sirkulasjon n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Sirkulasjon PowerPoint Presentation
Download Presentation
Sirkulasjon

play fullscreen
1 / 35

Sirkulasjon

563 Views Download Presentation
Download Presentation

Sirkulasjon

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Sirkulasjon Høsten 2003 Espen Hope Nygaard

  2. Blod -oppgaver • Transport av næringstoffer • Fjerne avfallsstoffer • Transportere O2 og CO2 • Fordele varme • Kommunikasjon i kroppen • Forsvarssystem • Stabilisere organismens indre miljø

  3. Blodets sammensetning • Blodceller og blodplater –45% • Plasma -55% -vann –90% -proteiner -næringsstoffer og salter -gasser -avfallsstoffer

  4. Erytrocytter –røde blodceller • Dannes i rød beinmarg • Stamcelle – erytroblast - reticulocytt – erytrocytter • Produksjon reguleres av erytropoietin: -øker ved lav O2 eller lavt ant rbc • Nødvendig med tilstrekkelig jern, folinsyre og vitamin B12 for produksjon

  5. Erytrocytter -levetid • Levetid ca 120 dager (mangler cellekjerne og dermed DNA og RNA) • Nedbrytes i milt samt lever og beinmarg • Hemoglobin nedbrytes til: -jern: nydannelse av rbc + lagres i lever -bilirubin: skilles ut med galle

  6. Erytrocytter -oppgave • Hemoglobin: består av -globin -fire hemgrupper med jernatomer • Binder O2 og transporterer ut til vev -gir blodet den røde fargen (i arteriene) • Binder CO2 fra vev til lungene

  7. Leukocytter –hvite blodceller • Immunforsvarsceller • Stamcelle i beinmarg – modnes i beinmarg (granulocytter og monocytter) og i lymfevev • Granulocytter: tre typer: basofile,eosinofile, nøytrofile • Monocytter • Lymfocytter

  8. Trombocytter -blodplater • Avrevne cellebiter fra store celler, megkaryocytter, i rød beinmarg • Mangler kjerne, men har celleorganeller og enzymer som produserer viktige produkter for hemostase • Inneholder og aktin og myosin ->kan trekke seg sammen

  9. Hemostase –blodets koagulering • Hemostasens tre trinn: kontraksjon – plugg - koagulasjon • Karkontraksjon ->reduserer blodtilstrømming og dermed blødning • Dannelse av blodplateplugg: blodkar skades -> blodplatene i kontakt med kollagen og binder seg til dette. ->utløser tømming av platenes sekresjonsvesikler

  10. Hemostase • Dette fører til: • Nærliggende blodplater blir klissete og fester seg lettere til hverandre (ADP) • Tromboxan A2 dannes fra arakidonsyre. Dette forsterker sammenklumpingen • Dermed dannes en midlertidig plugg som stanser blødningen

  11. Hemostase • Pluggen holdes lokalt ved at uskadde endotelceller skiller ut prostasyklin som hemmer blodplateaggresjon • Koagulasjon: en kjedereaksjon som ender med at proteinet fibrinogen omdannes til fibrin, katalysert av trombin • Fibrin danner så nettverk av fibrintråder over skaden. Fanger opp blodceller og blodplater som forsterker

  12. Hemostase • Bindevevsceller vandrer inn i koagelet, slik at dette erstattes med bindevev -> dannes arr • Koagelet løses opp (fibrinolyse) fibrinnettverket løses opp av et enzym, plasmin. • Koagulasjonsfaktorene er plasmaproteiner som dannes i lever

  13. Hjertet –anatomi  • Hjertet er en todelt pumpe: -høyre og venstre hjertehalvdel delt med septum -atrium (forkammer) og ventrikler (hjertekammer) • Omsluttet av perikard, som består av to lag: viscerale (indre) og parietale (ytre) med perikardhulen mellom

  14. Hjertet -anatomi • Veggene består for det meste av muskulatur = myokard • Tykkelsen på myokard avh av arbeidsbelastningen til hjertet • Endokard utgjør den indre overflaten • AV-klaffer mellom atrier og ventrikler, samt klaffer mellom ventrikler og aorta og truncus pulmonalis, sikrer at blodet bare kan strømme en vei

  15. Hjertet -blodstrøm • Det lille kretsløpet: -fra kroppens vener til høyre side av hjertet til lungene -O2-fattig blod • Det store kretsløpet: -fra lungene til venstre side av hjertet til hele kroppen -O2-rikt blod • Koronarkretsløpet: -sørger for forsyning av blod til hjertet

  16. Hjertet -impulsledning • Sinusknuten (”hjertets pacemaker”) -evne til å skape spontane aksjonspotensialer; ca 100 pr minutt -ligger i høyre atrium • AV-knuten -ligger i nedre del av høyre atrium -forsinker impulsen slik at atriene tømmes før ventriklene

  17. Hjertet -impulsledning • His-bunt og Purkinjefibre -leder impuls fra AV-knuten, gjennom septum ned til apex og forgrenes i ventrikkelveggen • Ledningssystemet sikrer hurtig spredning av impulser samt koordinering av hjertets kontraksjon

  18. Hjertefrekvensen • Impulsproduksjon i sinusknuten påvirkes av nerveimpulser og hormoner: • Økt sympatisk aktivitet gir økt frekvens Økt parasympatisk aktivitet gir nedsatt frekvens • Økt adrenalin/noradrenalin i blodet gir økt frekvens • I hvile dominerer parasympatisk aktivitet (Nervus Vagus) og gir en ”hvilepuls” på 60-70/min

  19. Hjertesyklusen • Diastole: ventriklene er i hvile og fylles med blod fra atriene. AV-klaffer er åpne, mens aortaklaffen er lukket • Systole: ventriklene kontraherer. AV-klaffer lukkes. Aortaklaffen åpnes og blod strømmer ut • Forskjell mellom systolisk og diastolisk trykk kjennes som ”puls”

  20. Hjertets minuttvolum (MV) minuttvolum = hjertefrekvens x slagvolum • Normalt MV i hvile er 5 liter • Slagvolumet kan endres ved økt tilbakestrøm fra venene, økt blodvolum og økt tømming av hjertet. Dette skjer ved fysisk aktivitet

  21. Åresystemet • Arterier: fraførende årer. Tykk vegg, høyt trykk. Deles til stadig mindre diameter til: • Arterioler: mye glatt muskulatur. Diameterregulering • Kapillærer: utveksling av næringsstoffer • Venyler: små vener - tilførende • Vener: tynn vegg, lavt trykk. Tømmes i hjertet

  22. Lymfedrenasje • Lymfeårer tar hånd om væskeoverskudd fra filtrasjonen • Lymfeårene går gjennom lymfeknuter som er viktige i infeksjonsforsvaret

  23. Blodtrykk • Systolisk trykk: høyeste trykket i hjertesyklusen. Normalt 120mmHg • Diastolisk trykk: laveste trykket i hjertesyklusen. Normalt 80mmHg • Arteriene utvides under systolen og trekkes sammen under diastolen • Trykkfallet fra hjertet tilbake til hjertet er stort, og er nesten 0 i hø atrium

  24. Blodtrykk -regulering • Økt minuttvolum gir økt blodtrykk • Økt blodvolum gir økt blodtrykk • Strekkbarhet av arteriene • Perifer motstand: økt sympatisk aktivitet gir økt blodtrykk • Fysisk aktivitet • Psykiske forhold

  25. Blodtrykk • Autoregulering = organene kan selv forandre arteriolediameter avh av behov • Spesielt viktig for å holde blodtilførsel konstant til hjerne samt justere til muskler som jobber • Venøs tilbakestrøm til hjertet ved: -veneklaffer -vene muskelpumpen

  26. Hjernens blodforsyning • Blodforsyning er stabil uavhengig av mental aktivitet • Sikres med autoregulering inntil ca 60mmHg systolisk trykk • Dette er viktig da hjernen trenger konstant tilførsel av O2

  27. Diffusjon • Utveksling av næringsstoffer, avfallsstoffer og gasser • Skjer mellom kapillærene og vevet rundt • I tillegg filtrasjon- og absorpsjons-prosesser for å regulere fordelingen av den ekstracellulære væsken

  28. EKG • Registrering av den elektriske aktiviteten i hjertet vha elektroder • Elektrisk strøm mot en elektrode gir positivt utslag – vekk fra elektroden gir negativt utslag • Brukes for å diagnostisere ledningsfeil, arytmier, hjerteinfarkt/AP og enkelte lungesykdommer

  29. EKG: P-QRS-T komplekset • P= atrienes depolarisering • QRS= ventriklenes depolarisering • T= ventriklenes repolarisering

  30. Immunologi -uspesifikt • Ytre forsvar: -hud, slimhinne, tårer, cilier, magesyre • Indre forsvar: • Det uspesifikke celleforsvar -utøves av nøytrofile granulocytter og makrofager -raskt innsettende -vasodilatasjon og økt kapillærpermeabilitet

  31. Immunologi -uspesifikt • Fremmede organismer gjenkjennes • Den fremmede organismen produserer stoffer som tiltrekker seg NG og MC • Den fremmede organismen fagocyteres (=cellespising) • For eksempel ved betennelsesreaksjon

  32. Immunologi -spesifikt • Det spesifikke celleforsvar -utvikles etter fødselen -rettet spesielt mot bakt/viruset -involverer lymfocytter -basert på kjemisk identifikasjon i form av molekyler i membranen som kalles antigener -antigenene bringes til lymfocyttene i lymfeknutene for at disse skal aktiveres makrofager er eks på antigenpresenterende celler