1 / 25

Morfologi

Morfologi. 1. Hvilket kort skal ut?. GULEST. GULERE. RØDERE. GUL. 2. Hvilket kort skal ut?. ERE. SØPPEL. GRAMMATIKK. KENGURU. 3. Hvilket kort skal ut?. ING. ELSE. HET. AN. 4. Hvilket kort skal ut?. DRONNING. PRINSESSE. DRONNINGEN. JENTE. 5. Hvilket kort skal ut?. PUSLESPILL.

conway
Download Presentation

Morfologi

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Morfologi

  2. 1. Hvilket kort skal ut? GULEST GULERE RØDERE GUL Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  3. 2. Hvilket kort skal ut? ERE SØPPEL GRAMMATIKK KENGURU Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  4. 3. Hvilket kort skal ut? ING ELSE HET AN Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  5. 4. Hvilket kort skal ut? DRONNING PRINSESSE DRONNINGEN JENTE Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  6. 5. Hvilket kort skal ut? PUSLESPILL KJØLESKAP POTETGULL USPISELIG Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

  7. ORD??? Hvorfor skal vi drive med dette ’a, lærer???? • Barn har i utgangspunktet ingen ’ordbevissthet’ • I talespråket glir ordene i hverandre uten noen klar begynnelse eller slutt • Hvilket ord er lengst av ’meitemark’ eller ’tog’? • Ordbevisstheten må trenes i forbindelse med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen

  8. ORD??? (forts.) • ”Evnen til å iaktta og beskrive måten ord er strukturert på, er en del av den allmenne språklige bevisstheten som er viktig både for den grunnleggende lese- og skriveinnlæringen og for videre framgang i lesing og skriving”. (Språkets mønstre s.59)

  9. ORD??? (forts.) • ”Norsklærere har en sentral oppgave i å stimulere og støtte elevene i utviklingen av språkbevissthet, og i dette arbeidet trenger lærerne altså blant annet gode kunnskaper om (…) hvordan orda i språket vårt er bygd opp.” (Språkets mønstre s.59)

  10. ORD??? (forts.) • I arbeidet med norsk som andrespråk er det svært nyttig for lærerne å ha kontrastive kunnskaper om språk.

  11. Hva er et ord? • Et ord må ha mulighet for å bli uttalt med et selvstendig trykk (hovedtrykk). • Ordet er en fast enhet på den måten at deler som ordet består av, ikke kan skilles fra hverandre – for eksempel ved at et annet ord blir skutt inn.

  12. Begrepet ’ordform’ • I skriftspråket er ordformene skilt ut ved mellomrom. • I talespråket glir de gjerne over i hverandre, men det er mulig å ha pause foran og etter hver ordform.

  13. Hva menes med begrepet ’leksem’? • Kulbrandstad gir ingen definisjon, men viser til eksemplene brun, brunt og brune. De har felles betydningselement (brunfarget), og er ulike former av samme ordenhet. Vi sier de hører til samme leksem.

  14. Bøyelige og ubøyelige leksem • Leksem med bare en ordform kalles ubøyelig, og motsatt kalles leksem med flere ordformer bøyelig. • Eksempel på ubøyelig leksem: kanskje • Eksempel på bøyelig leksem: være

  15. Paradigmer

  16. Begrepet ’homonymi’ • Det at en ordform går igjen i paradigmet til flere leksemer, kaller vi homonymi: • Blomstene stod i en vase • Fiskesnøret lå i en vase • Nå må du slutte å vase

  17. Morfemer • Bitene vi kommer fram til når vi deler opp en ytring i de minste delene med eget innhold, kaller vi morfemer. • Eksempel: bruneste  | brun | -est | -e | • Frie morfem kan opptre som ordform alene • Bundne morfem kan ikke fungere som ordform alene.

  18. Grammatiske morfemer • Morfemer som mer markerer en grammatisk funksjon enn utrykker et vanlig betydningsinnhold, kaller vi grammatiske morfemer. • Grammatiske morfemer kan være bundne eller de kan være frie: denutrolig fine bilen fritt bundne

  19. Leksikalske morfemer • Morfemer som uttrykker et vanlig betydningsinnhold (gjenstander, handlinger, egenskaper o.l) kaller vi leksikalske morfemer.- • Leksikalske morfemer er vanligvis frie • Det finnes noen få bundne morfemer som ikke er grammatiske. Disse kalles restmorfemer.

  20. Betegnelsene prefiks, suffiks og affiks • Prefiks : Foranstilte grammatiske morfemer   • Suffiks : Etterstilte grammatiske morfemer   Affiks : Fellesbetegnelse på pre- og suffiks • utroligbeklagelig prefikssuffiks (affiks) (affiks)

  21. Bøyingsmorfemer • Morfemer som brukes for å markere grammatiske kategorier som f. eks tempus, modus, numerus, kasus, bestemthet og komparasjon kalles bøyingsmorfemer. Noen eksempler: • løp+er (tempus) • Arne+s (modus) • gutt+er (numerus) • hus+et (bestemthet) • fin+ere (komparasjon)

  22. Avledningsmorfemer • Grammatiske morfemer som brukes når vi skal avlede eller lage nye ord (leksemer), kaller vi avledningsmorfemer. Eksempel: u+for+stand+ig avledningsmorfemer

  23. Begrepet stamme • Det som er felles for alle ordformene i et paradigme, kaller vi stammen.Vi finner altså stammen i en ordform ved å fjerne bøyingsmorfemene: gutt| spill|e gutt|en spill|er gutt|er spil|te gutt|ene spil|t

  24. Begrepet rot • Når vi studerer oppbygningen av ordformer, kaller vi et fritt morfem for en rot. • norsk+opp+gave+r rot rot rot

  25. Trediagram ordform   avledning   avledning  avl.m avl.m rot bb avl.m u for stå e lig

More Related