Å tenke sosiologisk på avvik - PowerPoint PPT Presentation

tenke sosiologisk p avvik n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Å tenke sosiologisk på avvik PowerPoint Presentation
Download Presentation
Å tenke sosiologisk på avvik

play fullscreen
1 / 35
Å tenke sosiologisk på avvik
232 Views
Download Presentation
dayo
Download Presentation

Å tenke sosiologisk på avvik

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Å tenke sosiologisk på avvik Dem, oss og konstruksjonen av kriminelle avvikere

  2. Avvik Brudd med statistiske normer? Brudd med aksepterte (kulturelle) normer? normer avvik sosial kontroll

  3. ”Kriminalitet” perspektiver og definisjoner (Ericsson) • Kriminalitet: • Atferdstyper • det finnes lovforbud mot • ”Ingen kriminallover, ingen kriminalitet” (Halvorsen) • Som samfunnet prøver å kontrollere ved politi / rettssystem / kriminologi • Jfr Panopticon (Foucault) • Meningsskapende handlinger • Spennings + nyttekriminalitet • ”Adrenalin kick” • Fart • Tjene mye penger • Meningskonstruksjon gjennom status og identitet • Maskulinitetsprosjekter – vold som middel

  4. (Ungdoms)kriminalitet som symptom (Waal og Stangeland) Symptom på samfunnstilstanden / skole, arbeid, fritid / familie. For eksempel kulturtilbud til unge

  5. ”Det pønologiske perspektivet • Det rent instrumentelle perspektivet: forutsetter en stereotyp oppfatning av kriminalitet, tar i bruk ensidige virkemidler. • Problematisk på grunn av mangel på blikk for det komplekse ved sosiale handlinger generellt og kriminelle handlinger spesielt

  6. Aktør Struktur • Biologiske • Forklaringer • (fra hodeskaller og kroppstyper • til moderne genetikk og kromosomforskning Sosiale / kuliturelle forklaoringer Kausalmodeller / årsaksforklaringer Sosial konstruktivisme

  7. Biologiske, kroppslige defekter • Psykologiske defekter • Atferdsproblemer • Impulskontroll • Dårlige oppvekstvilkår • Utstrakt rusbruk

  8. ”Problemet”: oppfatninger av hva som er kriminelt endrer seg / gjenstand for politiske diskusjoner! Jfr. det konstruktivistiske perspektivet • Kriminalisering / avkriminalisering (Eks.: naskeri og syklene i Rotterdam)

  9. Flere eksempler • Konkubinatparagrafen til 1972 • Abort – straffbart inntil 1975 • Homofili 1972(?) Helseproblem (seksuell psykopati) / kriminelt • Prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester • Narkotika (lovlig, helseproblem, kriminelt) • Røyking sunt og lovlig til sykt og ulovlig • Lungekreft... Sykdom.... • Fedme..... Sykdom / helseproblem.... ?

  10. Det konstruktivistiske perspektivet • ”(...) de handlinger noen i samfunnet bestemmer seg for skal være kriminalisert.” (Falck i Halvorsen) • Beslektet med diskurs-perspektivet til Foucault: • Den kriminelle / kriminalitet oppstår historisk, som diskursobjekt.

  11. Flere perspektiver / definisjoner • ”Handlinger som begås i strid med lov som inneholder straffebestemmelser...” • Straffeloven • Spesiallover • Veitrafikk, likningsloven, arbeidsmiljøloven. Kanskje også miljøvernloven?

  12. Kriminalitetsbildet

  13. Å måle kriminalitet • Kriminalstatistikk må leses med kritisk blikk: forsiktig med å trekke slutninger! • http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/ • ”Kriminalstatistikken forteller antakelig mer om kontrollinstitusjonenes virksomhet, som den faktiske kriminaliteten” • Eks. Grafitti (Høigaard i Ericsson) • Er grafitti nødvendigvis kriminelt?

  14. Mørketall • Store forskjeller mellom faktisk og kjent kriminalitet Årsaker til mørketallene • Ikke oppdaget • Oppdaget, ikke anmeldt • Anmeldt, men forsvinner • Anmeldte, registrerte lovbrudd som aldri blir oppklart

  15. Vold – gatevold – hjemmevold • Voldtekter – ”1 rapportert for hver tiende fullførte voldtekt • Systematiske feil – registrering – patrulljering - observering • Forholdet mellom anmeldelser og anmeldte

  16. Fig. Avvikende atferd som eventuelt blir gjenstand for kriminalisering Avvik Ikke-avvik Becker, 1963 i Halvorsen

  17. Tall (basert på Halvorsen + SSB) SSB, 2006: Noen hovedresultater fra statistikk over etterforskede forbrytelser. 1960-2002

  18. Vanligst hjemme Størst medieoppmerksomhet Drap

  19. Vold • Stor diskrepans mellom opplevde overgrep og anmeldte saker. • Kvinner mest utsatt hjemme, menn ute • Få eldre kvinner blir utsatt for vold. I hvert fall ikke ute! • Svært få utsatt for gatevold • De som opplever minst vold er mest redd for det • Kvinner frykter gatevold mest – spesielt eldre kvinner.

  20. Ungdomskriminalitet

  21. Mulock Hower: Den nye måten å være ung på • Strukturelle siden • Overgangen til utdanningssamfunnet • Kulturelle siden • Utvikling av egne normer og verdier, språk, musikk klesmoter – stiler. Ungdommen blir en egen livsstil – delvis også adoptert av voksne • Å være ung handlet ikke lenger bare om å være yngre – ikke bare numerisk alder • Endringer i arbeidsmarked • og skolevesen Forlengelse av ungdommen som livsfase

  22. “Moralske panikker” fra Cohens studie av “mods and rockers” i 1972 “En tilstand, episode, person eller gruppe trer fram og blir definert som en trussel mot samfunnets verdier og interesser; deres natur presenteres på en stilisert og stereotypisk måte av massemedia; de moralske barrikadene inntas av redaktører, biskpoer, politikere, og andre rettenkende personer, sosialt akkrediterte eksperter, uttaler sinbe diagnoser og løsninger; måter å håndtere problemet på utvikles… (Cohen, 1978 i Fuglerud, basert på Cohen, 1972: Folk Devils and Moral Panics)

  23. Eksempler på moralske panikker • Sinnssykdom, degenerasjonisme slutten av 1800-tallet • Rasehygienetenkinga på 1900-tallet • Homofobi • Skinheads og Blitzmiljøet • Antirøykekampanjer • Slankekampanjer / helsekampanjer • “Voldsbølge”-diskursen • HIV Aids (siste versjon - immamens tale i forlengelsen av æresdrapene) • Fedme • Voldskriminalitet

  24. Avmattningshypotesen (Estrada) • 30 – 40 – 50 –tallet stigning fram til 60-tallet. Deretter utflating fra 70-tallet 30 40 50 1960-tallet 1970-tallet

  25. Avmattningshypotesen forts. Utviklingen av det strukturelle og kulturelle ungdomsrommet Kulturen: Ungdomskultur, med sine normer og verdier, men også en kulturell aksept for fremveksten og eksistensen av fenomenet ”ungdom”.

  26. Årsaker til ungdomskriminalitet • Dårlig skoletilpasning / produksjon av tapere i skolesystemet • Dårlig / lite utviklet sosialt nettverk • Problemer hjemme under oppvekst / barndom • Mangelfull omsorg • Lite grenser etc. • Atferdsvansker • Straff / møte med kontrollsystemet – kan forsterke problemet – tilbakefall etc.

  27. Økonomisk kriminalitet / Hvitsnippsforbrytelser • Begås gjerne av folk med høy utdanning, status, høy inntekt / formue • Rammer samfunnet i større grad enn enkeltpersoner • Oppfattes sjelden som ”kriminell”

  28. Organisert kriminalitet • Etablerte gjengmiljøer (tidligere enkelte nynazist-miljøer, innvandrermiljøer og motorsykkelmiljøer • Prostitusjon, trafficing, våpen, narkotika, menneskesmugling • Ofte forgrening internasjonalt • Ofte spesielt organiserte systemer av roller og posisjoner (mellommenn, bakmenn, ledere etc.). • Gjør det vanskeligere å peke ut gjerningsmenn (har ofte med en organisasjon å gjøre) • Strukturell vold • Ofte vanskelig å peke ut gjerningsmenn

  29. Årsaker til og perspektiver på kriminalitet • Stigmateorier • Kulturelle • Strukturelle teorier • Årsaksforklaringer basert på samfunnstrukturen (sosial ulikhet, mangel på materielle goder, fattigdom, arbeidsledighet etc. Systematiske trekk på systemnivå som gir økt sosial disposisjon for kriminelle handlinger

  30. Kulturelle forklaringer • Krim. forklart ved lite sosialisering – og internalisering av herskende normer og verdier.

  31. Labelling teori (stemplingsteori, stigmateori) • Avvik / kriminalitet - "ikke en karakteristikk av individer eller grupper" (f. eks. personlighetstrekk, arveegenskaper eller påvirkning fra et miljø) • Avvik snarere resultat av en bestemt interaksjonsprosess mellom avvikere og konforme mennesker. • Stemplers kulturelle verdi-orientering avgjørende (knyttet f. eks. til klasse-kultur)

  32. Mertons avvikstypologi

  33. Selvoppfyllende profetier “Den selvoppfyllende profetien er i begynnelsen en feilaktig definisjon av situasjonen, som maner frem ny atfed, som i sin tur gjør at den opprinnelige feilaktige definisjonen blir sann.” (Merton, 1978) “Det er den selvoppfyllende profetien som langt på vei forklarer dynamikken i de etniske og rasemessige konflikter i dagens USA.” (Merton, 1978)