knallskudd), Lødrup s. 133 • Utgangspunkt 2: Ikke ansvar ved overholdelse av relevante handlenormer, jf. Rt. 2002 s. 1283 (gårdsdam): «interesse i erstatningssaken som én av mange komponenter ved aktsomhetsvurderingen»; Lødrup s. 151: sensur • Den alminnelige omsorgsplikt: Plikten til ikke å utsette andre for unødig eller urimelig skade, jf. Rt. 1997 s. 1081 (trampett)

6. Momenter ved skyldvurderingen (Lødrup s. 135 flg.) • Skadefrekvens, Rt. 1950 s. 1091 (rulledommen) og Rt. 1974 s. 41 (stigedommen) • Skadens størrelse (personer, miljø, ting, formue), Rt. 1991 s. 1303 (gulvlukedommen) • Risikoens synbarhet, Rt. 1997 s. 1081 (trampett); normalt påregneligheten av risiko for skade, ikke av det konkrete hendelsesforløp, som er relevant (Lødrup s. 146)

7. Momenter (forts.) • Handlingsalternativene (kostnader, andre ulemper, tid), Rt. 2000 s. 1991 (alpinbakke I) • Skadevolders forutsetninger, Rt. 1997 s. 1081 (trampett) og Rt. 2003 s. 433 (sykkelulykke), Lødrup s. 151 flg. • Skadelidtes forutsetninger, Rt. 1985 s. 1011 (Hauketo), Rt. 2000 s. 1991 (alpinbakke I), Rt. 2001 s. 1221 (alpinbakke II), Lødrup s. 154 flg. • Skadelidtes medvirkning, Rt. 1965 s. 1061 (ferielandsby), Rt. 1991 s. 1124 (knallskudd)

8. Rt. 2000 s. 1991 (alpinbakke I) • En kvinne ble skadet under kjøring i en preparert, midlertidig trasé i et alpinanlegg; sp.m. om ansvar etter skl. § 2-1 • Veiledende bransjenormer kan ha betydning • Strenge aktsomhetskrav til alpinanlegg; brukere med varierende ferdigheter • Stort skadepotensial • Risikoen må reduseres innen rimelighetens grenser, hensett til forholdene på stedet, kostnadene ved sikringstiltak og alpinsportens egenart • Det må også stilles strenge krav til brukerne, men de må kunne forvente å ikke møte «ekstraordinære risikomomenter uten forvarsel»

9. Rt. 2001 s. 1221 (alpinbakke II) • En kvinne falt ned i en sprekk i snødekke utenfor preparert løype ved et alpinanlegg og ble alvorlig skadet; sp.m. om ansvar etter skl. § 2-1 • Utg.pkt.: Strenge krav til alpinanlegg, jf. Rt. 2000 s. 1991, men plikten til å forebygge risikomomenter kan ikke være like langtgående utenfor som i preparert område • Må kreves at utøvere som kjører utenfor preparert område utviser en høy grad av aktsomhet • Oppsetting av varselskilt ville ikke medført nevneverdige kostnader eller på annen måte vært tyngende; et generelt varselskilt ved påstigningen til stolheisen var ikke egnet til å varsle utøverne om snøsprekken

10. Rt. 2002 s. 1283 (gårdsdam) • En omlag halvannet år gammel gutt fikk varige skader da han ble liggende med hodet under vann i en dam i hagen til en kårbolig foreldrene leide; sp.m. om ulovfestet culpaansvar • Offentligrettslige regler har «interesse i erstatningssaken som én av mange komponenter ved aktsomhetsvurderingen» • Dammen var et «opplagt og alvorlig faremoment» for gutten, men ikke for litt større barn • Det sentrale moment for aktsomhetsvurderingen måtte være hva grunneieren hadde grunn til å regne med at foreldrene selv gjorde for å hindre skade

11. Rt. 2003 s. 433 (sykkelulykke) • På vei til skolen syklet en 11 år gammel gutt på en kvinne, slik at hun brakk håndleddet og ble påført varige smerter som gjorde henne arbeidsufør; sp.m. om ansvar etter skl. § 1-1 • Barn under skolepliktig alder kan bare i klart ekstraordinære tilfelle pålegges ansvar • Spørsmålet skal avgjøres uavhengig av om tilkjennelse av erstatning konkret er rimelig; økonomisk evne og forholdene ellers skal ikke trekkes inn i vurderingen • Det kan ikke legges vekt på om erstatningen er dekket av ansvarsforsikring eller ikke

12. Rt. 2003 s. 433 (forts.) • Sentralt ved vurderingen vil være om skadevolder «har handlet annerledes enn barn eller ungdom i samme aldersgruppe vanligvis handler eller ville ha handlet i samme situasjon» • Normen er i utgangspunket objektivisert, men må tilpasses krav og forventninger ut fra alder og utvikling • Kravene må tilpasses det hensyn at barn skal kunne leke og lære seg atferd utenfor hjemmet, og de må ikke hindre en naturlig utvikling

13. Ulovfestet objektivt ansvar (Lødrup s. 247 flg.) • Ansvarsgrunnlagets karakter: ansvar uten skyld; ansvar for rettmessig virksomhet; ansvar selv om skaden ikke kunne vært unngått • Hovedområder: • Virksomhet, eiendommer og anlegg, teknisk svikt • Ikke ulovfestet produktansvar, dvs. produsentansvar ved sikkerhetssvikt, Rt. 2004 s. 122 (tannlege II) • Vurderingstemaet: Tilsier risikobetraktninger og interesseavveininger at ansvar pålegges? Rt. 1992 s. 64 (p-pille II) • Utgangspunktet: Vedvarende, typisk og ekstraordinær risiko; vilkår eller momenter?; ikke tilstrekkelig • Interesseavveiningen, Rt. 2003 s. 1546 (røykedommen)

14. Risikovurderingen • Vedvarende (stadig) risiko • Typisk (særpreget, påregnelig) risiko, Rt. 1940 s. 16 (klatredommen), Rt. 1974 s. 41 (stigedommen), Rt. 1983 s. 1052 (Gol bygg) • Ekstraordinær risiko, Rt. 2003 s. 1546 (røykedommen): ”Man har med dette blant annet ment å sette en grense mot det som kan betegnes som dagliglivets risiko, som normalt vil falle utenfor det objektive ansvaret” (65).

15. Interesseavveiningen • Påregneligheten for skadevolder, Rt. 1939 s. 766 (gesims), Rt. 2001 s. 1646 (Selmer) • Påregneligheten for skadelidte, Rt. 1992 s. 64 (p-pille II), Rt. 2003 s. 1546 (røykedommen), Lødrup s. 255/271 • Teknisk svikt (Lødrup s. 261–262) • Uforsvarlig ordning (Lødrup s. 263–264) • Mulighet til å forebygge, Rt. 1991 s. 1303 (gulvluke), Lødrup s. 265–266 og s. 275–278 • Pulveriseringsmuligheten, Rt. 1972 s. 965 (mønepanne), Rt. 1983 s. 1052 (Gol bygg), Rt. 1992 s. 64 (p-pilledom II), Lødrup s. 266–268 • Virksomhet i skadelidtes interesse, Rt. 1983 s. 758 (granat)

16. Rt. 2001 s. 1646 (Selmer) • En arbeidstaker utviklet kronisk lungesykdom (KOLS) som følge av de forhold han hadde vært utsatt for på arbeidsplassen gjennom mange år; sp.m. om ulovfestet objektivt ansvar • «stadig og typisk … [og] ekstraordinær risiko som klart overstiger den risiko man påføres i dagliglivet» • «Selv om enkelte av de hensyn som begrunner det ulovfestede objektive ansvar gjør seg gjeldende med særlig tyngde når risikoen er kjent, må dette ansvaret etter omstendighetene også kunne få anvendelse ved ukjente skadefølger. Det forhold at det er tale om en ukjent skadevirkning, vil imidlertid kunne ha betydning i den interesseavveiing som skal foretas»

17. Rt. 2001 s. 1646 (forts.) • Det måtte foretas en risikoavveining i lys av «de hensyn som begrunner det ulovfestede objektive ansvar, slik som risikoavveiinger, pulveriserings- og forsikringshensyn samt rimelighetshensyn»

18. Rt. 2003 s. 1546 (røykedommen) • Robert Lund døde av lungekreft forårsaket av røyking, etter at han i vel 40 år hadde røykt rulletobakk; sp.m. om ulovfestet objektivt ansvar • Det objektive ansvaret bygger i dag på risikobetraktninger og interesseavveininger • Risikoen ved tobakk måtte anses som stadig, typisk og ekstraordinær • Når ekstraordinære risiki lettere leder til ansvar, er det fordi de lettere fremstår som uventede og upåregnelige for skadelidte, slik at behovet for erstatningsrettslig vern blir større

19. Rt. 2003 s. 1546 (forts.) • Aksept av risiko f.o.m. 1964: forbrukerne hadde da fått «slik informasjon om helseskade at en alminnelig forstandig person ville ta det med i sin vurdering om hvordan han ønsket å innrette seg.» • Før 1964: Det må skje en helhetsvurdering, hvor både hensynet til partene i den aktuelle sak og mer overordnede interesser av samfunnsmessig karakter trekkes inn» • Påregneligheten for skadelidte trakk i retning av at ansvar ikke burde pålegges • Andre momenter: manglende pulveriseringsmulighet, lovlig omsetning, likhetshensynet

20. Arbeidsgiveransvaret (Lødrup s. 171 flg.) • Ansvarets karakter: Objektivt ansvar med subjektive innslag • Tre vilkår for ansvar etter skl. § 2-1: Ansettelsesforhold, tilknytning til arbeidet, uforsvarlig risiko • Ansettelsesforhold, § 2-1(1) jf. (2) og (3) • omfatter midlertidig ansatte og ansatte på engasjement • omfatter ikke selvstendige oppdragstakere • resultat- eller personorientert • selvstendighet • utstyr • lokalisering • vederlagsmodell • formell ordning • plassering av arbeidsgiveransvar ved midlertidig assistanse og formidling av arbeidskraft

21. Arbeidsgiveransvaret (forts.) • Tilknytning til arbeidet • ”under arbeidstakers utføring av arbeid” (sammenheng med arbeidsoppgavene, på arbeidsstedet, i arbeidstiden) • ”utenfor det som er rimelig å regne med” • private gjøremål • handlinger i strid med ordre eller reglement • forsettlig skadeforvoldelse (bedrageri, mobbing, etc.), Rt. 2000 s. 211 (DnB), Rt. 1997 s. 786 (mobbedom II) • Uforsvarlig risiko • skade voldt forsettlig eller uaktsomt av arbeidstaker • brudd på ”de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten” (anonyme og kumulative feil, uforsvarlig ordning), Rt. 2002 s. 654 (barnehage)

22. Det offentliges erstatningsansvar • Ansvaret for ugyldige forvaltningsvedtak, Rt. 1992 s. 453 (furunkulose) • Det offentliges arbeidsgiveransvar (for kontroll- og servicevirksomhet mv.), Rt. 1999 s. 1903 (hjelpeverge), Rt. 2000 s. 253 (sporfylling) • Ansvar ved brudd på EØS-avtalen, Sveinbjørnsdottir • Ansvar ved brudd på EMK, Rt. 2001 s. 428 (strafferegistrering)

23. Rt. 2000 s. 211 (DnB-dommen) • En ansatt i DnB fikk ved hjelp av en forfalsket bankgiro overført penger (kr 17,2 mill.), tilhørende tredjemann, fra Kredittkassen til en konto i DnB, opprettet ved hjelp av forfalskede dokumenter, hvoretter pengene ble hevet av den ansatte; sp.m. om ansvar etter skl. § 2-1 • At en handling er straffbar, forsettlig og foretatt i egen vinnings hensikt, utelukker ikke et ansvar for arbeidsgiveren • Må foretas en konkret vurdering av den skadevoldende handlings nærhet og sammenheng med den ansattes arbeidsfunksjoner, og av om den er så ekstraordinær at den faller utenfor det påregnelige; prevensjonshensynets betydning

24. Rt. 2000 s. 253 (sporfylling) • Motorsyklist mistet kontrollen på grunn av nylagt asfalt i kjøresporene, veltet, skled over i motsatt kjørebane hvor han kolliderte med en bil, og mistet livet; sp.m. om ansvar for staten etter skl. § 2-1 • For visse former for «offentlig kontroll-, bistands- eller servicevirksomhet» skal det anvendes en mildere aktsomhetsnorm, men ikke for all slik virksomhet • Det må foretas en konkret vurdering av hvilke krav «skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten»

25. Rt. 2000 s. 253 (forts.) • Det må bl.a. tas hensyn til «hvilken skaderisiko som generelt gjelder på vedkommende område, hvilke økonomiske ressurser som står til myndighetens rådighet, arten av de skadede interesser og hvilke muligheter skadelidte har til å forsikre seg mot skade • Man må skille mellom unnlatelse av å forebygge eller avverge skader som følge av risiko som truer fra naturens side eller som er skapt av andre, og skaderisiko som skyldes aktive handlinger fra det offentliges side. • For skader som skyldes aktive handlinger fra det offentliges side, må i alminnelighet vanlige aktsomhetskrav gjelde

26. Årsakssammenheng (Lødrup s. 291 flg.) • Ansvarsgrunnlag–skade–tap • Utgangspunkt: betingelseslæren, Rt. 1992 s. 64 (p-pille II) • Unntak: ”hovedårsakslæren”, Rt. 2000 s. 915 (Dispril) • Unntak: Fellesforetak og annet samarbeid, jf. Rt. 1945 s. 52 (Stephanson) • Flere skadevoldere • flere skader: differanseprinsippet • samvirkende årsaker til samme skade: solidaransvar (skl. § 3-1), Rt. 1999 s. 1473 (Stokke), Rt. 2000 s. 1614 (passiv røyking) • alternative skadeårsaker

27. Samvirkende skadeårsaker • Definisjon: Flere årsaksfaktorer som har påvirket samme skade • Nødvendige sondringer • tilstrekkelige og ikke-tilstrekkelige årsaker • samtidige og suksessive årsaker • ansvarlige og ikke-ansvarlige årsaker • Samtidige og kontinuerlige skadeårsaker • ingen årsaker er tilstrekkelige, Rt. 2001 s. 320 (Nilsen) • én tilstrekkelig og én eller flere ikke-tilstrekkelige årsaker: skal man skille mellom ansvarlige og hendelige? jf. Nygaard s. 333) • to eller flere tilstrekkelige årsaker: man må skille mellom ansvarlige og hendelige, Rt. 1931 s. 1096 (Vestfos) og Rt. 1939 s. 736 (Eystein)) • skadelidtes disponering for skaden: skadevolder må ”ta skadelidte som han er” når disponeringen er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig årsak, Rt. 1999 s. 1473 (Stokke)

28. Samvirkende årsaker (forts.) • Suksessive og hypotetiske skadeårsaker: Den første årsak er (delvis) realisert når den andre begynner å virke (evt. ville begynt å virke) • differanseprinsippet • ansvarlig + hendelig skadeårsak, Rt. 1939 s. 736 (Eystein), Rt. 1961 s. 973 (fjellvann), Rt. 1998 s. 1565 (Lie) • ansvarlig + ansvarlig skadeårsak, jf. Rt. 1997 s. 771 (Dani), Lødrup s. 307–308 og 312–313; Baker v. Willoughby • bevisbyrden, jf. Rt. 2001 s. 1221 (alpinbakke II)

29. Alternative skadeårsaker • Problemet: Et bevisspørsmål. De motstående hensyn • Rt. 1992 s. 64 (p-pille II): Dersom skaden kan være forårsaket av bare én av flere mulige – men hver for seg uavhengige – årsaksfaktorer, må den påståtte årsaksfaktor være mer sannsynlig enn de øvrige alternativer samlet • Litteraturen: Lødrup s. 322: rettstilstanden ikke avklart; normalt solidaransvar ved samtidige årsaker • Fremmed rett: Fairchild v. Glenhaven (House of Lords 20.6.02)

30. Adekvans (Lødrup s. 331 flg.) • Adekvanslæren: En lære om avgrensning av ansvaret, basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor de viktigste momentene er: • tapets påregnelighet for skadevolder • objektiv vurdering • utgangspunkt i det konkrete heftelsesgrunnlag, Rt. 1997 s. 1 (Rossnes) • en viss generalisering på følgesiden (ligger skaden i farens retning?), Rt. 2001 s. 1646 (Selmer) • særlig sårbarhet: tings- og formueskader, Rt. 1877 s. 828 (student Skridshoels hund), Rt. 1973 s. 1268 (flymanøver), personskader, Rt. 2003 s. 338 (metningsdykker) • nærheten mellom heftelsesgrunnlaget og tapet • påvirkning av andre årsaksfaktorer, lange årsaksrekker, Rt. 1973 s. 1268 (flymanøver), Rt. 2000 s. 418 (nakkesleng), Rt. 2001 s. 320 (Nilsen) • atypiske hendelsesforløp, Rt. 1983 s. 1052 (Gol bygg), graden av skyld • tapets størrelse og konkrete rimelighetsbetraktninger? – forholdet til lempningsregelen, Rt. 1973 s. 1268 (flymanøver), Rt. 2004 s. 675 (agurk)

31. Adekvans (forts.) • Sjokkskader • Utg.pkt: Psykisk skade likestilles med fysisk (Lødrup s. 346) • Sjokk som ikke står i direkte forbindelse med den fysiske skadeforvoldelse – restriktiv praksis: Rt. 1938 s. 626 (sjokkdom I), Rt. 1966 s. 163 (Sola) • Normalt krav om nærhet til begivenheten og den beskadigede: Rt. 1960 s. 357 (Bersagel), Rt. 1985 s. 1011 (Hauketo) • Betydningen av skyld: Rt. 1960 s. 357 (Bersagel) • Forholdet til vurderingen av om det foreligger ansvarsgrunnlag

32. Skadelidtes medvirkning (Lødrup s. 361 flg.) • Skl. § 5-1: en særregel om samvirkende årsaker • egenskyld – skyld hos den ”direkte skadelidte” • ”medvirket til” – skadelidtes forhold må ha vært en nødvendig betingelse for hele eller deler av tapet • omfatter skadelidtes forhold før, under og etter forvoldelsen av primærskaden, jf. § 5-1(2) • Vurderingen av om nedsettelse skal skje • skadelidtes forhold, Rt. 1985 s. 1011 (Hauketo), Rt. 2000 s. 211 (DnB), Rt. 2000 s. 1991 (alpinbakke I) • skadevolders forhold • nedsettelsen av kravet • Passiv identifikasjon: nedsettelse av erstatning på grunn av skyld utvist av andre • dekkes ikke av skl. § 5-1(1) og (2) • hovedregel: ingen passiv identifikasjon ved personskade eller tap av forsørger, Rt. 2002 s. 1283 (gårdsdam) • passiv identifikasjon etter skl. § 5-1(3): skyld utvist av noen som skadelidte ”hefter for”, f.eks. en arbeidstaker, Rt. 2000 s. 211 (DnB)

33. Erstatningsutmåling – hoved-prinsipper (Lødrup s. 395 flg.) • Utgangspunktet: Full erstatning av det økonomiske tap – skadelidte skal stilles som om skaden ikke hadde funnet sted, jf. skl. § 3-1 og § 4-1 • Nettotapsprinsippet: Fradrag for fordeler som er en følge av skaden, Rt. 1981 s. 138 (Sevaldsen), Rt. 1993 s. 1547 (Skoland) • Tapsbegrensningsplikten, skl. § 5-1(2), Rt. 1992 s. 1469 (leiebil) • Erstatning av ikke-økonomisk tap, skl. § 3-2 og § 3-5

34. Skadelidtes utgifter • Nødvendige utgifter (reparasjonsutgifter etc.) • Utgifter til tiltak for å kompensere for ikke-økonomisk tap ved tingsskade, Rt. 1992 s. 1469 (leiebil) • Utgifter for å kompensere for ikke-økonomisk tap ved personskade (livskvalitet) • utgiftene må være en nødvendig og rimelig følge av skaden, Rt. 1993 s. 1547 (Skoland) • utg.pkt.: offentlige ytelser representerer det nødvendige og rimelige nivå, Rt. 1996 s. 958 (Stokstad) • erstatningen skal være et supplement, Rt. 1993 s. 1547 (Skoland), Rt. 2002 s. 1436 (Bråtane) • ménerstatningens betydning, Rt. 1993 s. 1547 (Skoland)

35. Fradrag etter skl. § 3-1(3) • Fullt fradrag for visse ytelser etter § 3-1(3) første punktum • Skjønnsmessig fradrag etter § 3-1(3) annet punktum • Utg.pkt.: Ikke fradrag for vanlige forsikringer • Fradrag ved større forsikringsutbetalinger, Rt. 1998 s. 639 (Bastrup)

36. Ménerstatning (Lødrup s. 489 flg.) • Ménerstatningens karakter: Erstatning for ikke-økonomisk skade • Vilkårene etter skl. § 3-2 • skaden må være varig • skaden må være betydelig • skaden må være av medisinsk art • Utmålingen, Rt. 1977 s. 782 (Pallas), Rt. 2000 s. 441

37. Forsørgertapserstatning, skl. § 3-4 • Kravets karakter • den forsørgedes eget tap • bare ved død • begrenset personkrets • Begrepet ’forsørgelse’; verdien av arbeid i hjemmet, skl. § 3-1(2) annet punktum • Forsørgertapet • opprettholdelse av tilvant levestandard; avdrag på boliglån, Rt. 1998 s. 639 (Bastrup) • så langt denne var et resultat av forsørgelsen • fradrag for besparelser • ikke fradrag for bidrag fra andre, Rt. 2002 s. 673 (forsørgelse) • innretningsplikten, Rt. 1998 s. 639 (Bastrup)

38. Lempning, skl. § 5-2 (Lødrup s. 380 flg.) • Regelens karakter: Skjønnsmessig nedsettelse av utmålt erstatning • Snever unntaksregel, Rt. 1997 s. 883 (springskalle) • To alternativer: • ”urimelig tyngende for den ansvarlige” • nedsettelse hvis skadevolder ikke har praktisk mulighet til å betale erstatningen • hensynet til skadelidte; belastningen for skadelidte, Rt. 2003 s. 1358 (psykolog); betydningen av skadelidtes medvirkning, Rt. 1997 s. 883 (springskalle) • betydningen av grov skyld, Rt. 1997 s. 883 (springskalle), Rt. 2003 s. 1358 (psykolog), Rt. 2004 s. 165 (brannstiftelse) • ”rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden”

39. Manduksjon erstatningsrett Slutt!