tenke sosiologisk l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Å tenke sosiologisk PowerPoint Presentation
Download Presentation
Å tenke sosiologisk

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 37

Å tenke sosiologisk - PowerPoint PPT Presentation


  • 233 Views
  • Uploaded on

Å tenke sosiologisk. Bauman snakker om menneskene som påvirker oss (enten de er fjerne eller nære) Dette handler om sosiale strukturer. Hvordan vi påvirkes og formes av dem. Strukturbegrepet =mønstre (for samhandlingen (interaksjonen)). Økte stereotypier Mindre empati Grovere kategorier.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Å tenke sosiologisk' - rue


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
tenke sosiologisk

Å tenke sosiologisk

Bauman snakker om menneskene som påvirker oss (enten de er fjerne eller nære)

Dette handler om sosiale strukturer. Hvordan vi påvirkes og formes av dem.

Strukturbegrepet

=mønstre (for samhandlingen (interaksjonen))

slide2

Økte stereotypier

Mindre empati

Grovere kategorier

Handling (spor, overføring av mine fortolkede verdier

Jeget

Forgjengere

Konsosiater

(nære)

Etterfølgere

Tradisjon / historisk hukommelse

Interaksjon / kommunikasjon

Påvirkning

Sosial avstand

Samtidige (fjerne)

brudd i kontinuiteten vi og de
Brudd i kontinuiteten: Vi og de
  • Inngruppen
    • Oss og Vi – ofte familien eller andre primærreasjoner
  • Utgruppen
    • De og Dem – andre ofte ”sekundærrelasjoner”
slide4

Sosial avstand

Utgruppen

Inngruppen

Sosial konstruksjon

S

Vi / oss

Sosial konstitusjon

De / dem

”En gruppe jeg hverken kan eller vil tilhøre”

Utgruppa gir / representerer

Jegets tilhørighet

Tilhørighet

Trygghet

Nærhet

Fortrolighet

Lojalitet

Ro

Forutsigbarhet

Klart bilde

Positive forventninger

Mistenksomhet

Motvilje

Redsel / frykt

Uro

Uforutsigbarhet

Syndebukk for inngruppens

sosiale problemer

Kan utgjøre et fiendebilde

inngruppe utgruppe
Inngruppe – Utgruppe

Omtales i finere, mer nyanserte

kategorier

Kan føle seg truet av utgruppa

Samlende fiendlighet overfor utgruppa

(etablering av fiendebilder av ”dem”)

Preget av ideen om klare – statiske

skiller mellom oss og dem

Språ / uttrykk / beskrivelser av bestemte

Handlinger – som representerer forandring

”Frihetskamper” / krig

Demonstranter

Revolusjon

Vagt bilde

Negative forventninger

Mistenksomhet

Motstand

Omtales i form av grove

Kategorier

Generalisert

”Fremmed”

Kan representere trussel

mot inngruppa

Terrorisme

Bråkmakere

Opptøyer / revolt

mitt klassifiseringsprinsipp for ordne verden
Mitt klassifiseringsprinsipp for å ordne verden

Bruken av ”oss” eller ”vi”:

  • Det gode – det onde
  • Kjønn
  • Klasse
  • Nasjon
slide8
Eksempler (husk at grensene mellom inn- og utgruppa er relative og bevegelige, ikke endelige og statiske!
  • Barnet som observerer sin ”inngruppe” fra utsiden
    • Drømmen som løsning – wannabe’s?
  • Vi i prosjektgruppa skulle møte De innsatte
  • VI vant, DE tapte (landslagskampen)
  • JEG FIKK en god karakter, DE GA meg en dårlig
  • VI ansatte, DE pasientene
  • VI elever og DERE lærere
  • Opptattheten av kategorier (Definisjonen av ulike studenter – i en forsamling av studenter – sortere barnevernsstudenter og sosionomstudenter)
  • Hottentott-venus / Darwin:
    • ”Normalitet” – det kjente vs det ”abnorme”, det ukjente
  • Fysisk antropologi / raseforskning / skallemåling
sosiologi samholdsl re durkheim
Sosiologi / samholdslære (Durkheim)
  • Integrering – integrasjon – desintegrasjon
  • Hva holder et samfunn sammen? (Durkheim)
    • Høy grad av arbeidsdeling
      • Organisk solidaritet (prinsippet om forskjell, fotballaget)
    • Lav grad av arbeidsdeling
      • Mekanisk solidaritet (prinsippet om likhet, roerne)
  • 2 revolusjoner
    • Franske
      • Trigger / muliggjør sosial / politisk endring
    • Industrielle
      • Trigger / muliggjør teknologisk / økonomisk industriell endring
eks p avvik som brudd p sosionom normaliteten forventningene knyttet til sosionomrollen
Eks. på avvik som brudd på sosionom-normaliteten (forventningene knyttet til sosionomrollen
  • Dating av klienter
  • Kriminell sosionom
  • Å være naken på jobben
  • Å jobbe mot de andres måter å utøve yrket på
    • Tilslag på alle søknader
    • Eller avslag
    • Den nye – revolusjonere arbeidsmetoder
    • ”Farlig konformitet”, lite kritisk vurdering / skjønn / bom
slide12

Sosialt avvik

  • =brudd med forventningene knyttet
  • til en rolle / en egenskap, f.eks kjønn:
  • Menn i skjørt
  • Mozart
  • Den kvinnelige soldaten
  • Læreren som sitter under talestolen
  • Bestemor m bukser
  • Langt hår på gutter 60-tallet
  • Gro H.
  • Homofili i USA el N. frem til 70-tallet
  • Espen Esther
  • ”Den første hjemmepappa”
  • Å jobbe som en av få menn
  • i en barnehage
  • -Brudd med forventninger knyttet til helse

Sanksjoner / disiplin

Mønster = struktur

F eks ”kultur”: -Kan ses som

mønster av ….

Ideer om normalitet

– for eks sunne kropper, femininitet, maskulinitet, seksualitet

Sosial identitet ( egen oppfatning om hvem vi er )

Normer = regler

Verdier = oppfatninger av godt og ondt i et samfunn

F. Eks et tradisjonellt

heterofilt kjønnsrollemønster som ”idealfamilien”

Sosialisering: overføring av kultur –verdier og normer, læring av sosiale ferdigheter

Sosial gruppe (lite sosialt system), preget av en fast(ere) interaksjons(samhandlings)struktur

Roller = forventninger

Knyttet til bestemte posisjoner, oppgaver

eller situasjoner i et sosialt system

Eks.: i forhold til kjønn

Eller førskolelærerprofesjonen

Eller foreldrerollen/rollen som mor eller far.

Motstand /

problem

Serie

Serialitet

sosiologi den generelle samfunnsvitenskapen
Sosiologi: den generelle samfunnsvitenskapen
  • Avgrensning av sosiologi fra andre fag
  • Ulike forståelser av samfunn
    • Kropp
    • Maskin
    • Summen av all interaksjon
    • Formasjon av institusjoner
    • Sosiale systemer
slide14
Grupper av mennesker
  • Relasjoner mellom mennesker
  • Sosial konstruksjon
  • "stort kompleks av mellommenneskelige forbindelser..." (Interaksjonssystemer)
interaksjonssystemer
Interaksjonssystemer
  • Nasjonalstat
  • Sosialkontoret
  • Det psykiatriske sykehuset
  • Familie
  • Fokus: menneskelige fellesskap ("sosiale systemer")
  • Grupper
  • Organisasjoner
slide16
Grunnleggende tema: Sosiale relasjoner, interaksjon (samhandling) og sosiale situasjoner
  • Definisjon av sosiologien:

”Det systematiske studiet av den sosiale virkelighet. Den samfunnsvitenskapen som systematisk empirisk utforsker og beskriver relasjonene mellom individer eller større og mindre grupper av individer. Sosiologiens mål blir dermed den samlede kunnskapen om mønstrene og prosessene i sosialt liv.”

sosiologiens tema og definisjon forts
Sosiologiens tema og definisjon forts.
  • Legger vekt på den sosiale situasjonen (Max Weber)

"En situasjon der menneskene orienterer sine handlinger mot hverandre . -Det vev av meninger, forventninger og handlinger som er et resultat av slike gjensidige orienteringer...”

virksomheten i barnehagen som eksempel
Virksomheten i barnehagen som eksempel
  • Sosial samhandling mellom de ulike aktørene
    • Sosial samhandling - Gjensidig påvirkning - sosial og personlig utvikling - sosial identitet
  • Sosial gruppe: preget av regelmessig sosial samhandlig
  • Sosial struktur
slide19
utvikling av en egen gruppekultur egne normer og verdier, bestemte forventninger som ikke rettes mot folk utenfor gruppa.
  • Gruppa ofte sett på som et ”sosialt system”
    • Mer regelmessig og forutsigbart, tydeligere normer for handlingsmønsteret - tydeligere handlingsmønstre
slide20
Andre sosiale systemer / fellesskap
  • organisasjonen
    • storsamfunnet
    • Organisasjon
    • større
    • ofte mer målrettet handling og samhandling
slide21
Gruppa
    • Minst to personer (dyade)
    • = minst én relasjon
    • ofte definert som mer enn en relasjon (ikke fasitsvar)
    • Samhandlingen i gruppa er preget av
        • noe varighet
        • gjentakelse
        • samhold (integrasjon)
gruppa forts
Gruppa forts.
  • Grunnenhet i all sosial interaksjon
  • Primærgrupper (”Den første”)
    • Vanlig å bruke om familien. P.-preget av følelsesmessig tilknytning, allsidighet, personorientering
  • Sekundærgrupper
    • Integrasjonsfaktoren: bestemt oppgave, sakstilknytning, "spesifisitet", saks (objekts) orientering
slide23
Inngrupper
  • Utgrupper
  • Referansegrupper
  • Roller, forventninger
  • Kulturbegrepet: normer, verdier
    • rett, galt, stygt, pent, nyttig, unyttig,verdifullt og ikke, skikk og bruk, språk, produkter,
    • Arbeid med barn: kulturoverføring
    • Kultur - áll menneskelig virksomhet som er lært
  • Læres gjennnom sosialiseringsprosessen
andre sentrale fagbegreper variabler
Andre sentrale fagbegreper / variabler
  • Sosialisering
  • Sosial ulikhet, klasser og lag
  • Kjønn
  • Det flerkulturelle og multietniske
  • Samfunnsendringer og barns oppvekstvilkår
  • Kulturell frisetting
slide26
Innse at andres normer, verdier og forestillinger også har noe for seg
  • = ha flere perspektiver i situasjonsanalyser
  • vi må med andre ord være litt sosiologer i sosialt arbeid
  • Perspektiv-poenget
  • Etnosentrisme og kulturrelativitet
rollebegrepet rolleforst else
Rollebegrepet, rolleforståelse
  • Avgrensning av rollebegrepet
    • definerer den sosiale interaksjonens former (Sulkunen)
    • Baserer seg på andres forventninger
  • Internalisering
    • Gradvis prosess hele livet, der man stadig bytter roller
    • (Sosialiseringsprosessen)
    • Internalisering som kroppsliggjørin
  • Jfr. visse yrker.
  • Rolleattributter
    • Markering ved hjelp av tegn
  • Overgangsriter
ulike typer roller
Ulike typer roller
  • Erhvervede i størst grad knyttet til hva vi gjør
  • Situasjonsbundne
  • Preedy
    • Hyggelige, metodiske, fornuftige, katteaktige, skjødesløse og fiskeren Preedy
  • posisjons- el. stillingsroller (f. eks. knyttet til yrker)
  • kan ses i sammenheng med sosial mobilitet - (Linton) både som makrofenomen og mikrofenomen
  • Åpent samf.: stor sosial mobilitet, sosial bevegelse
ulike typer roller rollekonflikt forts
Ulike typer roller, rollekonflikt forts.
  • Tilskrevne (statusroller (status quo, preget av stabilitet))
rollerepertoaret og dets problemer sosius
Rollerepertoaret og dets problemer (sosius)
  • Rollesettet (settet av forventninger til én og samme rolle)
  • Sosius
  • Rollekonflikter
    • Rollesettkonflikter
    • Sosiuskonflikter
eksempel f rskolel reren
Eksempel: førskolelæreren

(Basert på Sataøen og Hyrve, 1994: s. 123)

fig skoleelevens rollesett
Fig. Skoleelevens rollesett

Referansegruppenes forventninger

Inngruppas / ”sammenlikninmgsgruppas” forventninger

Utgruppas forventninger

Eni gjengen

Barnet

Klasse-kameraten

Eleven

Korps-medlemmet

Kameraten

Vennen

Naboensbarn

(Sulkunen, 1990)

sulkunen forts
Sulkunen forts.
  • Referansegrupper
  • Reransegrupper - bevegelige, det samme med inn/ og utgrupper
  • sender forventninger
rollebalanse og rollekonflikt
Rollebalanse og rollekonflikt
  • fungerer de ulike rollene harmonisk eller står de i motsetning til hverandre?
  • Samme spm. vedrørende forventningene til en rolle innen samme gruppe
rollerigiditet spesielt innen marginal grenseroller
Rollerigiditet (spesielt innen marginal/grenseroller)
  • Når sosial mobilitet er umulig, men forventningene om det er sterke
    • fremhevning av rollekjennetegnenes betydning
      • Uniformshysteriet i Frelsesarmeen
  • Vaktmesteruniformen eller de hvite frakkene.
    • "overdrive rollens mest oppskattede sider”
  • Kvinner som nedtoner sin intelligens og fremhever det mannen liker best
  • Avgrensninga av rollen nedover
  • Identifisering med rollen oppover
rolleforst else og avvik
Rolleforståelse og avvik
  • stempling
  • primær- sekundæravvik
  • Rollen betoner avvik som relasjon, interaksjon, ikke som individuell egenskap
goffman og dramaturgien
Goffman og dramaturgien
  • Preedy
  • Rollen som iakttatt
  • Rollebevissthet og makt. Definisjon av situasjonen
  • Opptredener. Masken
  • Backstage
  • Frontstage / fasaden
  • Kulisser
  • Om å avgi (ikke-trad) og gi inntrykk (trad.)