Hvorfor bygg- og eiendomsbransjen? - PowerPoint PPT Presentation

slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Hvorfor bygg- og eiendomsbransjen? PowerPoint Presentation
Download Presentation
Hvorfor bygg- og eiendomsbransjen?

play fullscreen
1 / 20
Hvorfor bygg- og eiendomsbransjen?
91 Views
Download Presentation
emerald-mcfadden
Download Presentation

Hvorfor bygg- og eiendomsbransjen?

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Hvordan realisere regjeringens ambisjoner basert på erfaring med passivhusprosjekter? SINTEF, 3. juni 2010Magnus HellandStifter og medeier i ByBo AS

  2. Hvorfor bygg- og eiendomsbransjen? • Bygninger forårsaker i et globalt (og europeisk) perspektiv ca 40 % av alle klimagassutslipp. • FNs klimapanel viser til at klimatiltak i byggsektoren er mest lønnsomt (sammenlignet med de viktigste sektorene). • Energieffektivisering er avgjørende for å nå de forpliktelsene Norge får i EUs fornybardirektiv og bygningsenergidirektiv.

  3. Regjeringens ambisjoner og mål Spare 10-12 TWH pr år i bygg innen 2020, tilsvarende årlig energiforbruk i ca 600 000 boliger - og halvere det årlige energiforbruket i bygg innen 2040

  4. Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg • Mandat: Gruppen skal bl.a. foreslå tidplan, virkemidler og tiltak for opptrapping av energikrav i nybygg til passivhusstandard i 2020 og foreslå hvordan det kan oppnås vesentlig redusert energibruk i eksisterende bygg. • Oppfordret til å være meget konkret og spisse virkemidlene mot realistiske og treffsikre tiltak innen; • Regulatoriske (lov og forskrifter) • Økonomiske, normative / sosiale • Kompetanse, utdannelse og FOU

  5. Arealer, eksisterende bygg Arealfordeling 2009: 389 mill m2 260 mill m2 129 mill m2 Kilder: SSB og Prognosesenteret

  6. Arealer, nybygg

  7. Energibruk, TWh

  8. Erfaring og synspunkter fra bygging av boliger med PH- standard • 28 boliger med passivhusstandard, 52 med lavenergistandard • 550.000 kWh beregnet årlig energibesparelse • Universell utforming for hele prosjektet

  9. Erfaring og synspunkter fra bygging av boliger med PH- standard Viktige forutsetninger: • Tilgjengelig kompetanse • Prosjekt- og byggeledelse • Energirådgivning • Arkitekt • RIB • Utførende • Trygge/utprøvde bygningskonsepter • Materialer, bygningskomponenter og teknisk utstyr til; • Riktig pris (volumvare som har konkurranse) • Brukervennlighet

  10. Erfaring og synspunkter fra bygging av boliger med PH- standard- Drivere for utbygger • Konkurransefortrinn overfor boligkjøpere • Fremtidsrettet og foretrukket i forhold til energimerkeordningen • God markedsprofil • Lønnsomt • Merkostnad på ca 1.200 kr/m2 • Tilskudd ca 450 kr/m2 (fremdtidig – 6 ganger høyere enn for Løvåshagen) • Årlig energisparing: ca. 150 kWh/m2 (%-vis besparelse) • Eierne og ledelsens forståelse og holdninger til fremtiden m.h.t. energibruk og klima • Utbyggers ærgjerrighet m.h.t. å være i • faglig forkant av marked og konkurrenter • forkant av offentlige krav og samfunnets forventninger

  11. Erfaring og synspunkter fra bygging av boliger med PH- standard- Suksessfaktorer • Erfaren og fokusert prosjektledelse (tett på detaljene) • God og tett samordning mellom arkitekt og prosjekterende rådgivere • Attraktiv og salgbar utforming og arkitektur • God opplæring av alle berørte fag om kritiske forhold ved utførelse • Aktiv ledelse og god kontroll på byggeplass • Grundighet i prosjektering og tett kontroll av utførelse reduserer omfang av feil = betydelige besparelser

  12. Forventet utvikling • Frivillig opptrapping til at 35% av alle nybygg har PH standard i 2017 • Forskriftskrav om at alle nybygg f.o.m. 2017 skal ha PH standard (full effekt fra 2020) • Ca 3,6 TWh i årlig energisparing i nybygg fra 2020 og årlig økende med ca 1,0TWh • Store utfordringer knyttet til energieffektivisering i eksisterende bygg (ca 390 mill. M2) • Bygningsmessig og økonomisk krevende • Mange enkeltstående boligeiere • Stramme/innstrammede budsjetter for statlige, fylkeskommunale og kommunale eiere • Mulighet for mange nye arbeidsplasser innen lønnsom energieffektivisering

  13. Veien videre mot 2040 • Behov for kunnskaps-/ og kompetanseløft i byggebransjen • Behov for utvikling av nye miljøvennlige, energi- og kostnadseffektive; • Materialer • Bygningskonsepter • Løsninger for energiforsyning • Tydelig initiativ fra staten gjennom opprettelsen av The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)

  14. ZEB’s hovedmål: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markeds- gjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending. Ett av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) – Initiert av OED etter klimaforliket. Vertskap er SINTEF Byggforsk og NTNU. Nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger.

  15. Et landslag med ulike partnerne: • NTNU • SINTEF • SINTEF Energiforskning • Skanska • Maxit • Isola • DuPont • Glava • Protan • Hydro Aluminium • YIT • Multiconsult • Brødrene Dahl • Snøhetta • ByBo • Forsvarsbygg • Statsbygg • Husbanken • Byggenæringens landsforbund • Norsk Teknologi • Statens Byggetekniske Etat

  16. Andre samarbeidspartnere i ZEB Internasjonale samarbeidspartnere: VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) University of Strathclyde (Skotland) Tsinghua University (Kina) Referansegruppe fra byggenæringen: Lavenergiprogrammet NBBL NVE Forbrukerrådet EcoBox Driftsforum Enova

  17. ZEB-utfordringen Kompensere klimagass-utslipp fra produksjon av materialer og bygg ved å produsere mer fornybar energi enn bygget behøver til drift. Kilde: SINTEF Byggforsk

  18. Veien videre mot 2040 ByBo AS’ rolle/oppgaver i ZEB • Bygge ny energi- og klima bydel med ca. 500 boliger • Nye ZEB-løsninger skal suksessivt prøves ut og evalueres i til sammen 6-8 byggetrinn over ca. 8 år • Mål: Å være klimanøytral og selvforsynt/ overskuddsleverandør av fornybar energi

  19. Status • Enstemmig vedtak i Bergen bystyre om å gjennomføre konsekvensutredning (KU) av ca. 230 da tomteområde for å se om det kan tas inn som ”bolig”-område ved rullering av KPA • KU er ferdig og har en positiv oppsummering

  20. Oppsummering • Det er mulig – men krevende - å innfri Regjeringens ambisjoner om energieffektivisering i bygg • Viktig å starte tidlig • Trygge, forutsigbare og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som kan gi mange nye arbeidsplasser