Tilrettelagte tiltak for flyktningbarn og - familier

1. Hjelp og støtte til flyktningfamilier Tilrettelagte tiltak for flyktningbarn og - familier Omar Mekki mars 2010

2. What can the school do? STOP is a useful model to use as a framework: S afety - routine and predictabilityT ime and Talking - to re-establish trusting relationships with adultsO pportunities for play and self-expressionP arents - partnership with parents to support their children. http://www.salusburyworld.org.uk Omar Mekki mars 2010

3. Trygghet, rutiner og forutsigbarhet Tid til å snakke med voksne som bryr seg Mulighet for lek og å få uttrykke følelser Tilrettelagt opplæring Samarbeid med foreldrene Leksehjelp og fritidsaktiviteter Hva gjør vi når vi er bekymret for et barn? Traumegrupper Hvordan kan skole og barnehage legge best mulig til rette for flyktningbarn og - familier? Omar Mekki mars 2010

4. Introduksjonsprogram Bli god kjent med voksne og barn i klassen/gruppen Fadderordninger (elever) Fast struktur på dagen time for time Bli forberedt på endringer i dagens program Informasjon til andre ansatte i ba.ha./skole Godt samarbeid med hjemmet Trygghet, rutiner og forutsigbarhet Omar Mekki mars 2010

5. Ekstra samtaletid med en voksen til faste tider og ved behov Oppfølging over lang tid Henvisning til hjelpeapparatet ved behov Traumegrupper Tid til å snakke med voksne som bryr seg Omar Mekki mars 2010

6. Mulighet for lek og for å få utrykke følelser Omar Mekki mars 2010

7. ”Motivasjon og mestring”Tilrettelagt opplæring og mestringsopplevelser Omar Mekki mars 2010

8. Hvorfor er flyktningforeldre mindre engasjert i skole og barnehage enn andre foreldre? Kan ikke kommunisere på vårt språk • Kjenner ikke vårt skolesystem. • Er uvitende om hvordan de skal støtte opp under barnas læring. • Har ikke kultur for eller forventning om foreldreinvolvering. • Opplever stress på grunn av sin livssituassjon • Opplever fattigdom. • Har ikke tilgang til materialer og ressurser hjemme. • Lever i dårlige og overfylte boenheter. • Har hyppig skifte av bolig og skole når de har midlertidig eller akutt innkvartering. OFSTED report ”The education of asylium-seeker pupils” (2003) Omar Mekki mars 2010

9. Hva kjennetegner skoler som har fått til god foreldreinvolvering? foreldre føler seg ønsket, og opplever at de spiller en viktig og positiv rolle. viser foreldre at de alltid kan fortelle om sine følelser og si sine meninger til de ansatte, og at dette blir håndtert seriøst og med respekt. viser at språklig, kulturell og religiøs bakgrunn blir verdsatt og respektert. viser at tospråklighet er verdsatt i skolen som et viktig middel i en akademisk utdanning. skolen er en aktiv samfunnsaktør, og deltar i feiring av kulturelle og religiøse festivaler og liknende. OFSTED report ”The education of asylium-seeker pupils” (2003) Omar Mekki mars 2010

10. Leksegrupper Lørdagsskole Dataopplæring Lek og sport Kunst og håndverk Musikk og drama Turer Fotografering Festivaler og markering av høytider Leksehjelp og fritidsaktiviteter Omar Mekki mars 2010

11. "When we make nice things it makes me feel good. The grown-ups show us different activities to do, and if I don't do it right, they don't mind. They let me try again until I get it right. When I don't come to After School Club I don't get too sad, but I do get grumpy." Ahmed, 6, from Somalia. Omar Mekki mars 2010

12. Når vi er bekymret for et barn: For at lærerne skal ”se det de ser” og ”høre det de hører” er det viktig å ha et kompetent miljø å kunne rådføre seg med. Reidun Dybsland 2007 Omar Mekki mars 2010

13. Hva trenger vi for å ”skjerpe blikket”? Personalet trenger styrket kompetanse for å bli i stand til å se, fange opp og intervenere. Vi trenger: Teoretisk kompetanse Handlingskompetanse Metodeferdigheter som samtaleteknikk med barn Reidun Dybsland 2007 Omar Mekki mars 2010

14. Hvordan oppdage? Viktige signaler Barnet virker trist og lei seg, eller det blir utagerende og aggressivt. Kroppslige plager, søvnforstyrrelser, Trekker seg tilbake, blir passivt og usynlig Oppfattes av andre som trist og gledeløst Lar seg ikke trøste Trøtte, uopplagte, oppgitt Omar Mekki mars 2010

15. Hvordan oppdage? Viktige signaler (forts.) Konsentrasjonsvansker, generell uro Nedgang i skoleprestasjoner Foreldres atferd Voksnes ”magefølelse” Fysiske skader Seksualisert atferd Omar Mekki mars 2010

16. Hvordan avdekke? Observasjoner Urovekkende signaler (se ”Hvordan oppdage”) Bruk av kartleggingsverktøy (www.sfk.no). Barnet forteller av seg selv (”prøveballong” eller ”klar tale”) Samtale med barnet – voksnes initiativ Undervisning i klassen om tema Omar Mekki mars 2010

17. ”Prøveballong” eller ”klar tale” Barn er akkurat så god til å utrykke seg som den voksne er god til å lytte (Gamst og Langballe). Unngå tilfeldig spontanreaksjon Planlegg på forhånd Gå nærmere barnet Bekreft at du har hørt hva barnet sa Si at det var viktig og modig Takk for tilliten Avtal neste steg – så snart som mulig Omar Mekki mars 2010

18. Hvordan hjelpe? Lærer som viser omsorg og gir god struktur i det daglige Oppfølging over tid – ikke glemme En kontaktperson på skolen som eleven kan ha samtaler med ved behov Anledning til å ta en pause i løpet av skoledagen Tilpasset opplæring – ekstra hjelp på skolen Kontakt med hjemmet Hensvisning til videre hjelp i støtteapparatet. Omar Mekki mars 2010