Likeverdige rammevilk r for fornybar varme og kraft
Download
1 / 16

Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft - PowerPoint PPT Presentation


  • 97 Views
  • Uploaded on

Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft. Fjernvarmedagene 27. september 2011. Likeverdige rammevilkår for fornybar kraft og varme. Xrgia har gjennomført et prosjekt for Norsk Fjernvarme Tre tema i prosjektet Vurdering av dagens investeringsstøtteregime

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft' - forbes


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Likeverdige rammevilk r for fornybar varme og kraft

Likeverdige rammevilkår for fornybar varme og kraft

Fjernvarmedagene 27. september 2011


Likeverdige rammevilk r for fornybar kraft og varme
Likeverdige rammevilkår for fornybar kraft og varme

Xrgia har gjennomført et prosjekt for Norsk Fjernvarme

Tre tema i prosjektet

Vurdering av dagens investeringsstøtteregime

Vurdere mulighetene for nye produksjonsrettede støtteordninger

Vurdere konsekvenser for fjernvarme dersom en ikke oppnår like rammevilkår som elektrisitet


St tteniv er i investeringsst tte vs sertifikatpriser
Støttenivåer i investeringsstøtte vs. sertifikatpriser

  • Enovas støttenivå er betydelig lavere enn elsertifikatprisen

  • Svak stigning i støttenivåene

  • Hvorfor er elsertifikat- prisen så høy?

    • Høye tiltakskostnader?

    • Lav inntekt?

    • Vanskelig å verdsette sertifikatinntekt?

    • Svak konkurranse?

    • Administrasjon?


Fornybar el vs fornybar varme
Fornybar el vs. fornybar varme

Tiltak hos sluttbruker har høyere energipris

Tiltak i engrosmarkedet har lavere energipris


Hva kan man gj re for forbedre dagens st tteordning
Hva kan man gjøre for å forbedre Dagens støtteordning

  • Viktige rammer for varmesatsningen

  • Sikre stabil finansiering

    – f.eks påslaget på nettariffen

  • Varmemål

    – målet på 4 TWh/år var svært viktig for prioritering av fornybar varme

  • Lønnsomhet i enkelt prosjekter

  • Avkastningskrav som er tilpasset bransjen – fjernvarme har et risikoelement knyttet til volum

  • Referansepris bør ta hensyn til transaksjonskostnader ved konvertering.

  • Forenkle søknadsprosessen – bedre forklaring på hva søknadsinformasjonen brukes til

→ Det må fremmes faglig gode argumenter for fornybar varme


Gode argumenter for fornybar varme
Gode argumenter for fornybar varme

  • En mer robust energiforsyning

  • Mer kostnadseffektivt enn støtte til fornybar elektrisitet. Samfunnet får mer energi pr støttekrone

  • Mulighet for full effektreserve på kaldeste dag, og dermed avlastning av el-nettet og reduserte nettap

  • Reduserer behovet for nettinvesteringer

  • Regulerbar og forutsigbar energiforsyning – mindre volatile priser

  • Klimaeffekten av mer fornybar kraft er usikker, dette fordi kraftsektoren er inkludert i kvoteregimet. Fornybar varme substituerer i mange tilfeller lokal oljefyring som i hovedsak er utenfor kvoteregimet.

  • Små inngrep i natur

  • Kan utnytte ressurser med liten eller ingen alternativ verdi

  • Mulig avtaker av fornybar kraft i perioder med overskudd


Del ii forslag til nye produksjonsrettede ordninger
Del II – Forslag til nye produksjonsrettede ordninger

  • Driftsstøtteordninger, og investeringsstøtte til små prosjekter

  • Krever mye informasjon før man etablerer ordningen, men lite informasjon i søknadsbehandlingen

  • Dårligere effektivitet, særlig dersom det er en bratt kostnadskurve

  • Investeringsstøtte til store prosjekter

  • Krever mye informasjon i søknad, evt god konkurranse mellom prosjekter

  • God effektivitet


Vurdering av st tteordninger
Vurdering av støtteordninger

Kriterier:

  • Likviditetsegenskaper

  • Risikofordeling mellom støttemottager og myndigheter

  • Dynamikk i forhold til fremtidige kostnadsnivåer

  • Politisk risiko og konsekvenser av kutt eller omprioriteringer

  • Administrative kostnader for aktørene

  • Administrative kostnader for myndigheter

  • Mulighet for strategisk tilpasning

  • Kostnader for forbrukerne

  • Investeringsstøtte

  • Fast tillegg til energipris

  • Garantert minstepris

  • Pliktig marked for sertifikater


Statsst tte
StatsstøttE

1 Statsstøttekriterier:

  • kommer fra en stat eller med statsmidler

  • utgjør en fordel for mottaker

  • gis til gir enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer

  • vrir konkurransen eller truer med å vri konkurransen

  • påvirker samhandelen mellom landene i EØS-området

Miljøstøtteretningslinjer – lovlig støtte til fornybar energi, energieffektivisering og fjernvarme

  • Investeringsstøtte:

    • Støtte kan utgjøre en andel av differansen i investeringskost mellom konvensjonell energi og fornybar energi

  • Driftsstøtte - 3 muligheter:

    • Differanse mellom kostnad og inntekt (mest vanlig)

    • Auksjon

    • Nedtrapping over 5 år (uklar)




Anbefalt produksjonsrettet st tteordning
Anbefalt produksjonsrettet støtteordning

  • Fast tillegg til energipris er den enkleste for alle parter

  • Finansieringsmekanismen er det vanskeligste elementet

  • Brukes statens midler må den oppfylle miljøstøtte retningslinjene

  • Notifikasjon tar lang tid

    • 2 år ?

  • Investeringsstøtte har flere gode egenskaper

  • Kan forbedres

  • Oppfyller miljøstøtteretningslinjene

    • Er godkjent fram til 2016

  • Dagens auksjonsordning for infrastruktur fungerer godt,

    • Usikkert om den kan beholdes i dagenes form under ny ESA-godkjenning


Del iii konsekvenser for fjernvarme
DEL III Konsekvenser for fjernvarme

  • To faktorer:

    1. Oppmerksomheten som følger av etablering av nytt virkemiddel kan redusere interessen for fjernvarme:

    • Ressursene flyttes dit man forventer høy avkastning

    • Norges fornybar mål på 67,5 % - Vil det kunne nås bare med elsertifiakter?

      2. Endring i sluttbrukerprisen på elektrisitet

    • Sertifikatkostnadene deles reelt sett mellom produsent og forbruker

    • Om det samlet sett blir noen endring er usikkert

    • Endringer i sluttbrukerpris på el slår både ut i fjernvarmes inntektsside og kostnadsside – endringen i inntekssiden er viktigst.


Oppfylles m lene med bare elsertifikater
Oppfylles målene med bare elsertifikater?

67,5 % kan nås:

Fortsatt jevnt lav økning i forbruk

13,2 TWh mer fornybar el i perioden 2012 til 2020

- med et støttenivå som er nesten tre ganger høyere enn fornybar varme og energieffektivisering i bygg og industri?


Kostnadene deles mellom forbrukerne og produsentene
kostnadene deles mellom forbrukerne og produsentene

  • Konsumentene får et tillegg på regningen (direkte kostnad)

    • Dette gjelder også fjernvarme

  • Engrosprisen vil kunne gå ned pga økt tilbud

  • Den samlede effekten er usikker.

    • Mange andre faktorer på virker prisen

  • Endringer i sluttbrukerpris vil endre lønnsomhet i eksisterende fjernvarme

  • Alle endringer vil tas hensyn til i behandling av søknader hos Enova

    • Uendret lønnsomhet etter støtte for enkeltprosjekt


Anbefalinger for norsk fjernvarme
Anbefalinger For norsk Fjernvarme

  • Mål på varme i avtale med Enova og i handlingsplan for fornybar varme og kjøling (fornybardirektivet)

  • Stabil finansiering gjennom påslag på nettariffen

  • Hva er riktig avkastning og referansepris for fjernvarmeprosjekter:

    • Volumrisiko

    • Transaksjonskostnader ved konvertering

  • Fremme gode faglige argumenter for fjernvarme

    • Gode systemegenskaper

    • Billig måte å nå Norges fornybarmål


ad