1 / 34

Pikareskroman Cervantes : Don Quijote Trykkekunsten

Pikareskroman Cervantes : Don Quijote Trykkekunsten. LoB1 – 12.03.12 – HR . pícaro : en omflakkende tigger, desperat overlever, svindler, bløffmaker og tyv. Nøden gjør pikaroen oppfinnsom og utspekulert Falskhet blir en livsstil Rotteperspektiv Samfunnskritikk

darryl
Download Presentation

Pikareskroman Cervantes : Don Quijote Trykkekunsten

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. PikareskromanCervantes: Don QuijoteTrykkekunsten LoB1 – 12.03.12 – HR

  2. pícaro: en omflakkende tigger, desperat overlever, svindler, bløffmaker og tyv

  3. Nøden gjør pikaroen oppfinnsom og utspekulert Falskhet blir en livsstil Rotteperspektiv Samfunnskritikk Utnytting, smerte og lidelse framstilles som det normale Fortellingen er episodisk Minner om en selvbiografi (jeg-fortelling og gjenkjennelig geografi) Hovedpersonen gjør opp status over livet sitt (à la «hva livet lærte meg») etter å ha gjennomstreifet på kryss og tvers en hard og nådeløs verden

  4. Lille Lasarus fra Tormes (1554), ukjent forfatter

  5. Det spanske samfunnet framstilles som korrupt og skaper korrupte sjeler Mennesker som ikke har ”råd” til å oppføre seg moralsk godt Lasarus kommer til en munk som driver handel med avlatsbrev og som arrangerer et falsk mirakel for å få de troende til å punge ut Ingen solidaritet mellom den blinde tiggeren som er hans «læremester»og Lasarus Flere ganger ønsker han å dø Boka ble utsatt for sensur i Spania

  6. Romanene viser hva fattigdommen gjør med mennesker når den griper dem helt inn i margen Pikaroen mangler en personlig kjerne og justerer seg alltid etter situasjonen Subjektet skifter med tid og omstendighet, jeget er løst og episodisk, fragmentert og amoralsk (umoralsk i andres øyne)

  7. MateoAlemán: Guzmán de Alfarache (1599 og 1604) Francisco de Quevedo: BuscónIlamado Don Pablos’ liv og eventyr (1603) López de Úbeda: Justina, den kvinnelige pikaro (1605) Saul Bellow: The Adventures ofAugie March (1953) John Barrington Wain: Hurry on Down (1953) James Patrick Donleavy: The Ginger Man (1956) KjartanFløgstad: Dalen Portland (1977) Sarah Waters: Tipping the Velvet (1998)

  8. Garci Rodriguez de Montalvo 1508 Ridderroman påvirket at Arthur-legenden Inneholder beskrivelser av trolldom

  9. Miguel de Cervantes: Don Quijote (første bind 1605, andre bind 1615)

  10. Metafiksjon: Lek med fiksjonen: teksten peker på seg selv som tekst Illusjonsbrudd Spill med sannferdighet

  11. D.Q. forholder seg mer til litteratur enn til virkeligheten Parodi på en ridderroman Tvinger omgivelsene til å leve med i fiksjonen

  12. Hovedpersonen har forlest Seg Biblioman Bokbål I kamp med speilridderen

  13. Første bind 1605, andre bind 1615 Spanjolen AlonsoFernándes de Avellaneda i 1614 – uten at Cervantes visste eller hadde godkjent det – ut en oppfølger til første bind av Cervantes’ roman I sitt andre bind av romanen lar Cervantes sin egen Don Quijote møte Avellanedas«falske»Don Quijote En konkurrerende oppfølgerroman Litterær kamp om å «eie»den lukrative ridderen

  14. «Knoppskytning»som litterær praksis Additiv struktur Romansjangerens dynamiske og integrerende egenskaper

  15. Terry Gilliam og Jeff Bridges: Lost in La Mancha (2002)

  16. Perspektivisme og pluralisme Sammenstøt mellom det gamle Spania (inkvisisjonens Spania) og det nye (renessansens og humanismens Spania) D.Q. er både sinnssyk og klok Kirken: det er bare én sannhet Humanismens virkelighet = mangefasettert og med gradvise overganger

  17. Johann Gutenberg (1397 – 1468) Gullsmed Edelsteinsliper Speilprodusent Solgte speil som «magiske gjenstander» til mennesker som var på pilegrimsreise

  18. Summen som Gutenberg trengte for å opprette en effektiv trykkeribedrift, tilsvarte verdien av flere store bondegårder Juristen og forretningsmannen Johannes Fust Kapitalistisk investering

  19. I Gutenbergs trykkeri måtte alle arbeiderne sverge med hånden på Bibelen at de ikke skulle røpe yrkeshemmeligheter for noen «Samlebånds- arbeid»

  20. Middelalderens illuminerte håndskrifter var Gutenbergs høye estetiske ideal Kanskje ønsket ikke trykkerne å lage en ny type bok, men å framstille en kjent og etterspurt «vare»på en mer effektiv måte

  21. Gutenbergs 42-linjers Bibel, Biblia Latina, ble trykt i årene 1450-55 = B42 Opplaget var på ca. 150 eksemplarer eller 160-185 eksemplarer (usikkert) Trykt både på papir og pergament 22 fullstendig bevart i dag – Library of Congress’ pergament-eksemplar regnes som det mest verdifulle av dem

  22. Skrift- og trykkeeksperter : B42 har sysselsatt først 4-6 settere Trykkingen foregikk antakelig på seks forskjellige trykkpresser En setter kunne bare klare å sette én side per dag Trykkerne har ikke kunnet klare å trykke flere enn 10 sider i timen per trykker

  23. Gutenberg brukte omtrent 300 forskjellige typografiske tegn i trykkingen Til de 35 pergamentbiblene trengtes det skinn fra ca. 6.000 kalver og bare disse hudene må ha kostet 500 gylden De ca. 150 papirbiblene krevde 51.000 papirark i klutepapir - utgiften til alt papiret kan ha vært på 900-1000 gylden Alle initialbokstaver og dekorasjoner har krevd til sammen over ni måneders arbeid

  24. Kreditorene med Fust i spissen tok over hele trykkeriet Arbeidet med trykkingen av Bibelen var da godt i gang, kanskje nesten ferdig Det var under Fusts ledelse at Gutenberg-Bibelen ble fullført

  25. I 1462 ble Gutenbergs hjemby Mainz erobret av fiendtlige leietropper og mange borgere ble drept eller forvist fra byen En del trykkere var blant de forviste og disse tok opp igjen boktrykkerkunsten på stedene der de slo seg ned Fra Mainz spredte trykkekunsten seg raskt i Europa

  26. Universitetsbyer i de europeiske landene var blant de første byene som fikk trykkerier Fust og Schöffer opphold seg i perioder i Paris, og det kan ha vært en grunn til at byen raskt fikk et trykkeri En stor universitetsby Kjennskap til trykkekunst ble en tysk eksportvare. Tyske trykkere etablerte seg i Italia allerede fra 1464

  27. Den franske kongen Charles 7. ga i 1458 beskjed av at det skulle sendes spioner til Tyskland for å finne ut mest mulig om trykkekunsten, den nye oppfinnelsen som kongen hadde hørt rykte om Spionen som ble sendt til Mainz het Nicolas Jenson Trykkekunstens ”hovedstad” skulle vise seg å bli Venezia - mer enn 500 trykkere var etablert der før år 1500, og de publiserte over 4000 forskjellige verk En av trykkerne i Venezia i perioden 1470-80 var Nicolas Jenson

  28. Den mest berømte Venezia-trykkeren var Aldus Manutius Fra 1489 ga Manutius ut en rekke antikke tekster, bl.a. fem bind med verkerifolioformatavfilosofenAristoteles I løpet av 20 ga Manutius’ trykkeri ut omtrent 150 titler med hovedsakelig tekster på latin og gresk, og grammatiske verk Hans bøker var de første der paginering forekommer

  29. William Caxton (Kong Edward 4. også på bildet)

  30. Inkunabel Fra latin «incunabulum»: «vugge» Også kalt «vuggetrykk» Brukt om enhver bok som er trykt mellom tiden for Gutenbergs oppfinnelse og år 1500 (eller 1501) I dansk-norsk sammenheng bruker noen betegnelsen inkunabel om bøker trykt i Danmark-Norge inntil år 1550 (med begrunnelsen at trykkekunsten kom langt senere hit enn til f.eks. Frankrike og England)

  31. 20 millioner inkunabler? Europa: under 100 millioner innbyggere, for det meste analfabeter

  32. Tidlige «bestselgere» Den hyppigst trykte av latinske forfattere var Cicero, med ca. 316 utgaver Det finnes 15 inkunabel-utgaver av Dante Alighieris Den guddommelige komedie Christofer Columbus’ brev om oppdagelsen av den nye verden, utgitt i bokform i ulike versjoner og oversatt til latin: Hele 17 utgaver ble utgitt fram til 1497, åtte av dem på latin og en versjon på rim i to utgaver

  33. Marshall McLuhan: «Gutenberg-galaksen» En tenkemåte preget av kjennetegn ved bøker i form av trykte codexer: linearitet (begynnelse og slutt), kronologi, plan, bestydningsstabilitet (autoritet), logikk, kausalitet, vitenskap, sannhet og historisk tenkning

More Related