Fylkesmannens rolle i det boligsosiale arbeidet - PowerPoint PPT Presentation

Presentation Transcript

Å bo innebærer 1) OVERHOLDE FORPLIKTELSER 2)HA BESTEMTE FERDIGHETER
Formålet med det boligsosiale arbeidet er å motvirke bostedsløshet. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra å framskaffe boliger til å øke den enkeltes forutsetning for å mestre en bo- og livssituasjon.
En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov.
I Norge er det kommunene som har hovedansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har derfor lagt til rette for at kommunene skal ha gode nok forutsetninger til å ivareta dette ansvaret.”
"Vanskeligstilte på boligmarkedet er de som av en eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile boligforhold eller har vanskeligheter med å bli boende i bolig" (NOU 2002:2).

Enslige forsørgere, ungdom som etablerer seg for første gang, flyktninger og innvandrere, personer med psykiske problemer, rusmisbrukere, personer med lærevansker og fysisk funksjonshemmede.Verst stilte er de helt bostedsløse. Som "bostedsløs" regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig og er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, samt personer som oppholder seg på institusjoner, hospits eller lignende og som ikke har eget bosted ved utskrivelse.
”Glemt gruppe” -> ungdom i overgang fra barneverntiltak til bolig med nødvendig oppfølging ( FM tilsyn med institusjon så lenge de er i tiltak, ikke oppfølging med kommunens oppfølging med ungdommen etter eget boligtiltak
Omkring 1/3 av de bostedsløse trenger først og fremst en bolig, 1/3 trenger behandling før det er aktuelt med bosetting, mens resten trenger bolig med en viss oppfølging (Utjamningsmeldingen 1998/99).Ulfrstad (1997) kom i sin undersøkelse fram til at det er omkring 6200 helt bostedsløse i Norge.

I motsetning til andre samfunnsområder er rollefordelingen i boligpolitikken ikke lovbasert (bortsett fra en viss forankring i lov om sosiale tjenester i NAV og plan- og bygningsloven).
Statens styringsverktøy er basert på økonomiske eller andre virkemidler.
Kommunenes oppgaver og ansvar er beskrevet i Stortingsmeldinger og rundskriv m.v.
Det foreligger begrensede muligheter til å sanksjonere manglende ansvars- eller oppgaveoppfølging. *
At overføringen av ansvar og oppgaver fra staten til kommunene i boligpolitikken ikke skjer med hjemmel i lov, stiller spesielle krav til de økonomiske styringsverktøyene.

§ 1 arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp.
Fylkesmannen skal utforme og iverksette kompetanse-, utviklings og formidlingstiltak innenfor de sosiale tjenestene særlig satsinger med delvis overlappende målgrupper, som for eksempel Nasjonalstrategiplan for arbeid og psykisk helse, Kvalifiseringsprogrammet, Opptrappingsplan for rusfeltet og boligsosialt arbeid
Sikre en god statlig koordinering av tilskudd og tiltak ut mot kommunene gjennom et
aktivt samarbeid med Husbankens regionkontor. STYRK/LAV/LAR = kommunalt rusarbeid

BOLIGSOSIALT ARBEID

BARNEFATTIGDOM

• Arrangere boligsosiale konferanser i fylket i samarbeid med Husbankens regionkontor.
• Stimulere til og videreutvikle nettverk, herunder faglige fora for ansatte som arbeider med boligsosialt arbei
• Sikre faglig god vurdering av søknader om tilskudd
• Følge opp spesielt og veilede kommunene som har mottatt boligsosialt tilskudd
• Fylkesmannen skal bistå Arbeids- og velferdsdirektoratet (?)
Bevilgningen fases gradvis over til finansiering av årsverk.

Lovverk som hjemler tjenester til mennesker som trenger bistand til å mestre et boforhold er primært:
Lov om sosiale tjenester mv (sosialtjenesteloven) –> Lov om sosiale tjenester i NAV.
Lov om helsetjenesten i kommunene
Aktuelle veiledere:
”Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold”. Rundskriv U-10/2002.
”Veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenesten” (Sosial- og helsedirektoratet, 2003–IS-1040).
”Veileder til forskrift om individuell plan” (Sosial- og helsedirektoratet 2005 – IS-1253).
”Og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten” (Sosial- og helsedirektoratet, 2005 – IS – 1162)
Hva kan påklages : Kapittel 4 individuelle tjenester herunder § 27 Midlertidig botilbud
Hva med § 15

i NAV § 15 boliger til vanskeligstilte
§27; midlertidig bolig
Krav til forsvarlighet § 4
(rettslig minstestandard, nedre grense)
Tilgjengelighet / kompetanse/innhold/ omfang)
§5 internkontrollplikten
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen vil i hovedsak ha kjennskap til behovet for boliger til sosialt og økonomisk vanskeligstilte

Videreføring av lost § 3-4, pålegger kommunene i arbeids og velferdsforvaltningen et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte
Språklig endring, midlertidig husvære til midlertidig botilbud, tidligere § 4-5 .
Bolig er ingen rettighet
Ingen kan med loven i hånd kreve en egnet bolig.
Tilsynsorgan / områdeovervåkning
Kommunens helse- og omsorgstjeneste vil i hovedsak ha oversikt over behovet for tilpassede boliger til personer som trenger dette på grunn av helse- og omsorgsbehov

§ 4 Krav til forsvarlighet
Bestemmelsen lovfester gjeldende rett på området om at alle tjenestene som kommunen yter etter loven skal være forsvarlige.
§ 5 Internkontroll
Første ledd pålegger kommunen en plikt til å føre internkontroll med at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift.
Med denne utvidelsen av internkontrollplikten skal det føres internkontroll med forvaltningen av alle tjenester som hittil har vært regulert i sosialtjenesteloven, herunder de tjenestene som videreføres i denne loven.
§ 9 Fylkesmannens tilsynsansvar
Første ledd utvider fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte kommunens virksomhet etter kapittel 4 (individuelle tjenester) i denne loven.

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene.
Systemrevisjonen omfattet følgende område:
· Kommunens praksis ved tildeling av midlertidig bolig til personer som er bostedsløse.
· Om midlertidig husvære tilfredsstiller kvalitetskrav til midlertidig bolig.
· Om kommunen har et forsvarlig tjenestetilbud til personer som er bostedsløse.
Arendal kommune sikrer ikke at tjenestemottakere som er i behov av midlertidig husvære mottar et
forsvarlig tjenestetilbud etter sosialtjenestelovens § 4-5.

Arendal kommune har god oversikt over hvilke personer som er bostedsløse i kommunen. En stor
majoritet av de personer som er bostedsløse har omfattende rusmiddelproblematikk og til dels
alvorlig psykisk sykdom. Dette medfører at et midlertidig botilbud i mange tilfeller også må
ledsages av et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Rundskriv U-5/2003 ;retningslinjer for krav som bør stilles til midlertidig husvære
Bør kvalitetskravene til midlertidig boltilbud reguleres i forskrift
Bør inngåelse av kvalitetsavtale med huseier være et skal kriterium for at forsvarlighetskravet i § 4 skal være oppfylt?
midlertidig husvære bare benyttes i akutt situasjoner og kort tid( maks 3 mnd)
Bør det presiseres i rundskriv at arbeidet med permanent bolig starter umiddelbart?
Forsvarlighet , krav om konkret vurdering av botilbudet opp mot den enkeltes behov inn i rundskriv?