1 / 88

Kunsten å lese (skjønnlitteratur)

Kunsten å lese (skjønnlitteratur). Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Hva er leseferdighet?. Én mulig definisjon: L = A x F L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse. Hva er leseferdighet?. Justert modell: L = A x F x M L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse

cree
Download Presentation

Kunsten å lese (skjønnlitteratur)

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kunsten å lese (skjønnlitteratur) Nøkler til leseglede og litterær kompetanse

  2. Hva er leseferdighet? Én mulig definisjon: L = A x F L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse

  3. Hva er leseferdighet? Justert modell: L = A x F x M L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse M = motivasjon

  4. Hva er leseforståelse? En prosess der leseren • trekker mening ut av og samtidig • konstruerer mening gjennom en interaksjon med teksten (Snow 2002)

  5. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? ”Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte sørgjefuglar og som blømande kirsebærtre. Av og til skulle vi tenkje over kor merkeleg det er.”

  6. Nyttig for alle – uunnværlig for noen ”Nå har jeg lest i ti minutter,” sier Even og har for lengst mistet interessen for boka som ligger oppslått foran ham. Han er ferdig, har lest nesten alt det læreren sa han skulle gjøre. Det er noe dritt, tenker han, kjedelig og dumt. Dette liker jeg ikke.

  7. Nyttig for alle – uunnværlig for noen Det har noe med interesse å gjøre. Og konsentrasjon, sier de tre elevene […] Det må være fryktelig spennende hvis jeg skal lese en hel bok. Hvis den ikke fenger etter ti sider, legger jeg den bort. Jeg tar heller med meg gitaren på senga. (Aftenposten 10.01.03)

  8. Nyttig for alle – uunnværlig for noen Jeg er interessert i å lese. Faren min kaller meg en ”boksluker”. Jeg liker Margit Sandemo, som skriver bøker om mystiske hendelser. Jeg tror jeg har lest alle. Jeg liker også romantiske og tragiske bøker, men det kan gjerne være eventyr, litt action. Ikke uten min datter av Mahmoody. Det er en spennende bok. Før leste jeg alle hestebøkene jeg kom over. Jeg er veldig glad i hester. Peter Pohls bøker har jeg også lest. Jeg leser nesten hele tiden.

  9. Nyttig for alle – uunnværlig for noen En journalist beskrev sin sluking av bøker slik: ”Jeg har strøket på eksamener, ødelagt forhold, blitt halvveis påkjørt av biler, misset deadlines, fått skjev rygg og droppet hele sove-greia flere døgn i strekk bare fordi jeg ikke klarer å slutte når jeg først har begynt. Jeg leser… leste… på do, ved matbordet, i senga, foran tv-en, på vei til skolen, på skolen, romaner gjemt under pensumbøkene. Selv når jeg leste lekser hjemme. Var det ikke romaner, var det aviser, tidsskrifter og melkekartonger.”

  10. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? • Denne lesergruppen har sikre og automatiserte avkodingsferdigheter og et adekvat ordforråd. • De er aktive både før, under og etter lesing. De vet hvorfor og hvordan de leser. • De vet når de forstår, og hva de kan gjøre når forståelsen bryter sammen. • De kyndige lesere er metakognitive. Det vil si at de har styring og kontroll over egen lesing så vel som egen forståelse.

  11. Viktigheten av automatiserte avkodingsferdigheter Les ordene. Hva betyr de? Visktenpaleig Plessart Lebsar Oredne hehleet

  12. Viktigheten av automatiserte avkodingsferdigheter En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to iste botsvkeane i alle ordene i en tekst er riktig plessart, spiiier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Teksten er fullt lebsar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

  13. Arbeid med ordforråd Fleip eller fakta? Elevene samler definisjoner av bestemte ord får utdelt blanke kort skriver ordet på den ene siden av kortet, definisjonen på den andre siden av kortet sitter i grupper og trekker etter tur et kort. De kan velge å la definisjonen være synlig, og elevene skal da gi ordet, eller de kan la ordet være synlig og elevene gir da definisjonen.

  14. Tenkepause 1 Deipnosophist?

  15. Tenkepause 1 (fasit) Deipnosophist er en person som liker å snakke ved måltidene.

  16. Tenkepause 2 Hjulrytter?

  17. Tenkepause 2 (fasit) Hjulrytter er et eldre uttrykk for soldat som er utstyrt med sykkel.

  18. Tenkepause 3 Knurl?

  19. Tenkepause 3 (fasit) En knurl er en kortvokst mann.

  20. Tenkepause 4 Alopeki?

  21. Tenkepause 4 (fasit) Alopeki = håravfall

  22. Tenkepause 5 Å legge stor vekt på, insitere på, oppfordre sterkt til, tilskynde?

  23. Tenkepause 5 (fasit) Å urgere

  24. Tenkepause 6 Herskesyk prest?

  25. Tenkepause 6 (fasit) Pabst

  26. Tenkepause 7 Kukelure?

  27. Tenkepause 7 (fasit) Kongle, sneglehus, sitte stille og gruble

  28. Lesemotivasjon Forventning om mestring: har å gjøre med elevenes vurdering av sin egen lesekompetanse og av hvorvidt han eller hun vil være i stand til å løse bestemte leseoppgaver . Indre motivasjon: Elever som er indre motivert for lesing, leser fordi de har lyst til det og fordi lesingen virkelig interesserer dem, ikke fordi de vil oppnå noe annet ved å lese. (Nysgjerrighet, engasjement, forkjærlighet for utfordrende lesestoff og frivillighet.) Mestringsmål: Elever som er orientert mot mestringsmål, er opptatt av å forbedre sine ferdigheter og å øke sin kompetanse.

  29. Betydningen av høy lesemotivasjon Frekvens Energi Utholdenhet Høy lesemotivasjon øker lesemengden som så bedrer leseforståelsen.

  30. Tiltak for å fremme elevers lesemotivasjon Sørge for at de får ferdigheter og redskaper som skal til for å forbedre lesingen. Vanskegraden må til enhver tid tilpasses kompetansen. Få tilbakemeldinger som vektlegger egen fremgang i lesing. Gi dem valgmuligheter og en følelse av selvbestemmelse.

  31. Hva er leseforståelsesstrategier? Leseforståelsesstrategier er mentale aktiviteter som leseren velger å iverksette for å tilegne seg, organisere og utdype informasjon fra tekst, samt å overvåke og styre sin egen tekstforståelse.

  32. Undersøkelser viser at: De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før. De færreste leser nøkkelordene på første side i kapitlet. De færreste ser på bilder. De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten. De færreste ser på overskriftene i teksten. De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen. De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boken i etterkant av lesingen. De fleste leser fort for å bli raskt ferdig. Spørsmålene var knyttet til Fra saga til cd, lærebok i norsk for 8. klassetrinn, a-boken (Jensen og Lien 1997)

  33. Leseforståelsesstrategier Fire utvalgte strategier: • Foregripelse/forkunnskaper • Oppklaring • Spørsmålsstilling • Oppsummering

  34. En liten oppgave Les gjennom følgende tekst og finn ut hva den handler om: En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noe problem, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse.

  35. Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noe problem, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse.

  36. Foregripelse/forkunnskap Foregripelse (å spå) vil si å stille opp antagelser om hva teksten kommer til å handle om, på grunnlag av overskrifter, bilder eller et kort overblikk, og det kan ta form av kvalifisert gjetting om hva som følger videre i teksten. Det innebærer også å trekke slutninger på grunnlag av det leseren allerede vet, og sjekke disse fortløpende under lesing. Disse aktivitetene handler med andre ord om aktivisering av relevante forkunnskaper.

  37. Spørsmålsstilling Det å stille spørsmål til teksten handler om å identifisere viktig informasjon i teksten og å teste egen forståelse.

  38. Oppsummering Oppsummering innebærer at eleven må rette oppmerksomheten mot hovedinnholdet i teksten, noe som betyr at hun eller han må skille mellom viktig og mindre viktig informasjon.

  39. Oppklaring Oppklaring innebærer å vurdere om noe i teksten er spesielt vanskelig å forstå, samt hva en kan gjøre for å reparere manglende forståelse.

  40. Gruppedialog • ”Sylvia Spådame” kan representere strategien foregripelse. • ”Nysgjerrigper” kan representere strategien spørsmålsstilling. • ”Frøken Detektiv” kan representere strategien oppklaring. • ”Cowboyen Sam” (med lassoen) kan representere strategien oppsummering

  41. Fra saga til cd ”De unge forfatterne i 1960-årenes Norge kritiserer den realistiske romanen som de synes er borgerlig, gammeldags og direkte kjedelig. Som tidligere nevnt går de unge lyrikerne nye veier, og den tradisjonelle lyrikken blir sett på som ”umoderne”.” (Jensen og Lie 1999:276)

  42. Agenda. Samfunnslære ”En rolle definerer vi som summen av de forventningene som retter seg mot en person i en bestemt posisjon.” (Borge, Lundberg og Aass 2001:17)

  43. Agenda. Samfunnslære ”Sosialt avvik er atferd som bryter med normer som gjelder i et samfunn eller en gruppe. Dette gjelder både formelle og uformelle normer. Vi skal her se på noen årsaker til at enkelte mennesker møter problemer i samhandling med andre.” (Borge, Lundberg og Aass 2001:17)

  44. Puls. Samhällskunnskap Verdien av alle varer og tjenester som blir produsert i et land, kalles bruttonasjonalproduktet (BNP). Arbeidet utføres enten innenfor offentlig sektor (statlig eller kommunal) eller i private foretak. Den offentlige sektoren er en samlebetegnelse på all virksomhet som blir drevet av staten, fylkene og kommunene. Med stat menes her ”bedriften” staten, med dens utgifter og inntekter, ansatte, hus, maskiner m.m. Også kommunene og fylkene behandles her som bedrifter. Det er mest tjenester av ulike slag som blir utført innenfor den offentlige sektoren. De fleste ansatte er tjenestemenn, lærere, politi, militære og folk innenfor syke- og eldreomsorgen. Den private sektoren i økonomien er samlebetegnelsen på alle privateide foretak. De fleste av dem produserer varer som biler, møbler, maskiner og hus. Men mange utfører tjenester. Det er for eksempel reisebyråer, budfirmaer, butikker, restauranter og banker. Dessuten finnes det såkalte kooperative foretak. Det er for eksempel COOP-butikkene. Totalt finnes det i Sverige drøyt fire millioner arbeidstakere i de to sektorene. (Husarbeid og privat bytte av arbeid regnes ikke inn i BNP.)

  45. Puls. Samhällskunnskap Verdien av alle varer og tjenester som blir produsert i et land, kalles bruttonasjonalproduktet (BNP). Arbeidet utføres enten innenfor offentlig sektor (statlig eller kommunal) eller i private foretak. Den offentlige sektoren er en samlebetegnelse på all virksomhet som blir drevet av staten, fylkene og kommunene. Med stat menes her ”bedriften” staten, med dens utgifter og inntekter, ansatte, hus, maskiner m.m. Også kommunene og fylkene behandles her som bedrifter. Det er mest tjenester av ulike slag som blir utført innenfor den offentlige sektoren. De fleste ansatte er tjenestemenn, lærere, politi, militære og folk innenfor syke- ogeldreomsorgen. Den private sektoren i økonomien er samlebetegnelsen på alle privateide foretak. De fleste av dem produserer varer som biler, møbler, maskiner og hus. Men mange utførertjenester. Det er for eksempel reisebyråer, budfirmaer, butikker, restauranter og banker. Dessuten finnes det såkalte kooperative foretak. Det er for eksempel COOP-butikkene. Totalt finnes det i Sverige drøyt fire millioner arbeidstakere i de to sektorene. (Husarbeid og privat bytte av arbeid regnes ikke inn i BNP.)

  46. Å være i boka - måter å arbeide med skjønnlitterære tekster på Den litterære samtalen Rolleintervju Nettdiskusjoner Dialoglogg Frilogg Sitatlogg Reklame Transformasjon Dagbok eller brev Egodikt/ biodikt

  47. Den litterære samtalen Identifikasjonsspørsmålene skal knytte bånd mellom litteraturen og eleven. Refleksjonsspørsmålene skal få elevene til å reflektere over innholdet og språket i teksten de har lest. Overføringsspørsmålene skal aktualisere litteraturen.

  48. Rolleintervju En av elevene opptrer i rollen som hovedpersonen i boken. Denne rollepersonen skal med utgangspunkt i teksten fortelle om seg selv ved å svare på spørsmål fra de andre elevene.

  49. Nettdiskusjon Å lage diskusjoner om bøker på nett kan være en fin måte å få flere i tale på. Det å bruke digitale verktøy er dessuten en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet.

  50. Dialoglogg

More Related