slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2007 av universitetsst PowerPoint Presentation
Download Presentation
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2007 av universitetsst

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 63

Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2007 av universitetsst - PowerPoint PPT Presentation


  • 223 Views
  • Uploaded on

Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2007 av universitetsstipendiat Benedikte Moltumyr Høgberg. Tematisk oversikt:. Staten Konstitusjonen Stortinget/lovgivende myndighet Forholdet Storting/regjering Utøvende myndighet

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2007 av universitetsst' - booth


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Manduksjoner i statsrett- med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheterVåren 2007av universitetsstipendiat Benedikte Moltumyr Høgberg

tematisk oversikt
Tematisk oversikt:
  • Staten
  • Konstitusjonen
  • Stortinget/lovgivende myndighet
  • Forholdet Storting/regjering
  • Utøvende myndighet
  • Dømmende myndighet
  • Menneskerettigheter
1 staten hva er en stat
1. Staten:Hva er en stat?
  • Territorium
    • Må ha landterritorium (og luftterritorium)
    • Kan ha sjøterritorium (slik som Norge)
  • Befolkning
    • Befolkningsgrunnlag i stand til å ha både indre og eksternt selvstyre, samt ivareta sine internasjonale forpliktelser
  • Indre selvstyre (statsstyre)
    • Statsstyret må ha øverste myndighet på territoriet
    • Midlertidige ustabile situasjoner leder ikke til opphør av stater
  • Eksternt selvstyre (formell uavhengighet)
  • Kan stabilitet, demokrati og anerkjennelse fra andre stater være kriterier for en stat?
1 staten den suverene stat
1. Staten:Den suverene stat
  • Grl § 1, ”selvstendig”
  • Suverenitetsprinsippet i folkeretten
    • Alle stater er suverene
    • De er ikke underkastet en annen stats vilje
    • Ingen flertallsavgjørelser
      • Unntak: Sedvanerett i folkeretten
      • Unntak: Bundet ved traktat til å akseptere flertallsavgjørelser,

eks. EU, FN m.v.

    • Ingen tvisteløsningsorganer
      • Unntak: Bundet ved traktat til å akseptere tvisteløsning
    • Ingen tvangsmakt
      • Unntak: FN-paktens art 41 (boikott m.v.) og art 42 (militær makt)
staten norsk territorium og jurisdiksjon
Staten Norsk territorium og jurisdiksjon
  • Territoriet
    • Sikkert norsk territorium: Fastlands-Norge og Jan Mayen
    • Traktatfestet suverenitet: Svalbard (1920)
    • Usikker suverenitet: Antarktis m.v.
    • Økonomisk sone: 200-mils sone
    • Kontinentalsokkelen
  • Jurisdiksjon
    • Tvangsjurisdiksjon: Eksklusiv rett til å håndheve egne rettsregler på territoriet, både overfor egne statsborgere og utlendinger.
    • Lovgivningsjurisdiksjon: Eksklusiv rett til å vedta lovregler som gjelder for eget territorium. Retten er begrenset av MR og traktatforpliktelser.
2 konstitusjonen grunnleggende prinsipper
2. Konstitusjonen:Grunnleggende prinsipper
  • Maktfordeling
  • Folkesuverenitet
  • Menneskerettigheter
  • Demokrati?
2 konstitusjonen
2. ”Konstitusjonen”
  • Hva er en konstitusjon?
  • Består av:
    • Grunnloven
    • Konstitusjonell sedvanerett
  • Lex superior-prinsippet
    • Hva innebærer lex superior?
    • Kritikken av lex superior
2 konstitusjonen konstitusjonell sedvanerett
2. Konstitusjonen:Konstitusjonell sedvanerett
  • Hva er sedvanerett?
    • Tradisjonell lære
      • Ensartet praksis
      • Lang tid
      • ”opinio juris”
    • Tradisjonell kritikk/Totalbedømmelse
      • Fornuftig regel
      • Alminnelig rettsoppfatning
      • ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse
2 konstitusjonen konstitusjonell sedvanerett forts
2. Konstitusjonen:Konstitusjonell sedvanerett forts.
  • Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell?
    • Den er forfatningsrettslig
      • Grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende om forholdet mellom stat og individ, OG
      • Har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv
  • Først ved konflikt mellom sedvanerett og lov er det nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett.
2 konstitusjonen konstitusjonell sedvanerett forts1
2. Konstitusjonen:Konstitusjonell sedvanerett forts.
  • Kritikk fra to kanter:
    • I praksis fungerer ikke lex superior-prinsippet (Fleischer, Helgesen)
      • Helhetsvurdering
    • Ved konflikt definerer det sterkeste maktorganet hva som er ”rett” (Smith)
      • Eks parlamentarisme
  • Uansett kritikk: Det eksisterer spilleregler
2 konstitusjonen konstitusjonell sedvanerett forts eksempler
2. Konstitusjonen:Konstitusjonell sedvanerett forts. Eksempler
  • Parlamentarisme, se riksrett Selmer 1884, ny grl §15
  • Domstolskontroll med lover og forvaltning
  • Kongens svekkede makt, se grl § 12
  • Grl endringer trer i kraft straks de er vedtatt
  • Legalitetsprinsippet, se også grl § 96
  • Regj. opplysningsplikt overfor Stortinget
  • Rett til å danne politiske partier, se Kjuus
  • Generelle direktiver fra St. i plenum
2 konstitusjonen forfatningsendringer
2. Konstitusjonen:Forfatningsendringer
  • Grl § 112
    • Prosessuelle og materielle endringsregler
    • Benyttes ved endringer, tillegg og unntak
      • I grl tekst
      • I konstitusjonell sedvanerett
2 konstitusjonen materielle endringsregler
2. Konstitusjonen:Materielle endringsregler
  • ”ånd og prinsipper”
    • Rettslig betydning (el. et spørsmål om trinnhøyde)
      • Antikvert?
      • Fromt ønske?
      • Direktiv til Stortinget?
      • Supra-konstitusjonelle normer?
    • Hva med menneskerettigheter nedfelt i Grunnloven?
    • Sml. EUs ”General Principles”
    • EU-medlemsskap i strid med ”ånd og prinsipper”?
      • Sammenhengen med grl § 1
      • Stortinget som grunnlovstolker
3 stortinget stortingets rolle
3. Stortinget: Stortingets rolle
  • Stortingets viktigste oppgaver:
    • Lovgivende myndighet, grl §§ 49 og 75 a
    • Beskatningsmyndighet, grl § 75 a
    • Bevilgningsmyndighet, grl § 75 d
3 stortinget lovgivende myndighet
3. Stortinget:Lovgivende myndighet
  • Stortinget som lovgiver
    • Grl §§ 49, 73, 76-78
      • Storting, Odelsting og Lagting
      • Pr i dag vedtas lovene først i Odelstinget, deretter Lagtinget
      • President, visepresident og sekretær i alle tingene
    • Vedtatt ny Grl §§ 49, 73, 74 2. ledd, 76-78 med ikrafttredelse 1/10-09
      • Bare Storting
      • Lovene skal vedtas av et samlet Storting
    • Grunnlovsendringer i plenum, se grl § 112
3 stortinget lovgivende myndighet forts
3. Stortinget: Lovgivende myndighet forts.
  • Delegasjon av lover
    • Når et organ tildeler kompetanse det selv er tillagt til et annet organ
  • To teorier:
    • Delegasjon tillatt i den grad det er behov
    • Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt
  • Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper
  • Domstolskontroll på to nivåer
3 stortinget materielle grenser for lovgivningsmyndighet
3. Stortinget:Materielle grenser for lovgivningsmyndighet?
  • Skranker i Grunnloven?
    • Menneskerettigheter (grl §§ 96, 97, 100, 105)
  • Folkerettslige forpliktelser/traktater
    • Menneskerettsloven
    • EØS-loven
    • Hvilken rettskildemessig betydning har traktater
3 stortinget materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts
3. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts.
  • Menneskerettsloven
    • EMK som skranke?
    • EMDs tolkning av EMK som skranke?
      • Høyesterett legger denne tolkningen til grunn, se Rt 2002 s 1216, på s 1224.
      • Høyesterett skal benytte samme tolkningsmetode som EMD.
      • Ved kollisjon mellom norsk rett og EMK skal EMK gå foran, jf Menneskerettsloven § 3.
      • Hva med kollisjon mellom grunnlovsbestemmelser og EMK?
3 stortinget materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts1
3. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts.
  • EØS-loven
    • Norge har ikke overført lovgivningskompetanse til EU
    • Dynamisk rettsutvikling
      • For sekundærlovgivning, ikke for hoveddelen
    • Regelverket utvikles og vedtas i EU
    • Norge gjennomfører EUs regelverk i norsk rett
      • EØS art. 102: EØS-komiteen foreslår og vedtar
      • EØS art. 102: Reservasjonsrett
    • Harmonisering
    • EF-domstolens rettsskapende funksjon
    • EFTA-domstolens rolle
3 stortinget materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts2
3. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts.
  • EØS-loven forts.
    • Gjennomføring av EØS i norsk rett
    • Konsekvensene av manglende, for sen eller feilaktig gjennomføring i norsk rett
      • ESA kan bringe saken inn for EFTA-domstolen og få Norge dømt for traktatbrudd.
      • Kan EØS-retten få direkte virkning i norsk rett?
        • EØS art 7 (alle rettsakter må gjennomføres) i motsetning til EU-rettens prinsipp om direktivkonform tolkning.
        • Ingen rettslig virkning mellom private parter, se Rt 2000 s 1811 (Finanger I)
      • ”Principle of State Liability”, se Rt 2005 s 1365 (Finanger II)
3 stortinget materielle grenser for lovginingsmyndighet forts
3. Stortinget: Materielle grenser for lovginingsmyndighet forts.
  • Særlig om statenes erstatningsansvar (”state liability”)
    • Vilkår for erstatningsansvar:
      • Regelen skulle, mer er ikke, gjennomført i EØS-retten.
      • Regelen må være egnet til å gi private rettssubjekter rettigheter.
      • Årsakssammenheng mellom manglende gjennomføring og rettssubjektets tap.
      • Er myndighetenes manglende gjennomføring ”sufficiently serious”?
    • Konsekvensene av at vilkårene er oppfylt:
      • Norge blir erstatningsansvarlig overfor det private rettssubjekt som har lidt tap som følge av manglende gjennomføring.
      • For lovgiver (Stortinget) innebærer dette at selv om de formelt står fritt til å vedta regler, vil manglende gjennomføring kunne pådra staten store økonomiske utgifter.
3 stortinget skattebeslutninger
3. Stortinget: Skattebeslutninger
  • Hva?
    • Beslutninger med pålegg om skatteplikt
  • Hvem treffer beslutning?
    • Stortinget i plenum
    • Hva med EØS?
  • Hvorfor?
    • Folkesuverenitet og maktfordeling
  • Hvilket innhold?
    • Skattesatsene, ikke grunnlaget for beregning
3 stortinget skattebeslutninger forts
3. Stortinget:Skattebeslutninger forts.
  • Hvilken trinnhøyde?
    • Foran formell lov ved motstrid
  • Hvor lenge varer en skattebeslutning?
    • Tidsbegrensning grl § 75 a: Ett år
  • Delegasjon?
    • Skill mellom delegasjon i lov og plenum
3 stortinget bevilgningsmyndighet
3. Stortinget:Bevilgningsmyndighet
  • Hva?
    • Bevilgninger: Midler som stilles til rådighet for utøvende myndighet.
  • Hvem (og hvordan) treffer(s) beslutning om bevilgning?
    • Stortinget bevilger i plenum gjennom statsbudsjettet.
  • Hvorfor?
    • Maktfordelingsprinsippet.
  • Når vedtas budsjettet?
    • Hver høst.
3 stortinget bevilgningsmyndighet1
3. Stortinget:Bevilgningsmyndighet
  • Hvilket innhold?
    • Rettslige begrensninger:
      • Lov/plenarvedtak
      • Kontrakter
      • Traktater
      • Rettsbrudd
  • Hvor lenge varer en bevilgning?
    • Normalt ett år.
  • Kan bevilgningsmyndighet delegeres?
    • Kan delegeres fra Stortinget i plenum under budsjettbehandling.
    • Kan delegeres i lov.
4 forholdet storting regjering parlamentarisme mistillitsvotum
4. Forholdet Storting/regjering: ParlamentarismeMistillitsvotum
  • Hva er mistillitsvotum?
    • Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit.
    • Rettslig plikt til å gå av.
  • Sedvanerett og kodifisering
    • Tidligere konstitusjonell sedvanerett; Selmer 1884, Hornsrud 1928, Gerhardsen (1963).
    • Parlamentarisme kodifisert i Grl. § 15 med virkning f.o.m. 20/2-07
  • Positiv og negativ parlamentarisme
    • Negativ parlamentarisme er kodifisert.
    • Positiv parlamentarisme (investitur) finnes ikke i Norge.
4 forholdet storting regjering parlamentarisme mistillitsvotum forts
4. Forholdet Storting/regjering: ParlamentarismeMistillitsvotum forts.
  • Hvem må gå av?
    • Den som får votumet mot seg;

regjeringen eller en enkelt statsråd, § 15 1. ledd

  • Kan alle Stortingsrepresentanter reise mistillitsforslag?
    • Sannsynligvis, jf Kings Bay-saken (1963)
  • Mistillitsvotum bør begrunnes, men ikke et krav
  • Forretningsministerium etter mistillit – før avgang, 3. ledd
  • Konsekvensene av at regjeringen/statsråden ikke går av ved mistillitsvotum
    • Risikerer dom ved Riksrett
4 forholdet storting regjering parlamentarisme forts
4. Forholdet Storting/regjering:Parlamentarisme forts
  • Kabinettspørsmål
    • Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer slik regj. ønsker
    • Ingen rettslig plikt til avgang?
    • Når foreligger kabinettspørsmål?
      • Formuleringene må ikke være for løse
    • De to siste kabinettspørsmål:
      • Mars 2000: Bondevik I
      • November 2001: Bondevik II
5 ut vende myndighet konge og regjering
5. Utøvende myndighet:Konge og regjering
  • ”Kongen i statsråd”
    • Regjeringen samlet med Kongen (eller Kronprinsen) på slottet.
    • Bondevik avholdt én gang statsråd uten Kongen til stede.
  • ”Kongen”
    • Kan bety Kongen personlig (slik var det i 1814) eller Kongen i statsråd.
  • Kongelige prerogativer
    • Først og fremst regjeringens (og ikke Kongens personlige) prerogativer.
5 ut vende myndighet kongelige prerogativer
5. Utøvende myndighet:Kongelige prerogativer
  • Gjøremål som grl særlig tillegger Kongen
  • Eks: Grl §§ 12, 16, 17, 19, 20, 21, 26
  • Direkte innblanding fra Stortinget
    • Utøvelse av forvaltningsmyndighet regulert i lov
    • Generelle direktiver fra Stortinget i plenum
    • Stortingets kontrollfunksjoner
5 ut vende myndighet kongelige prerogativer forts
5. Utøvende myndighet:Kongelige prerogativer forts.
  • Indirekte innblanding fra Stortinget
    • Stortinget som grunnlovstolker
    • Stortinget som bevilgningsmyndighet
    • Legalitetsprinsippet
    • Parlamentarismen
5 ut vende myndighet kongelige prerogativer forts provisoriske anordninger
5. Utøvende myndighet:Kongelige prerogativer forts.Provisoriske anordninger
  • Hva?
    • Formell lovgivningsmyndighet tillagt Kongen
  • Hvem og hvordan?
    • Kongen i statsråd, grl § 28
  • Hvorfor?
    • Tidligere var Stortinget samlet sjelden
  • Hvilket innhold?
    • ”Handel, Told, Næringsveie og Politi”
5 ut vende myndighet provisoriske anordninger forts
5. Utøvende myndighet:Provisoriske anordninger forts.
  • Hvilken trinnhøyde?
    • Må ikke stride mot grl og formell lov
    • Senere plenarbeslutning kan oppheve p.a.
  • Når?
    • Når Stortinget ikke er samlet
  • Hvor lenge?
    • Varer til neste Storting
  • Kan delegeres til utfylling
5 ut vende myndighet kongelige prerogativer utenriksstyre grl 26 1 ledd
5. Utøvende myndighet:Kongelige prerogativerUtenriksstyre, grl § 26, 1. ledd
  • Kongen er øverste leder av utenriksstyre
  • Stortingets innflytelse på utenriksstyre
    • Utvidet utenriks- og konstitusjonskomite
    • Regler om organisering av utenriksstyre
      • Lov om utenrikstjenesten 3. mai 2002 nr 13
    • Generelle direktiver og parlamentarisme
    • Gjennom grl §§ 26, 2. ledd og 93
5 ut vende myndighet utenriksstyre grl 26 2 ledd
5. Utøvende myndighet:Utenriksstyre, grl § 26, 2. ledd
  • § 26, 2. ledd regulerer internrettslige prosedyrer for traktatinngåelse
  • Traktat er en folkerettslige avtale (forpliktelse og/el rettighet) inngått mellom stater/internasjonal organisasjon
  • Traktatinngåelse kan delegeres, men ikke for saker av viktighet, se grl § 28
5 ut vende myndighet utenriksstyre hvordan inng s traktater
5. Utøvende myndighet:UtenriksstyreHvordan inngås traktater?
  • Forhandlinger
    • Hver enkelt stat bestemmer som utgangspunkt hvem som skal forhandle frem en traktat.
    • I Norge er det regjeringen som bestemmer; sender gjerne ansatte i UD.
  • Vedtakelse
  • Parafering
    • Forhandlingsledere setter sine initialer på hver side av traktaten.
  • Undertegning
    • Undertegnes gjerne av forhandlingsledere m/fullmakt eller av eks. utenriksminister
  • Ratifisering
    • Av statsoverhodet; i Norge er det Kongen i statsråd som ratifiserer, jf § 26.
  • Ikrafttredelse, evt. midlertidig ikrafttredelse
    • Enten ved undertegnelse, ratifisering, når x antall stater har ratifisert eller en dato.
5 ut vende myndighet grl 26 2 ledd forts
5. Utøvende myndighet:Grl § 26, 2. ledd forts.
  • Regjeringen trenger Stortingets forhåndssamtykke
    • For traktatinngåelse
      • Ved traktater av særlig viktighet, OG
      • Det er nødvendig med ny lov el St.beslutning
    • Ved overføring av norsk statsmyndighet til internasjonale organisasjoner, se grl § 93
5 ut vende myndighet grl 26 2 ledd forts1
5. Utøvende myndighet:Grl § 26, 2. ledd forts.
  • Når foreligger forhåndssamtykket?
    • Etter signering
    • Før ratifisering
  • Virkning av manglende forhåndssamtykke
    • Internrettslig; ugyldig traktat og parlamentarisme
    • Eksternrettslig; bindende traktat? Wienk. Art 46
5 ut vende myndighet folkerettens traktatenes stilling i norsk rett
5. Utøvende myndighet:Folkerettens/traktatenes stilling i norsk rett
  • Monisme og dualisme
    • Monisme: Folkerett og nasjonal rett er ett rettssystem
    • Dualisme: Folkerett og nasjonal rett utgjør to rettssystemer
    • Som utgangspunkt foreligger dualisme i norsk rett
  • Krav til transformasjon og inkorporasjon
    • Aktiv transformasjon: Gjengivelse av konvensjonstekster
    • Passiv transformasjon: Konstatering av rettsharmoni
      • Nye EU-direktiver antas å harmonere med gjeldende norske regler
    • Inkorporasjon: Henvisning til konvensjonstekster
      • Eks. Menneskerettsloven 1999
5 ut vende myndighet folkerettens stilling i norsk rett forts tolkning
5. Utøvende myndighet:Folkerettens stilling i norsk rett forts. Tolkning
  • Norsk rett tolkes i lys av folkeretten

(Carsten Smith og C.A. Fleischer)?

    • Norsk rett gir ingen løsning.
    • Hensynet til folkerettens effektivitet.
    • Hva med motstridstilfellene? Se Finanger I; norsk rett har forrang.
  • Presumsjonsprinsippet
    • Ved tvil presumeres norsk rett å være i overensstemmelse med folkeretten.
  • EMK og EØS i en særstilling – de er norsk rett
    • Menneskerettsloven § 3
    • EØS-loven § 2
5 ut vende myndighet utenriksstyre grl 93
5. Utøvende myndighet:Utenriksstyre, grl § 93
  • Overdragelse av myndighet til internasjonal organisasjon
    • EØS-avtalen 1992
    • Overføring av kompetanse til ESA i konkurransesaker
    • Reell (ikke formell) overføring av lovginingsmyndighet; dette gir større makt til regjering, forvaltning og domstoler på bekostning av Stortinget
    • Utgjør slik reell myndighetsoverdragelse en trussel mot norsk suverenitet og demokrati?
  • Grenser/vilkår for myndighetsoverdragelse
    • Ikke endre grl
    • Formålsbetraktning
    • ”internasjonal sammenslutning”
    • Tilsluttet eller slutter seg til organisasjonen
    • Saklig begrenset område
5 ut vende myndighet utenriksstyre grl 93 vs grl 112
Grl § 93

Grl må ikke endres

Konkrete vilkår

¾ flertall

Rask gjennomføring

Stortinget må fortløpende ta stilling

Skranke i ”ånd og prinsipper” og § 1

Grl §112

Må endre §§ 3, 49, 88

Ingen vilkår

2/3 flertall

Tidkrevende

Gjennomføres kun én gang

Skranke i ”ånd og prinsipper” og § 1

5. Utøvende myndighet:Utenriksstyre Grl § 93 vs Grl § 112
7 d mmende myndighet
7. Dømmende myndighet
  • Domstolene, grl § 88 forutsetter
    • Domstolene er dømmende makt
    • Instanser under Høyesterett
    • Kan anke til Høyesterett
      • Unntak i § 88, 2. pkt.
    • Ingen domsmyndighet over Høyesterett
      • Ikke Kongen
      • Ikke EFTA-domstolen
      • Ikke EMD i Strasbourg
7 domstolenes pr velse med lovers grunnlovsmessighet
7. Domstolenes prøvelse med lovers grunnlovsmessighet
  • Rett og plikt (Rt 1976 s 1 Kløfta)
  • Prøver lover og forskrifter mot positiv rett
    • Kan ikke prøve mot programerklæringer i Grunnloven
  • Prøver form
    • Personell kompetansemangel
    • Prosessuell kompetansemangel
  • Prøver innhold (materiell prøvelse)
    • Ikke hensiktsmessighet/rimelighet m.v.
    • Skille mellom økonomiske rettigheter og personlig frihet og sikkerhet?
      • Høyesterett kritisert for ikke å følge opp sitt eget skille, men ”slår tilbake” i Rt 1997 s 1821 (Kjuus)
7 pr velsesrett forst
7. Prøvelsesrett forst.
  • Høyesterett vil legge vekt på
    • Om Stortinget har vurdert grunnlovsmessighet
    • ”rimelig tvil” om loven er grunnlovsmessig
    • Om lovene er vanskelige å endre? (Smith)
  • Virkning
    • Erstatning eller loven settes til side?
  • Preventiv kontroll bedre enn domstolskontroll? (Smith)
  • USA og Tyskland: Sterkere prøvelsesrett
  • England: Ingen prøvelsesrett
8 menneskerettigheter hva er menneskerettigheter
8. Menneskerettigheter: Hva er menneskerettigheter?
  • Definisjon av menneskerettigheter?
    • Ingen bestemt definisjon av MR.
    • Et utgangspunkt: ”Individenes grunnleggende rettigheter og friheter”.
  • Historisk-filosofisk
    • Naturretten: Likhet og rettferdighet.
    • Liberalismen: Det autonome (selvstendige) og frie mennesket.
    • Rettspositivismen/rettsrealismen: MR fremgår nå av positive rettsregler.
  • Konvensjonsvern
    • FN-pakten 1945.
    • FNs menneskerettighetserklæring 1948.
    • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter 1966 (SP).
    • FNs konvensjon om økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter 1966 (ØSK).
8 menneskerettigheter hvem har rettigheter og plikter etter menneskerettighetene
8. Menneskerettigheter: Hvem har rettigheter og plikter etter menneskerettighetene?
  • Statene
    • Forpliktelse til selv å ivareta MR
    • Forpliktelse til å sørge for at private rettssubjekter overholder MR?
    • Ingen rettigheter
  • Private rettssubjekter
    • Rettigheter etter MR
      • Gjelder det også private selskaper?
      • Gjelder det også kommuner/fylkeskommuner?
    • Forpliktelser etter MR?
8 menneskerettigheter hvor finner vi menneskerettigheter i norsk rett
8. Menneskerettigheter: Hvor finner vi menneskerettigheter i norsk rett?
  • Grunnloven
    • Grl §§ 3, 96, 97, 100 og 105.
  • Menneskerettsloven 1999
    • EMK
    • SP
    • ØSK
    • FNs barnekonvensjon
  • Likestillingsloven 1978
    • FNs kvinnekonvensjon inkorporert i § 1b i 2005
  • Diskrimineringsloven 2005
    • FNs rasediskrimineringskonvensjon inkorporert i § 2 (2005)
  • EU-retten?
8 menneskerettigheter menneskerettigheter i eu e s
8. Menneskerettigheter: Menneskerettigheter i EU/EØS
  • EU
    • TEU art. 6 viser bl.a. til EMK (1992)
    • Charter of Fundamental Rights (2000), ”soft law”
      • EUs rettighetskatalog
      • Foreslått i EUs ”grunnlov”, forkastet av Frankrike i folkeavstemning
      • Benyttes i praksis av EF-domstolen
  • Er menneskerettigheter i EU en del av EØS?
    • EMK i både EU og Norge
      • men tolkes EMK likt i EU og Norge (og i EMD)? Nei – judicial dialouge
      • EØS har ikke som mål å være et fullverdig rettssystem
      • Hvordan tolke ”ensartet” uten å anvende EUs menneskerettigheter?
    • Charter of Fundamental Rights?
8 menneskerettigheter s rlig om eus general principles prinsippene som ikke er mr
8. Menneskerettigheter: Særlig om EUs ”General Principles”, prinsippene som ikke er MR

EUs ”General Principles” regnes i utgangspunktet ikke som menneskerettigheter. De er i stedet prinsipper om god forvaltningsskikk.

Er EUs ”General Principles” en del av EØS (og dermed norsk rett)?

  • EØS-avtalen: Lojalitet (art 3) og ikke-diskriminering (art 4)
  • Skrevne prinsipper fra før 1992 (tolkningsfaktorer?): Legalitet og subsidiaritet
  • Skrevne prinsipper fra etter 1992 (ikke tolkningsfaktorer?): Offentlighetsprinsipp og diskrimineringsvern (kjønn, rase, seksuell legning, alder m.v.)
  • Uskrevne prinsipper (domstolsskapt): Forvaltningsprinsippene – tja?
8 menneskerettigheter de sentrale menneskerettighetene
Legalitetsprinsippet (på strafferettens område)

Tilbakevirkningsforbud

Rett til erstatning ved ekspropriasjon?

Ytringsfrihet

Diskrimineringsvern

Religionsfrihet

8. Menneskerettigheter: De ”sentrale” menneskerettighetene
8 menneskerettigheter trinnh yde og kollisjon
8. Menneskerettigheter: Trinnhøyde og kollisjon
  • Kollisjon mellom lov og EMK
    • Menneskerettsloven § 3
    • Lex posterior-prinsippet?
  • Kollisjon mellom Grunnlov og EMK
    • Lex superior-prinsippet?
    • Privat mot privat: Balansering av ulike interesser
      • Rt 1997 s 1821 (Kjuus)
    • Privat mot staten: Velger det vern som er best for enkeltindividet
      • Rt 2004 s 357 (om grl § 97)
8 1 menneskerettigheter legalitetsprinsippet
8.1 Menneskerettigheter: Legalitetsprinsippet
  • Lovfestet vs ulovfestet
    • To tilnærminger til ulovfestet prinsipp
      • Positivt (Andenæs) og negativt (Eckhoff/Smith)
  • Lovskravet i strafferetten, grl § 96
    • Tilsvarende krav i EMK?
8 1 menneskerettigheter lovskravet i strafferetten
8.1 Menneskerettigheter: Lovskravet i strafferetten
  • Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7
    • Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift
    • EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig
  • Hva menes med ”dom”, se EMK art 6 og 7?
    • Ikke administrativ beslutning
    • Rett til kontradiksjon
    • Ikke nødvendig med norsk dom
    • Ikke adgang til ”privat” domstol
8 1 menneskerettigheter lovskravet forts
8.1 Menneskerettigheter: Lovskravet forts.
  • Hva menes med ”straff”?
    • Et onde påført av staten
    • Høyesterett er lojal mot EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216
      • Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling?
      • Formålet og hensikten med reaksjonen
      • Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett
      • Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen
      • Hvor alvorlig er reaksjonen?
8 2 menneskerettigheter tilbakevirkningsforbudet
8.2 Menneskerettigheter: Tilbakevirkningsforbudet
  • Grl § 97; strafferett er kjerneområdet
    • Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1
  • Begrunnelse
    • rettferdighet og rettssikkerhet
  • Skal lovens ikrafttredelsestidspunkt eller kunngjøringstidspunkt legges til grunn?
    • Rt 2004 s 357(voldtekt): Grl § 97 – ikrafttredelse. EMK art 7 – kunngjøring.
  • To typetilfeller:
    • Legge nye byrder til eldre handlinger (Fleischer: Egentlig)
    • Vern om bestående rettigheter (Fleischer: Uegentlig)
    • Finnes egentlig to typetilfeller, eller flytende overgang (Bugge: ”Gråsone”)
8 2 menneskerettigheter tilbakevirkningsforbudet1
8.2 Menneskerettigheter: Tilbakevirkningsforbudet
  • Rettsregelteori
    • Hvert rettsområde vurderes for seg opp mot tilbakevirkningsforbudet, eks. familierett, trygderett, kontraktsrett osv (Castberg, Andenæs/Fliflet).
  • Standardteori
    • Det er ikke mulig å si noe eksakt om hvilke tilfeller som faller inn under forbudet eller ikke. Forbudet er i stedet en rettslig standard (som for eksempel ”uaktsomhet” i erstatningsretten) som må tolkes.
    • Bare den urimelige tilbakevirkning rammes av forbudet (Knoph, 1939)
    • Den tilbakevirkning som er klart urimelig rammes, jf Borthen- og Thunheim-dommene.
  • Rt 2006 s 293 (Arves trafikkskole)
    • Kan finnes mellomvarianter.
    • Sterke samfunnsmessige hensyn kan begrunne tilbakevirkning.
  • Se også nye rettsavgjørelser i Rt 2005 s 855 (Allseas) og

Rt 2006 s 262 (enkepensjon)

8 3 menneskerettigheter retten til erstatning ved ekspropriasjon
8.3 Menneskerettigheter: Retten til erstatning ved ekspropriasjon
  • Er retten til erstatning ved ekspropriasjon en menneskerettighet?
    • Grl § 105 og EMK P1-1
  • Grl § 105 sikrer erstatningsvederlag
  • Hva er ”full erstatning”?
    • Se lov av 6. april 1984 nr 17
    • Eldre dommer kan være tolkningsmomenter
  • Ekspropriasjon er eiendomsavståelse
  • Rådighetsinnskrenkninger
    • Begrensninger i eierens beføyelser
    • Helhetsvurdering om dette omfattes av § 105
8 4 menneskerettigheter ytringsfrihet grl 100
8.4 Menneskerettigheter: Ytringsfrihet, grl § 100
  • Sammenlikning EMK art 10
    • Skiller ikke mellom formell og materiell
  • Formell ytringsfrihet
    • Frihet fra forhåndssensur, 4. ledd
      • Unntak for barn og unge
      • Unntak for brevsensur
8 4 menneskerettigheter ytringsfrihet forts
8.4 Menneskerettigheter: Ytringsfrihet forts.
  • Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd
    • Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant
    • Politiske og ikke-politiske ytringer
    • Unntak i lov, (kontrakt), klart definerte grenser
      • Konkret interesseavveining
      • Gjelder både lovgiver og domstoler
      • Hva med lex superior-prinsippet?
8 5 menneskerettigheter diskrimineringsvern
8.5 Menneskerettigheter: Diskrimineringsvern
  • Vern mot diskriminering i mange bestemmelser
    • Eks: Grl § 2 (religionsfrihet), Strl § 135a (generell), EMK art 9 (religionsfrihet)…
  • Begrunnelser for diskrimineringsvern
    • Menneskelig verdighet (human dignity)
    • Rettstatsidealer (rule of law)
    • Demokrati
    • Integrasjon
  • Selvstendige og aksessoriske forbud
    • Selvstendige forbud: Kan påberopes uavhengig av andre bestemmelser
    • Aksessoriske forbud: Kan påberopes i sammenheng med andre bestemmelser
8 5 menneskerettigheter diskrimineringsvern forts
8.5 Menneskerettigheter: Diskrimineringsvern forts.
  • Hva menes med diskriminering?
    • Ingen felles og enhetlig definisjon.
    • Svaret beror på en tolkning av den diskrimineringsbestemmelsen som påberopes.
  • Grunnvilkår
    • Forskjellsbehandling (men ikke all forskjellsbehandling).
    • Mangel/fravær av saklig og rimelig grunn til forskjellsbehandling.
    • Forskjellsbehandling må ivareta legitime formål med offentlig styring.
    • Forskjellsbehandlingen må være rimelig proporsjonal med inngrepet.
  • Plikter og rettigheter
    • Negative og positive plikter
    • Private personer har rettigheter
      • EMK art 14 har også åpnet for private selskaper
8 6 menneskerettigheter religionsfrihet m v
8.6 Menneskerettigheter: Religionsfrihet m.v.
  • Grl § 2: Religionsfrihet (1964)
    • Omfatter tankefrihet, religiøse organisasjoner, religiøse møter, misjonering
    • Innebærer ikke likestilling av religioner (statskirke)
  • EMK art 9 og SP art 18
    • Frihet for tanke, samvittighet, religion og overbevisning
    • Omfatter religion m.v. utøvet alene og i fellesskap
    • Omfatter både det offentlige og det private rom
    • Omfatter både passiv og aktiv utøvelse av religion m.v.