1 / 42

Massivtre - TRE ndy

Massivtre - TRE ndy. Gruppe 2. Kari Silset Institutt for Bygg, Anlegg og Transport Leif Hamang Bru Institutt for Datateknikk og informasjonsvitenskap Petter Nenseth Auk Institutt for Konstruksjonsteknikk Roy Rones Institutt for Marin Teknikk

Download Presentation

Massivtre - TRE ndy

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Massivtre-TREndy

  2. Gruppe 2 • Kari Silset Institutt for Bygg, Anlegg og Transport • Leif Hamang Bru Institutt for Datateknikk og informasjonsvitenskap • Petter Nenseth Auk Institutt for Konstruksjonsteknikk • Roy Rones Institutt for Marin Teknikk • Vera Eide Thorsø Institutt for Kunst og Media

  3. Massivtre Begrunnelse for valg av tema: • Kunnskap om temaet er lite kjent blant folk flest • Mange potensielle muligheter ved bruk av massivtre • Et god alternativ til tradisjonelle bygningsmaterialer som stål og betong

  4. Mål for oppgaven: • Spre opplysninger til personer som vet lite eller ingen ting om massivtre • Gi inspirasjon til anvendelse av massivtre

  5. Hvordan nå målet: • Lage internettside om massivtre • Ikke av spesiell teknisk art • Generelle opplysninger og kunnskap om muligheter som ligger i anvendelse av massivtre

  6. Hva er massivtre? Opprinnelse: • Stammer fra Canada, hvor det på 1970-tallet var et stort behov for rehabilitering av gamle trebroer • Ideen spredte seg videre til Europa hvor man ved høyskolene i Lausanne og Zurich startet forskning og videre utvikling av materialet i begynnelsen av 1990-tallet • I dag er det et anerkjent materiale i Mellom-Europa • I Norge har man siden slutten av 1990-tallet forsket på materialet

  7. Massivtre: Prinsippet for et konstruksjonssystem i massivtre er at trevirke (planker eller bjelker) sammenføyes til elementer ved spikring, liming, bruk av tredybler eller strekkstag.

  8. Forskjellige typer massivtre elementer: • Spikrede bordstabel elementer • Dyblede bordstabel elementer • Tverrspente elementer • Krysslimte elementer • Hulromselementer

  9. Spikret bordstabel element

  10. Dyblet bordstabel element

  11. Krysslimt element

  12. Tverrspent element

  13. Hulromselement

  14. Bruksområder • Massive kan benyttes som bærende elementer i tak, vegger og etasjeskillere (gulv). • Hele bæresystem kan også bygges opp av massivtre. • Gir arkitekten muligheter til å konstruere ”enkle” bygninger.

  15. Dagens vanlige bruksområder Etasjeskiller (gulv)

  16. Vegger

  17. Tak

  18. Nye og framtidige eksempler på bruk av massivtre: • Høyhus • Flytårn • Parkeringshus • Ferdighus

  19. Høyhus (Svartlamoen)

  20. Flytårn • Flytårn i Sverige, Ørnskjøldsvik og Skellefteå (hhv. 21 og 18 m høye). • Ble foretrukket i fri konkurranse mot alternativ som baserte seg på stål og betong.

  21. Parkeringshus • Parkeringshus (under planlegging i Norge). • Kan gi et ”varmt” og tiltalende preg i et bymiljø.

  22. Demonterbart og egnet for gjenbruk.

  23. Ferdighus • Arkitekten overfører sine datategninger (DAK) til sagbrukets maskiner. • Full effektivisering av produksjonen + at en vil oppnå å lage trekonstruksjoner av høy kvalitet.

  24. Prosjekter i massivtre. • I et hvert prosjekt er økonomi avgjørende. • Flere grunner til å velge massivtre: • Lav vekt • Kort byggetid • Miljøvurderinger • Dekomponering/gjenbruk

  25. Svartlamoen prosjektet • Planlagt byggestart mars 2004 • Norges største boligblokk i massivtre når ferdigstilt (november 2004) • Vegger, gulv og tak vil bestå av massive treelementer

  26. Svartlamoen prosjektet

  27. Branntomta - ”Tjære Trondheim” • ”Tjære Trondheim” – vinnerforslaget til hvordan bygge opp branntomta. • Det var satt stort fokus på å bruke tre som materiale for å fremme utviklingen av Trondheim som en treby. • Bruk av massive treelementer åpner for dette.

  28. ”Tjære Trondheim”

  29. Miljø

  30. Miljø • Strenge krav fra myndigheter, oppdragsgivere og brukere • Tre er fordelaktig i f.t. bruk av naturressurser, energi, CO2-utslipp og avfall • Tre har lav egenvekt: • Mindre miljøbelastning ved transport • Krever enklere fundamentering og dermed mindre energikrevende maskiner og kraner

  31. Forskjellige miljøeffekter • Utomhus: • Drivhuseffekten • Bakkenært ozon • Overgjødsling • Forsuring

  32. Forskjellige miljøeffekter • Innomhus • Fysisk og psykisk helse • Allergi/sykdom • Velvære • Varmeakkumulerende • Fuktakkumulerende

  33. Forholdsregler • Organisk materiale som krever enkle forholdsregler: • Beskytte mot fukt og råte • De seks V`er: Vis Vann Vekk, Vann Volder Vanskeligheter

  34. Oppussing og rehabilitering • Stort behov for restaurering av trehus i Norge • Lav egenvekt i f.t. styrke • Prefabrikerte elementer • Ingen rustproblemer

  35. EstetikkJorunn Kraft Mo: ”Skrog”

  36. Utforming og design • Massivtre kan bearbeides og formes • Uproblematisk å: • endre dører, vinduer og åpninger i bygg • feste ting i tak, vegger og gulv

  37. Utforming og design • Utnytte treets egenskaper utseendemessig • Utnytte stripeeffekten i sammenliming av forskjellige tresorter • Andre bruksområder: skulpturer, møbler… uendelige muligheter !

  38. Fordeler og ulemper med massivtre Fordeler: • Stor styrke i forhold til egenvekt • Behov for ny kompetanse • Massivtre utnytter deler av tømmerstokken, lavkvalitetsvirke, som hittil ikke har blitt utnyttet • Massive treelementer er lette og transportvennlige

  39. Kort byggetid Allsidige bruksområder Gode miljøegenskaper Gode brannegenskaper Økonomi Estetikk

  40. Ulemper: • Lyd - flanketransmisjon - trinnlyd Massive treelementer uten tilleggs-isolasjon, har alene for dårlig lydisolasjon til å oppfylle de krav som stilles mellom boenheter.

  41. God lydisolering kan likevel oppnås med flytende golv eller nedforet himling. Prinsippet går ut på å øke tyngden til etasjeskilleren, slik at den blir vanskeligere å sette i svingninger.

  42. Konkurransedyktig i f.t. miljø, økonomi, teknisk og estetisk, i områder med mye skog Helsemessig fordelaktig Lang holdbarhet Lav egenvekt i f.t. styrke Elastisk, ”levende” og formbart materiale SPØRSMÅL? Energibesparende Fornybar ressurs Gjenbruk Nedbrytbart Nyhet som vil kreve flere arbeidsplasser Behov for nytenking, nysatsing og forskning som vil gi økt verdiskaping i bruk av tre! KonklusjonMassivtre:

More Related