Manduksjoner i statsrett

1. Manduksjoner i statsrett Benedikte Moltumyr Høgberg

2. 1. Innledning • 1.1 Grunnleggende prinsipper • Maktfordeling • Folkesuverenitet • Menneskerettigheter

3. 1.2 ”Konstitusjonen” • Består av: • Grunnloven • Konstitusjonell sedvanerett • Lex superior-prinsippet • Hva innebærer lex superior? • Kritikken av lex superior

4. 1.2.1 Konstitusjonell sedvanerett • Hva er sedvanerett? • Tradisjonell lære • Ensartet praksis • Lang tid • ”opinio juris” • Tradisjonell kritikk/Totalbedømmelse • Fornuftig regel • Alminnelig rettsoppfatning • ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse

5. Konstitusjonell sedvanerett forts. • Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell? • Den er forfatningsrettslig • Grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende om forholdet mellom stat og individ, OG • Har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv • Først ved konflikt mellom sedvanerett og lov er det nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett.

6. Konstitusjonell sedvanerett forts. • Kritikk fra to kanter: • I praksis fungerer ikke lex superior-prinsippet (Fleischer, Helgesen, Graver) • Helhetsvurdering • Ved konflikt definerer det sterkeste maktorganet hva som er ”rett” (Smith) • Eks parlamentarisme • Uansett kritikk: Det eksisterer spilleregler

7. Eksempler konstitusjonell sedvanerett • Parlamentarisme, se riksrett Selmer 1884 • Domstolskontroll med lover og forvaltning • Kongens svekkede makt, se grl § 12 • Grl endringer trer i kraft straks de er vedtatt • Legalitetsprinsippet, se også grl § 96 • Regj. opplysningsplikt overfor Stortinget • Rett til å danne politiske partier, se Kjuus • Generelle direktiver fra St. i plenum

8. 1.3 Forfatningsendringer • Grl § 112 • Prosessuelle og materielle endringsregler • Benyttes ved endringer, tillegg og unntak • I grl tekst • I konstitusjonell sedvanerett

9. 1.3.2 Materielle endringsregler • ”ånd og prinsipper” • Rettslig betydning? • Antikvert? • Fromt ønske? • Direktiv til Stortinget? • EU-medlemsskap i strid med ”ånd og prinsipper”? • Sammenhengen med grl § 1 • Stortinget som grunnlovstolker

10. 2. Stortingets rolle • Stortingets viktigste oppgaver: • Lovgivende myndighet, grl §§ 49 og 75 a • Beskatningsmyndighet, grl § 75 a • Bevilgningsmyndighet, grl § 75 d

11. 2.1 Lovgivende myndighet • Stortinget som lovgiver • Odelsting og Lagting, grl §§ 49 og 73 • President, visepresident og sekretær • Loven må vedtas i begge ting, grl §§ 76 flg • Grunnlovsendringer i plenum, se grl § 112

12. Lovgivende myndighet forts. • Delegasjon av lover • Når et organ tildeler kompetanse det selv er tillagt til et annet organ • To teorier: • Delegasjon tillatt i den grad det er behov • Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt • Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper • Domstolskontroll på to nivåer

13. 2.2 Skattebeslutninger • Hva? • Beslutninger med pålegg om skatteplikt • Hvem treffer beslutning? • Stortinget i plenum • Hvorfor? • Folkesuverenitet og maktfordeling • Hvilket innhold? • Skattesatsene, ikke grunnlaget for beregning

14. Skattebeslutninger forts. • Hvilken trinnhøyde? • Foran formell lov ved motstrid • Hvor lenge varer en skattebeslutning? • Tidsbegrensning grl § 75 a: Ett år • Delegasjon? • Skill mellom delegasjon i lov og plenum

15. 2.3 ParlamentarismeMistillitsvotum • Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit • Sedvanerett: Rettslig plikt til å gå av • Hvem må gå? • Den som får votumet mot seg; regj. el statsråd • Kan alle St. repr. reise mistillitsforslag? • Mistillitsvotum bør begrunnes

16. Parlamentarisme forts. • Tillitsvotum • Regjeringen ber om Stortingets tillit • Ingen rettslig plikt til avgang • Negativt flertall • Flere mistillitsforslag der hvert forslag ikke får flertall • Ingen rettslig plikt til avgang

17. Parlamentarisme forts • Kabinettspørsmål • Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer slik regj. ønsker • Ingen rettslig plikt til avgang? • Når foreligger kabinettspørsmål? • Formuleringene må ikke være for løse • De to siste kabinettspørsmål: • Mars 2000: Bondevik I • November 2001: Bondevik II

18. 3. Utøvende myndighet3.2 Kongelige prerogativer • Gjøremål som grl særlig tillegger Kongen • Eks: Grl §§ 12, 16, 17, 19, 20, 21, 26 • Direkte innblanding fra Stortinget • Utøvelse av forvaltningsmyndighet regulert i lov • Generelle direktiver fra Stortinget i plenum • Stortingets kontrollfunksjoner

19. Kongelige prerogativer forts. • Indirekte innblanding fra Stortinget • Stortinget som grunnlovstolker • Stortinget som bevilgningsmyndighet • Legalitetsprinsippet • Parlamentarismen

20. Kongelige prerogativer forts.Provisoriske anordninger • Hva? • Formell lovgivningsmyndighet tillagt Kongen • Hvem og hvordan? • Kongen i statsråd, grl § 28 • Hvorfor? • Tidligere var Stortinget samlet sjelden • Hvilket innhold? • ”Handel, Told, Næringsveie og Politi”

21. Provisoriske anordninger forts. • Hvilken trinnhøyde? • Må ikke stride mot grl og formell lov • Senere plenarbeslutning kan oppheve p.a. • Når? • Når Stortinget ikke er samlet • Hvor lenge? • Varer til neste Storting • Kan delegeres til utfylling

22. Utenriksstyre, grl § 26, 1. ledd • Kongen er øverste leder av utenriksstyre • Stortingets innflytelse på utenriksstyre • Utvidet utenriks- og konstitusjonskomite • Regler om organisering av utenriksstyre • Lov om utenrikstjenesten 3. mai 2002 nr 13 • Generelle direktiver og parlamentarisme • Gjennom grl §§ 26, 2. ledd og 93

23. Utenriksstyre, grl § 26, 2. ledd • § 26, 2. ledd regulerer internrettslige prosedyrer for traktatinngåelse • Traktat er en folkerettslige forpliktelse og/el rettighet mellom stater/internasj. org. • Kan delegeres, men ikke for saker av viktighet, se grl § 28

24. Grl § 26, 2. ledd forts. • Regjeringen trenger Stortingets forhåndssamtykke • For traktatinngåelse • Ved traktater av særlig viktighet, OG • Det er nødvendig med ny lov el St.beslutning • Ved overføring av norsk statsmyndighet til internasjonale organisasjoner, se grl § 93 • Virkning av manglende forhåndssamtykke • Internrettslig; ugyldig traktat og parlamentarisme • Eksternrettslig; bindende traktat? Wienk. Art 46

25. Utenriksstyre, grl § 93 • Overdragelse av myndighet til internasjonal organisasjon • EØS-avtalen 1992 • Grenser/vilkår for myndighetsoverdragelse • Ikke endre grl • Formålsbetraktning • ”internasjonal sammenslutning” • Tilsluttet eller slutter seg til organisasjonen • Saklig begrenset område

26. Grl § 93 Grl må ikke endres Konkrete vilkår ¾ flertall Rask gjennomføring Stortinget må fortløpende ta stilling Skranke i ”ånd og prinsipper” og § 1 Grl § 112 Må endre §§ 3, 49, 88 Ingen vilkår 2/3 flertall Tidkrevende Gjennomføres kun én gang Skranke i ”ånd og prinsipper” og § 1 Grl § 93 forts.

27. 4. Dømmende myndighet • Domstolene, grl § 88 forutsetter • Domstolene er dømmende makt • Instanser under Høyesterett • Kan anke til Høyesterett • Unntak i § 88, 2. pkt. • Ingen domsmyndighet over Høyesterett • Ikke Kongen • Ikke EFTA-domstolen • Ikke EMD i Strasbourg

28. Domstolenes prøvelsesrettmed lovers grunnlovsmessighet • Rett og plikt (Rt 1976 s 1 Kløfta) • Prøver lover og forskrifter mot positiv rett • Prøver form • Personell kompetansemangel • Prosessuell kompetansemangel • Prøver innhold • Ikke hensiktsmessighet/rimelighet m.v. • Økonomiske eller personlige rettigheter?

29. Prøvelsesrett forst. • Høyesterett vil legge vekt på • Om Stortinget har vurdert grunnlovsmessighet • ”rimelig tvil” om loven er grunnlovsmessig • Om lovene er vanskelige å endre? (Smith) • Virkning • Erstatning eller loven settes til side? • Preventiv kontroll bedre enn domstolskontroll? (Smith)

30. 5. Menneskerettigheter5.1 Legalitetsprinsippet • Lovfestet vs ulovfestet • To tilnærminger til ulovfestet prinsipp • Positivt (Andenæs) og negativt (Eckhoff/Smith) • Lovskravet i strafferetten, grl § 96 • Tilsvarende krav i EMK?

31. Lovskravet i strafferetten • Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7 • Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift • EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig • Hva menes med ”dom”, se EMK art 6 og 7? • Ikke administrativ beslutning • Rett til kontradiksjon • Ikke nødvendig med norsk dom • Ikke adgang til ”privat” domstol

32. Lovskravet forts. • Hva menes med ”straff”? • Et onde påført av staten • Høyesterett er lojal mot EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216 • Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling? • Formålet og hensikten med reaksjonen • Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett • Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen • Hvor alvorlig er reaksjonen?

33. 5.2 Tilbakevirkningsforbudet • Grl § 97; strafferett er kjerneområdet • Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1 • Begrunnelse; rettferdighet og rettssikkerhet • To typetilfeller: • Legge nye byrder til eldre handlinger • Vern om bestående rettigheter • Rettsregelteori eller standardteori? • Urimelig tilbakevirkning som settes til side? • Rt 2005 s 855 (skatterett)

34. 5.3 Ekspropriasjon, grl § 105 • Grl § 105 sikrer erstatningsvederlag • Hva er ”full erstatning”? • Se lov av 6. april 1984 nr 17 • Eldre dommer kan være tolkningsmomenter • Ekspropriasjon er eiendomsavståelse • Rådighetsinnskrenkninger • Begrensninger i eierens beføyelser • Helhetsvurdering om dette omfattes av § 105

35. 5.4 Ytringsfrihet, grl § 100 • Sammenlikning EMK art 10 • Skiller ikke mellom formell og materiell • Formell ytringsfrihet • Frihet fra forhåndssensur, 4. ledd • Unntak for barn og unge • Unntak for brevsensur

36. Ytringsfrihet forts. • Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd • Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant • Politiske og ikke-politiske ytringer • Unntak i lov, kontrakt, klart definerte grenser • Konkret interesseavveining • Gjelder både lovgiver og domstoler • Hva med lex superior-prinsippet?