Renessansen, Gutenberg og Cervantes ’ Don Quijote

1. Renessansen, Gutenberg og Cervantes’ Don Quijote HR /JBI 3. mars 2011

2. Svartedauen midt på 1300-tallet: sannsynligvis en fjerdedel av Europas befolkning død

3. ”renessanse” = ”gjenfødelse” Ca. 1350-1600 Medici-slekten gjorde Firenze til en slags hellenismens hovedstad Federico da Montefeltro i Urbino: nesten 100 greske manuskripter i sitt bibliotek

4. Giovanni Boccaccio: Decameronen (ca. 1350) Ti dager Hundre noveller Rammefortelling

5. Machiavelli Fyrsten (1513) Total profanitet i politikken Hvordan få og holde på makten Mennesker er asosiale egoister Mange kriger i Italia

6. Renessansen sprer seg som en bølge fra Italia utover Europa Hva er middelaldersk? I renessansen: Tro på sjøormen Tro på hekser Alkymi - Paracelsus skrev over 200 verk

7. Det som sannsynligvis var den første hekseprosessen i Europa, fant sted i år 1264 i Frankrike I 1484 oppfordret pave Innocens 8 til heksejakt og skrev at heksene skulle drepes Sveitseren Jakob Sprenger ga ut boka Malleus maleficarum (1487; også kalt Heksehammeren), en oversikt over heksers virksomhet og tortur- og henrettelsesmetoder Første norske hekseprosess var i 1325 Noen forskere tror at flere millioner kvinner ble drept i løpet av et par hundre år

8. Krutt, kanoner og geværer Urverk Kompasset -> navigasjonstabeller og mer nøyaktige kart Trykkekunsten De store geografiske oppdagelsene: betydning for økonomi og mentalitet Eksakt naturvitenskap (middel til å utvikle ny teknologi) Galilei, Kepler, Kopernikus

9. Richard Sennettkobler produksjonen av kanoner i renessansen til den nye samfunnsutviklingen I og med kanonene begynte menneskene å leve i en eksplosjonenes og spontanitetens tid som ikke hadde eksistert tidligere Den eksploderende kule la premisser for krigføring, byplanlegging og måter å oppfatte virkeligheten på

10. Oppfinnelser Oppdagelser (global imperialisme) Kapitalisme Sterkere nasjonalstater Samfunnsutvikling (industrialisering, urbanisering, sekularisering …)

11. Humanisme og individualisme Vektlegging av enkeltmenneskets fornuftige og kreative evner Verdien av individets beslutninger og valg Religiøs tro: den enkeltes overbevisning

12. Handelsfolk som investerer Bysamfunn med et rikt borgerskap Foretaksomhet, pågangsmot og optimisme overfor livet her på jorden

13. Johann Gutenberg (1397 – 1468) Gullsmed Edelsteinsliper Speilprodusent Solgte speil som ”magiske gjenstander” til mennesker som var på religiøs valfart

14. Det første eksemplet på en trykt tekst er fra 1445 eller 1446 og ble trykt i Mainz 1446-1456 trykte G. en latinsk skolegrammatikk, fire kalendere, en pave-bulle, en opplisting av bispedømmer og et bønneblad

15. Summen som Gutenberg trengte for å opprette en effektiv trykkeribedrift, tilsvarte verdien av flere store bondegårder Juristen og forretningsmannen Johannes Fust Kapitalistisk investering

16. I Gutenbergs trykkeri måtte alle arbeiderne sverge med hånden på Bibelen at de ikke skulle røpe yrkeshemmeligheter for noen ”Samlebåndsarbeid”

17. Middelalderens illuminerte håndskrifter var Gutenbergs høye estetiske ideal Kanskje ønsket ikke trykkerne å lage en ny type bok, men å framstille en kjent og etterspurt ”vare” på en mer effektiv måte

18. Gutenbergs 42-linjers Bibel, Biblia Latina, ble trykt i årene 1450-55 = B42 Opplaget var på ca. 150 eksemplarer eller 160-185 eksemplarer (usikkert) Trykt både på papir og pergament 22 fullstendig bevart i dag – Library of Congress’ pergament-eksemplar regnes som det mest verdifulle av dem

19. Skrift- og trykkeeksperter : B42 har sysselsatt først 4-6 settere Trykkingen foregikk antakelig på seks forskjellige trykkpresser En setter kunne bare klare å sette én side per dag Trykkerne har ikke kunnet klare å trykke flere enn 10 sider i timen per trykker

20. Trykkerne drev med andre oppdrag inn imellom, som trykking av avlatsbrev Gutenberg tjente nødvendige penger trykkingen av avlatsbrevene – trykte titusenvis av dem (f.eks. avlatsbrev som ga alle dem Guds nåde som hadde gitt penger til de kristnes kamp mot tyrkerne) Alle initialbokstaver og dekorasjoner har krevd til sammen over ni måneders arbeid

21. Gutenberg brukte omtrent 300 forskjellige typografiske tegn i trykkingen Til de 35 pergamentbiblene trengtes det skinn fra ca. 6.000 kalver og bare disse hudene må ha kostet 500 gylden De ca. 150 papirbiblene krevde 51.000 papirark i klutepapir - utgiften til alt papiret kan ha vært på 900-1000 gylden

22. Kreditorene med Fust i spissen tok over hele trykkeriet Arbeidet med trykkingen av Bibelen var da godt i gang, kanskje nesten ferdig Det var under Fusts ledelse at Gutenberg-Bibelen ble fullført

23. En bokhistoriker hevder at både Fust og trykkeren Schöffer deltok aktivt i arbeidet med oppfinnelsene (Blasselle 1998) Fust og Schöffer produserte fram til 1466 omtrent 30 forskjellige verk av ulik kvalitet

24. Da 42-linjersbibelen var ferdigtrykt, hadde Gutenberg lagd en av verdens vakreste bøker, knapt overtruffet av noen annen trykt bok fra senere århundrer

25. I 1462 ble Gutenbergs hjemby Mainz erobret av fiendtlige leietropper og mange borgere ble drept eller forvist fra byen En del trykkere var blant de forviste og disse tok opp igjen boktrykkerkunsten på stedene der de slo seg ned Fra Mainz spredte trykkekunsten seg raskt i Europa

26. Universitetsbyer i de europeiske landene var blant de første byene som fikk trykkerier Fust og Schöffer opphold seg i perioder i Paris, og det kan ha vært en grunn til at byen raskt fikk et trykkeri En stor universitetsby Kjennskap til trykkekunst ble en tysk eksportvare. Tyske trykkere etablerte seg i Italia allerede fra 1464

27. Den franske kongen Charles 7. ga i 1458 beskjed av at det skulle sendes spioner til Tyskland for å finne ut mest mulig om trykkekunsten, den nye oppfinnelsen som kongen hadde hørt rykte om Spionen som ble sendt til Mainz het Nicolas Jenson Trykkekunstens ”hovedstad” skulle vise seg å bli Venezia - mer enn 500 trykkere var etablert der før år 1500, og de publiserte over 4000 forskjellige verk En av trykkerne i Venezia i perioden 1470-80 var Nicolas Jenson

28. Den mest berømte Venezia-trykkeren var Aldus Manutius Fra 1489 ga Manutius ut en rekke antikke tekster, bl.a. fem bind med verkerifolioformatavfilosofenAristoteles Oktavformat I løpet av 20 ga Manutius’ trykkeri ut omtrent 150 titler med hovedsakelig tekster på latin og gresk, og grammatiske verk Hans bøker var de første der paginering forekommer

29. William Caxton (Kong Edward 4. også på bildet)

30. Inkunabel Fra latin ”incunabulum”: ”vugge” Også kalt ”vuggetrykk” Brukt om enhver bok som er trykt mellom tiden for Gutenbergs oppfinnelse og år 1500 (eller 1501) I dansk-norsk sammenheng bruker noen betegnelsen inkunabel om bøker trykt i Danmark-Norge inntil år 1550 (med begrunnelsen at trykkekunsten kom langt senere hit enn til f.eks. Frankrike og England)

31. 20 millioner inkunabler? Europa: under 100 millioner innbyggere, for det meste analfabeter

32. Antall inkunabler blir svært forskjellig om kun bøker regnes med eller om alle ettbladstrykkene også inkluderes Endringer av trykkefeil underveis ”Paleotyp”: avledet av to greske ord, betyr bokstavelig ”gammel-trykk”

33. Jean-Paul Fontaine: ca. 20 millioner inkunabler, og over 75 % av disse var på latin Omtrent 7 % var på italiensk, 6 % på tysk, 5 % på fransk, 1% på flamsk osv. Nesten halvparten er religiøse tekster, mens den andre halvparten fordeler seg på jus-bøker, vitenskapelig litteratur, skjønnlitteratur m.m.

34. Tidlige ”bestselgere” Den hyppigst trykte av latinske forfattere var Cicero, med ca. 316 utgaver Det finnes 15 inkunabel-utgaver av Dante Alighieris Den guddommelige komedie Christofer Columbus’ brev om oppdagelsen av den nye verden, utgitt i bokform i ulike versjoner og oversatt til latin: Hele 17 utgaver ble utgitt fram til 1497, åtte av dem på latin og en versjon på rim i to utgaver

35. Hernando Colombus var en kjøpesterk og ivrig boksamler/ bibliofil Han dro på reiser, bl.a. til Frankrike, for å kjøpe bøker

36. Takket være trykkekunsten var Luthers 95 teser spredt over hele Tyskland i løpet av to uker, og over hele Europa i løpet av en måned De nye protestantiske teologenes verk ble i mange tilfeller solgt i store opplag ”Mye av den religiøse radikaliseringen som til slutt førte til de konfesjonelle spaltningene [i renessansen], kan føres på trykkekunstens konto, fordi trykkekunsten offentlig fastlegger posisjoner som personer vanskelig kan trekke tilbake når de først har blitt identifisert med posisjonene.” (Pias et al. 1999 s. 62-63)

37. Marshall McLuhan: ”Gutenberg-galaksen” En tenkemåte preget av kjennetegn ved bøker i form av trykte codexer: linearitet (begynnelse og slutt), kronologi, plan, bestydningsstabilitet (autoritet), logikk, kausalitet, vitenskap, sannhet og historie http://www.archive.org/search.php?query=printing%20AND%20mediatype%3Amovies http://www.archive.org/details/EspressoBookMachineTestRun

38. Romansjangerens tilblivelse I Spania: pikareskromaner pícaro: en omflakkende tigger, desperat overlever, svindler, bløffmaker og tyv Minner om en selvbiografi (jeg-fortelling og gjenkjennelig geografi) Fortellingen er episodisk

39. Lille Lasarus fra Tormes (1554), ukjent forfatter

40. Miguel de Cervantes: Don Quijote (første bind 1605, andre bind 1615) Metafiksjon: Lek med fiksjonen: teksten peker på seg selv som tekst Illusjonsbrudd Spill med sannferdighet Oppdiktet: skulle skrives på vers

41. Spøkefulle distanseringsnivåer

42. Litteraturforskeren Francisco Rodriguez Marin fant i 1911 ut at ca. 1500 eksemplarer av første bind av Don Quijote ble sendt over Atlanteren til de den gang nyerobrede spanske områdene Grunnen var at ridderromaner var mer populære i de ”tilbakestående” koloniene enn i Spania Fernando Basurto: Don Florindo (1526) Bernardo de Vargas: CirongiliofraTracia (1545) Jéronimo de Huerta: Florandofra Castilla (1588)

43. D.Q. forholder seg mer til litteratur enn til virkeligheten Parodi på en ridderroman Tvinger omgivelsene til å leve med i fiksjonen

44. ”Knoppskytning” som litterær praksis Additiv struktur Romansjangerens dynamiske og integrerende egenskaper

45. Realisme? Mange tilfeldigheter og slumpetreff Lese seg til galskap Alt tilsynelatende overnaturlig gis naturlige forklaringer – mye dramatisk ironi SanchoPanza: sunt bondevett

46. Perspektivisme Sammenstøt mellom det gamle Spania (inkvisisjonens Spania) og det nye (renessansens og humanismens Spania) D.Q. er både sinnssyk og klok Kirken: det er bare én sannhet Humanismens virkelighet = mangefasettert og med gradvise overganger

47. Det er ikke enkelt å vite hvem som er dum og klok, komisk eller tragisk, ekte og uekte Et underfundig og lekende forsvar for pluralisme og perspektivisme, mot kirkens skarpe skillelinjer

48. Første bind 1605, andre bind 1615 Spanjolen AlonsoFernándes de Avellaneda i 1614 – uten at Cervantes visste eller hadde godkjent det – ut en oppfølger til første bind av Cervantes’ roman I sitt andre bind av romanen lar Cervantes sin egen Don Quijote møte Avellanedas ”falske” Don Quijote En konkurrerende oppfølgerroman Litterær kamp om å ”eie” den lukrative ridderen

49. Detskal ha værtDon Quijotesomga de heroiskeromaneneogridderromanenenådestøtet (Souiller 1988 s. 225)