1 / 38

Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov

Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov. Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. Statsbudsjettet 2009.

Download Presentation

Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle etter ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås

  2. Statsbudsjettet 2009 • ”Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I tillegg skal ombudet håndheve den nye aktivitets- og rapporteringsplikten i loven mot etnisk diskriminering som også trer i kraft 1. januar 2009. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til ombudet med 9 mill. kroner i 2009.” Likestillings- og diskrimineringsombudet

  3. Formålet ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevneog hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes”, jf. dtl. § 1 Likestillings- og diskrimineringsombudet

  4. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  5. Lovens utgangspunkt • Todelt • Diskriminering • Tilgjengelighet • Aktivitetsplikt for • Offentlige myndigheter • Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte Likestillings- og diskrimineringsombudet

  6. Endret begrep - nedsatt funksjonsevne Funksjonshemmingen er et resultat av barrierer i samfunnet. Mål: Funksjonsnedsettelsen skal ikke føre til funksjonhemming. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  7. Nedsatt funksjonsevne • Kan være • nedsatte fysiske funksjoner • nedsatte psykiske funksjoner • nedsatte kognitive funksjoner • Avgrensning mot bagatellmessige og forbigående forhold. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  8. Diskriminering • Direkte og indirekte diskriminering • ”…funksjonshemming som er nedsatt, antas være nedsatt, har vært nedsatt eller vil kunne bli nedsatt” • Diskriminering på grunn av tilknytning • Trakassering • Instruks • Gjengjeldelse • Positiv særbehandling Likestillings- og diskrimineringsombudet

  9. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  10. Restaurant – førerhund Likestillings- og diskrimineringsombudet

  11. Unntak fra forbudet mot direkte og indirekte forskjellsbehandling, jf § 4 fjerde ledd • Forskjellsbehandling er tillatt dersom • saklig formål • nødvendig • ikke uforholdsmessig inngripende • Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke Likestillings- og diskrimineringsombudet

  12. Tilgjengelighet • Plikt til universell utforming • Manglende universell tilrettelegging er diskriminering • Plikt til individuell tilrettelegging • Manglende individuell tilrettelegging er diskriminering Likestillings- og diskrimineringsombudet

  13. Pliktsubjektene • offentlige (virksomhet), og • privat virksomhet • rettet mot allmennheten Likestillings- og diskrimineringsombudet

  14. Universell utforming • ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig”, jf. dtl. § 9 annet ledd. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  15. Virksomhetens alminnelige funksjon • Konkret vurdering • Fysiske forhold som er nødvendige for å benytte tilbudet Likestillings- og diskrimineringsombudet

  16. Brudd på plikten - diskriminering • ”Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten”, jf. dtl. § 9 tredje ledd.” • ”Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering”, jf. dtl. § 9 fjerde ledd Likestillings- og diskrimineringsombudet

  17. Uforholdsmessig byrde - vurderingen • Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på • Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer Likestillings- og diskrimineringsombudet

  18. Uforholdsmessig byrde - vurderingen • Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på • Tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer • Hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art • De nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen • Virksomhetens ressurser • Sikkerhetsmessige hensyn • Vernehensyn Likestillings- og diskrimineringsombudet

  19. Andre bestemmelser • IKT - tilgjengelighet først i kraft senere – håndheves av DIFI • Nye transportmidler – fra 1.1. 2009 • Eldre transportmidler – ingen tidsfrister • Plan- og bygningsloven • Nye bygg • Eldre bygg Likestillings- og diskrimineringsombudet

  20. Ombudets ”roller” • Lovhåndhever • Pådriver • Veilede • Informasjonsarbeid Likestillings- og diskrimineringsombudet

  21. Lovhåndheverrollen • Behandle enkeltsaker • Objektiv lovhåndhever • Påpeke lovens utilstrekkelighet • Premisser i uttalelser – gi tydelige signaler til samfunnet • Aktivitetsplikten • SAFO og organisasjonene • Fremme saker for ombudet • Være partsrepresentant for medlemmer • Være kompetansesentre Likestillings- og diskrimineringsombudet

  22. Eksempel på saker • ADHD-saken • Arbeidstaker med ADHD oppsagt • Klaget på oppsigelsen – hevdet å være diskriminert på grunn av manglende tilrettelegging • Hadde opplyst til arbeidsgiver at han hadde ADHD, men at han var medisinert • Arbeidsgiver gjorde lite for tilretteleggingen • Konklusjon – diskriminering på grunn av manglende tilrettelegging • Nemnda kom til samme konklusjon som ombudet Likestillings- og diskrimineringsombudet

  23. Etter 1. januar 2009 • DTL loven omtalt i mer enn 180 artikler i løpet av de første 16 dagene i januar • 41 veiledningssaker • 16 klagesaker Likestillings- og diskrimineringsombudet

  24. Henvendelser om DTL i 2009 Likestillings- og diskrimineringsombudet

  25. Adkomst til bolig • Henvendelse vedrørende en bom satt opp på borettslagets område slik at den forhindret drosjer fra å hente en bevegelseshemmet mann ved inngangsdøren. • Sameie med bom som holdes stengt på kvelds- og nattestid, alle beboere har nøkkel, men bommen er tung og står i en oppover bakke, noe som medfører at rullestolsbrukere ikke klarer å åpne den på eget hånd. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  26. Arbeidsliv • A har matallergi (cøliaki), men kantinen i bedriften han jobber vil ikke merke hvilke matvarer som er glutenfritt. • Et styremedlem i en bevegelse ble bedt om å trekke seg da han hadde cp og talevansker. • Spørsmål om manglende tilrettelegging for hørselshemmet lærling. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  27. Skole/utdanning • To henvendelser i forbindelse med skolefruktordningen og barn som er allergiske mot sitrusfrukter. • Kantine ikke tilrettelagt for elev i rullestol. Eleven må sitte alene i klasserommet når vedkommende spiser lunsj. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  28. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  29. Manglende tilgjengelighet på offentlige kontorer • Klage på Ballangen Rådhus. Mangler heis til 2.etj hvor blant annet kommunestyret, formannskapet og ordføreren holder til. Lokalene brukes også som valglokaler • Henvendelse fra en rullestolbruker i Meløy, ville gjøre LDO oppmerksom på at legekontorer og mange andre offentlige kontorer i hans kommune er utilgjengelige for rullestolsbrukere • Henvendelse fra kommune vedrørende et legekontor i annen etasje uten heis. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  30. En person fikk ikke barneforsikring for sin datter som har ADD. Retningslinjer utarbeidet av Nemnda for helsevurdering (NHV). Forsikring Likestillings- og diskrimineringsombudet

  31. Virksomheter – butikker/restauranter • Reklameskilter på hyller i Rimi forretninger, og bruk av gitter ved stengetid. • Klage fra person med nedsatt bevegelsesevne, vedrørende en klesforretnings ”policy” om ikke å ha stoler i prøverommet. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  32. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  33. Likestillings- og diskrimineringsombudet

  34. Pådriverrollen • Påpeke behovet for forbedringer i lovverk mv. • Påvirkningsarbeid • Arbeide med aktivitetsplikten • SAFO og organisasjonene • Informasjon til ombudet • Samarbeid i påvirkningsarbeidet? • Utnytte kompetanse i ulike organisasjoner Likestillings- og diskrimineringsombudet

  35. Påvirkning/innflytelse gjennom samarbeid mellom organisasjonene og ombudet • Sentrale myndigheter og Stortinget • Media • Allmennheten • Funksjonshemmedes råd • LDO og de enkelte organisasjoner kan være rådenes ”forlengede arm” • Aktivitetsplikten • Fremme saker for domstolene Likestillings- og diskrimineringsombudet

  36. Aktivitetsplikten • Utgangspunkt – organisasjonene vet hvor skoen trykker • Aktivitetspliktens innhold – utformes gjennom ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis • Må konkretiseres • Viktig at ombudet får saker – gir mulighet til å fastsette krav til aktivitetsplikt • Organisasjonene – hvilke krav bør stilles til de som har aktivitetsplikt? • Prøve disse kravene for ombudet gjennom enkeltsaker Likestillings- og diskrimineringsombudet

  37. Domstolene • Lite rettspraksis på område • Organisasjonene som partsrepresentant – ombudet som partshjelper • Vurdere nøye hvilke saker som bringes inn for retten – vurdere saken sammen med ombudet før den bringes inn for retten? Likestillings- og diskrimineringsombudet

  38. Kontaktinformasjon Likestillings- og diskrimineringsombudet Grensen 5 OSLO www.ldo.no post@ldo.no 24 05 59 50 Likestillings- og diskrimineringsombudet

More Related