Temaplan stasjonær energi

1. Temaplan stasjonær energi Hensikt: Orientere ”avtroppende” komite om status i arbeidet Fase i arbeidet: Datainnsamling og statusbeskrivelse Skissere aktuelle politiske problemstillinger (grunnlag for å vurdere tiltak mht konsekvenser og prioritering)

2. Fremdrift med temaplanen • Behov for politisk forankring • Valg i september, ny bystyrekomite fra nov/des • Ønskelig å gi komiteen tid til å gi politisk innhold til temaplanen • Foreslår sluttbehandling vinter/vår 2012 • Innfasing i økonomiplan fra 2012/13

3. Tema • Energibruk i kommunens egen regi • Kommunen som eier og leier i bygg • Kommunen som forvalter av infrastruktur forøvrig • Energibruk i Drammenssamfunnet – kommunen som myndighet og samfunnsaktør

4. Egne bygg: Hva/hvem styrer energibruken i byggene? • Bygningskropp • Styringssystem Drammen Eiendom KF • Energikilde/forsyning • Brukeradferd Virksomhetene

5. Egne bygg • Drammen Eiendom KF • Drammen kommune som eier av DEKF og bruker av byggene – litt ulike perspektiv. • DEKFs ansvar å ha strategi for energibruk – Bystyret (formannskapet) gir rammebetingelser gjennom eierstyring

6. Egne byggUtvalgte mål fra DEKFs energistrategi • Redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 15% fra 2008 til 2012 • Ny, fornybar energi i 50% av bygningsmassen innen 2012 • Alle nye bygg over 500 m2 skal ha energiforbruk under gjeldende forskriftskrav, og ha ny fornybar energi som hovedoppvarming fra 2010 • Nye bygg skal ha energiforbruk 20% under rammekrav i teknisk forskrift fra 2007 • Energikonvertere samtlige bygg med vannbaserte systemer innen 2012 • Energi og miljøfokus i alle oppgraderingstiltak • Bistand til virksomhetenes miljøfyrtårnsertifisering på energiområdet

7. Egne bygg: Energikonvertering • 45 mill kr til energikonvertering i økonomiplan 2010-14. • 13 konverteringsprosjekter 2010/11 (barnehager, skoler, BSSer). • Hovedsakelig konvertering til varmepumpe m/bergvarme. Forutsetter vannbårent varmesystem i bygget • Problemstilling: Bygg innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme (tilknytningsplikt), men hvor det ennå ikke er lagt fjernvarmerør frem

8. Egne bygg: Ambisjonsnivå? • DEKF har alltid fokus på energiløsning ved nybygg, rehabilitering og drift. Lønnsomhet som krav for investeringer (nedskrivingstid?). • Ved økt ambisjonsnivå: • Kriterier for å gjennomføre investeringer som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme? • Endrede funksjonskrav som virkemiddel? Eksempelvis er det i Spania har lovfestet: På sommeren skal luftkondisjoneringsanlegg ikke stilles til under 26 grader, på vinteren skal det ikke varmes opp mer enn til 21 grader. Aktualitet? Forankring og aksept? • Bruker betaler – prinsipp. Gjelder både investering og drift.

9. Egne bygg: Ambisjonsnivå nye bygg • Hvilken standard? • Lavenergi (.. % bedre enn byggeforskriftene) • Passivhus (trenger ikke energi til oppvarming) • aktivhus (bygg som leverer energi)? • Marienlyst skole, Fjell barnehage, Futurebuilt. – evalueringsgrunnlag for videre satsing.

10. Egne bygg: Kommunale boliger • 1100 kommunale boliger, • ca 50% i borettslag • Ca 50% egeneide bygg • Store forskjeller i byggstandard og påvirkningsmuligheter, men få moderne bygg • Ambisjoner for egeneide bygg? Vurdering av investeringer i.f.t.: • Husleie • Bykassa • Bostøtte/Husbanken

11. Egen infrastruktur:Gatevarme/snøsmelteanlegg • Status: Ca 15000 m2 snøsmelteanlegg i Drammen når Strømsø torg (6300 m2) åpner. • Anslag forbruk: 2 GWh/år (inkludert ovennevnte) • Problemstilling: høyt energiforbruk vs trygghet og tilgjengelighet i byen om vinteren.

12. Egen infrastruktur:Gatevarme/snøsmelteanlegg • Anbefales at planen skal avklare premisser for: • Omfang. Behov, tilgjengelighet til sentrum, trygghet. Behov for smelting av store flater eller holder det med smalere ganglinjer? • Styring. Offentlig/privat? • Prioritering av gatevarme ved h.h.v. god og dårlig forsyningssituasjon. Grunnlast ↔ spisslast –problematikk på fjernvarmenettet • Idrettsanlegg m/undervarme

13. Egen infrastruktur: Gatelys 125 W Kvikksølv 40 W LED • Ny teknologi (LED) gir store besparelser i energiforbruk og vedlikeholdsbehov. • (60-70% redusert energiforbruk i.f.t. kvikksølvdamparmatur, ~20 års levetid). • Høyere investeringskostnader, men fortsatt prisreduksjon og kvalitetsheving må forventes. • Full innfasing av LED er spørsmål om tid. • Evt. full utskifting av kvikksølvlamper (4800 stk) koster 15-20 mkr • Anslag: forbruksreduksjon på 2 GWh/år + red. vedlikehold. (Anslag øk. besparelse:1,5 mkr/år) • Vurdere innfasing i/fra årsbudsjett 2012? • Teknologisk utvikling tilstrekkelig for å oppnå energimål? Endringer av trygghetsnivå? Eksempel: Forsøk med LED fra Asker

14. Drammenssamfunnet:DK som plan- og bygn.myndighet • PBL. Stikkord? Handlefrihet? • Hjemler for strengere energikrav? • Futurebuilt: • håndtering av forbildeprosjekter • påvirke byggeforskriftene • Redusert byggesaksgebyr v/passivhusstandard

15. Drammenssamfunnet DK som plan- og bygn.myndighet Områder med utbyggingspotensiale på kort og lang sikt: • Prinsipper for varme-(/kjøle)løsning? • Fjernvarme? • Lokale varmeløsninger? • Passivhus? • Lokalgeografi som faktor • Oppspill til Kommuneplanrulleringen

16. Drammenssamfunnet DK som plan- og bygn.myndighet • Fjernvarme – kons.område og tilkn.plikt. Momenter: • Fjernvarme vs lokale varmeløsninger • Miljøvennlighet avhenger av hva en sammenligner med, og hvordan fjernvarmen fyres • Passivhus vs fjernvarmeforsyning • Lønnsomhet for fjernvarme avhenger av kundekonsentrasjon. • Forankring: Åpent seminar om varme- og kjøleløsninger. Etter konstituering av nytt bystyre

17. Drammenssamfunnet DK som samfunnsaktør. Stimuleringsordning/ veiledningstjeneste? • Vurdere veiledningstjeneste for husholdninger: lavterskeltilbud telefontjeneste/ energievaluering av bolig. Gratis eller sterkt subsidiert. Formål: Enkel veiledning om energisparing og energisystem. • Lokalt supplement til Enova? Behov? • Ansvar, organisering, finansiering? Futurebuilt • Drammen kommunes målsettinger? • Innhente erfaringer – Strømsø som pilot – vurdere effekt

18. Oljefyring - utfasing • Politisk bestilling: vurdere strategi for utfasing av oljefyr hos private, etter modell fra Oslo

19. Oljefyring • Miljømessige problemstillinger: • CO2-utslipp • Lokale utslipp • Versus indirekte utslipp fra alternativ oppvarming • Lokal luftforurensning • Oljelekkasjer fra gamle tanker

20. Oljefyring: Utviklingen går rett vei • Tall fra SSB viser at oljefyring i husholdninger er redusert til ca ¼ siden 1991. Utslipp fra oljefyring i private husholdninger i Drammen Tusen tonn CO2/år

21. Oljefyring:Oslo kommunes modell • Oslo har mål om at hele byen skal ha fjernet sin oljefyring innen 2020 • Oljefyringsanleggene i Oslo tilbys i dag lån og tilskudd fra Oslo kommunes ENØK-fond for å bytte fra olje til fornybar energi. • Oslo kommunes ENØK-fond: etablert med tidligere innkrevde ENØK-avgifter • Dessuten vrakpant for å fjerne oljefyr og tank

22. Oljefyring: Erfaringer Oslo • Ca 350 oljefyrer skiftet ut 2009+2010, av ca 15000 oljefyrer som er i bruk i Oslo. • Liten kjennskap til ordningen hos brukere/befolkning

23. Oljefyring:Støtteordning fra Enova • I 2008 presenterte Enova et spesielt støtteprogram for utskifting av oljekjeler • Primært rettet mot 17000 lokale større oljebaserte energisentraler, for konvertering. • Støtteprogrammet er åpent for alle virksomheter i offentlig og privat sektor kan søke om støtte

24. Oljefyr Støtteordning for utfasing i Drammen? • Oljefyring i ferd med å utfases ”av seg selv” (marked + reguleringer). Tilskudd nødvendig? • Behov for å ha oljefyr som ”reserve” i perioder med kapasitetsmangel i el-nettet (effektbegrensninger eller tomme vannkraftmagasiner) • Kostnader for kommunen: • Tilskudd. • Informasjon, søknadsbehandling, kontroll. • Bør sees i sammenheng med evt. mer generell rådgivningstjeneste for energibruk