Hjemmeoppgave Birkenes kommune ved Arild Windsland/Arild Tveide

1. Hjemmeoppgave Birkenes kommune ved Arild Windsland/Arild Tveide

2. Hvilke overordnede mål vil dere legge til grunn for omdømmearbeidet? Omdømmearbeidet skal forankres i all samfunnsmessig utvikling Omdømmearbeidet ”en ny topp” i Birkenes • Viderefør jakte på det unike – skyggeøvlse • Liste stedskvaliteter – se neste side • Kategorisering stedskvaliteter - næring (ny næringsstrategi), forsterke grûderkulturen, utvikle spinnoffeffekten av laksefiske i Tovdalselva, sentral beliggenhet,samspillet mellom kommune og frivillige mennesker, natur, kultur og historie • 3 analyser: • Målgrupper: Næringslivsledere, ildsjeler, friluftsinteresserte, laksefiskere • Ambisjon: Kommunen i førersetet for å skape en helhetlig samarbeidskultur innenfor en rekke felt • Samfunnsanalyse: Historien viser at det er frivilligheten som har stått for flere ”milepæler” i utvikling av kommunen. Det er personer med høye mål, som tar konsekvensen av det, som har gitt grobunn for; Kultur- ig dugnadsbygda Birkenes. Den samme filosofien finner en igjen i grüdermentaliteten blant dagens velgående treforedlingsbedrifter. Det var personer som satset, jobbet hardt og lykkes. • Trenger ikke å konkludere med ønsket omdømme

3. Navn på bygder - Birkeland, Herefoss og Engesland • Opplistning av kvaliteter • Mange gode arbeidsplasser i det private næringsliv • Næringslivet går så det ”suser” • Dyktige grûdere • Sentral beliggende i forhold til Agderbyen • Ringvirkninger av ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand • Stor vekst i innbyggertall (Birkenes kommune runder snart 5.000 innbyggere) • Tovdalselva ”juvel” - laksefiske – som gir nye, store muligheter innenfor reise- og næringsutvikling. Spirende planer om å lage Norges beste laksesenter • Gryende ”utviklingskultur” for å planlegge samfunnsmessige utviklingstrekk mellom bygdelag (frivillige mennesker) og kommunen • Full barnehagedekning • Minst en million kroner å bygge ny enebolig på Birkeland i forhold til Lillesand og Kr.sand • Nytt industriområdet på gang • Nytt ”Strøget” er under planlegging • Et rikt og variert kulturliv • Dugnadskommune • Godt samarbeid mellom frivillige kulturaktører og Birkenes kommune. ”- Vi får det til sammen” • Patriotisme og stolthet • Birkenesparken – idrettslanlegg, Rugslandsbanen - motorsportsanlegg • Kulturminner: Tar vare på broene over elva, kulturorientering i regi av Trygve Løland og O-gruppa • Natur: Milevis med merkede turløyper – og 13 toppturer som i 2012 ble besøkt av 12.789 personer • Historie: Ny bygdebok på gang over kommunens næringsliv – frivillig arbeid • Gårdsturismeopplevelser (samarbeid med Dyreparken) • Erfaring fra EU-prosjekter • God eldreomsorg

4. Navn på bedrifter • Scanflex, Foss bad, Uldal vinduer, Aaneslands Fabrikker • Alle fire er solidetreforedlingsbedrifter med lang historie (25 til 70 år) • Ledende i sitt virkeområde på landsbasis • ”Trygge” arbeidsplasser over tid • 3B-Fiberglass Norway • Internasjonalt ei selskap med produksjon av glassfiber på verdensbasis • Kommunens største arbeidsplass med 150 ansatte • Birkeland Trykkeri • Sørlandets største innen trykkeritjenester • KOAB • Ledende på Sørlandet innenfor sveise- og mekanisk arbeid. En bedrift i vekst • NCC • Ledende på Sørlandet innenfor asfaltproduksjon p.g.a naturgitte resurser (sand)

5. Navn på kulturaktør – beskrivelse • Birkelandsdagene – dele- og bruktmarked – det største i sitt slag mellom Stavanger og Oslo. I 2012 samlet arrangementet tett på 5.000 samle- og kulturinteresserte personer • Birkelandagene, som hvert år går av stabelen helgen før skolestart, inngår også sentrumsdag med konsert av kjent norsk artist og museumsdag • Ungdommens kulturmønstring (UKM) er blitt et begrep. Her kan ungdom utfolde seg på stor scene med proff lyd og lys foran mange 500 tilskuere i Birkeneshallen. I forhold til folketallet er UKM nærmest det største i sitt slag på Agder. • Flere tidligere UKM-deltagere gjør seg i dag bemerket innen sang og musikk på landsbasis • Svalandsgubben skauløp over 27 km, i et beintøft terreng, over heier og daler i blaute myrer • Rugslandsbanen – motorsportsarena med avvikling av NM i flere typer ”bilgrener”

6. Navn på lag og organisasjoner – beskrivelse Birkenes Idrettslag driver ”for egen regning” et av Sørlandets fremste idrettsanlegg. Laget har i generasjoner vært utviklingsorientert med stadig nye mål og tiltak. Også sportslig har Birkenes Idrettslag gjort seg bemerket, spesielt innenfor skiskyting. Skiskyttergruppa har de siste 25 årene tatt medalje enten i norske eller internasjonale mesterskap og ”levert” flere utøvere til norske landslag Siden 1963 og frem til i år har Birkenes IL arrangert 7 NM Nedre Tovdal Fiskelag (grunneierlag) som på frivillig basis de siste årene målbevisst har jobbet for å få laksebestanden tilbake i Tovdalsleva. De har lykkes! I disse dager legges det planer (bl.a. sammen med Norske Lakseelver A/S) for næringsutvikling langs elvestrengen Boen i Kristiansand til Herefossfjorden i Birkenes

7. Kjendiser – kjent for hva • Venke Knutson - sangartist • Christian Hestø – programleder på NRK TV3 • Amalie Snøløs – juniorlandslagsspiller i fotball • Thea Stapnes – sanger og låteskriver • Åsmund Bernhard Knutson – musiker og kapellmester (TV2) • Lars Helge Birkeland – på VM-laget i skiskyting i 2012 • Thore Thomassen - sanger og låteskriver • Geir Knutson – komponist og dirigent • Jon Kristian Svaland – norsk damelandslagstrener i skiskyting • Gunn Margit Andreassen – landslagsutøver i skiskyting • Gunnar Høygilt – norsk langslagstrener på sykkel • Trond Harastad - skiskytterpresident • Normann Aanesland – professor • Arild Windsland - ordfører

8. Lokalhistorie – viktige vendepunkt, måten kriser har blitt løst på osv • 1850 – åpning av Vestlandske hovedveg (dens tids E18) gjennnom Birkenes • 1800-1850 – utvikling av Tovdalselva i næringsøyemed, tømmerfløting, sagbruk, laksefiske (Norges tredje største lakseelv på den tiden) • 1896 – bygging av Lillesands Flaksvandbanen. Flaksvandsbanen la grunnlaget for det som er Birkeland sentrum • 1912 – oppstart av Birkeland Folkehøgskole – som medførte nye mennesker inn i vårt bondesamfunn • 1920 årene – bygging Sørlandsbanen som ”grunnla” dagens Herefoss • 1940 – 1945 – krigsårene styrket bygdas samhold og Birkenes hadde mange motstandsfolk sett ut fra folketallet • 1946 – felles 17. maifeiring på Birkeland. Før krigen var det markering hver for seg på Ungdomshuset og på Bedehuset. Den dag i dag er det fortsatt felles 17.maifeiring med blant annet 1.000 mennesker på den store folkefesten på kvelden. • 1963 – NM på ski på Birkeland. Hele bygda sto bak arrangementet som samlet mellom 20.000 – 30.000 tilskuere. Kong Olav og kronprins Harald var (selvsagt) tilstede • 1972 – Norsk Glassfiber starter opp til å bli kommunens hjørnesteinsbedrift. Bedriften heter i dag 3B-Fibreglass Norway og er en del av et større konsern. • 1998 – kommunestyret vedtar at kulturkontoret skal samarbeide med enkeltpersoner og lag og foreninger for i fellesskap å utvikle gode tiltak og arrangementer. Resultat av samarbeidet er blitt til begrepet; ”Kulturbygda Birkenes” • 2000 – musikalen Tusenårsreisen – som hele bygda sto for både bak og på scenen. Tusenårsreisen ble en suksess som alle involverte tok del i

9. Kommentar fra TIBE PR • Denne besvarelsen gir et godt grunnlag for det videre arbeidet på samling 2 og 3 – veldig bra. Ikke minst stedskvalitetene dere har listet opp med beskrivelser. Dette gir en interessant «grunnmur» å bygge videre på når vi skal kikke på mulig posisjon for Birkenes under samling 2 og 3. • Noe tynt på samfunnsanalyse. Er det regionale og nasjonale utviklingstrekk i samfunnet som vil ha betydning for Birkenes? Imidlertid kan det tenkes at E18-utbyggingen i seg selv er et sentralt nok utviklingstrekk til at dere ser en mulighet for posisjonering. Se neste punkt. • Det er interessant å se betydningen av nye infrastrukturprosjekter i lokalhistorien opp mot de nye mulighetene som åpner seg med nye E18 – dette gir et spennende grunnlag for posisjoneringen av Birkenes. Hvordan dette kan utnyttes kan vi se nærmere på sammen under samling 2 og 3 når vi analyserer stedskvalitetene videre