Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Læring Nyere teorier og viktig forskning – konsekvenser for praksis Hermundur Sigmundsson PowerPoint Presentation
Download Presentation
Læring Nyere teorier og viktig forskning – konsekvenser for praksis Hermundur Sigmundsson

Læring Nyere teorier og viktig forskning – konsekvenser for praksis Hermundur Sigmundsson

149 Views Download Presentation
Download Presentation

Læring Nyere teorier og viktig forskning – konsekvenser for praksis Hermundur Sigmundsson

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Læring Nyere teorier og viktig forskning – konsekvenser for praksis Hermundur Sigmundsson Department ofPsychology, Norwegian UniversityofScience and Technology

  2. Statistikk Lesing og skriving (PISA-rapporten): 15% av ungdomsskoleelever (10 klasse) mangler grunnleggende leseferdigheter 21% av guttene (2009) (29% 2006) Få land harstørrekjønnsforskjellerennNorge. Norske jentermerennettskoleårflinkereennnorske gutter

  3. Statistikk Matematikk: 10-15% går ut av ungdomsskolen uten å beherske de fire regningsartene (TIMSS-rapporten) 18% nivå 1 eller dårligere (2009) Stadig flere ’midt på treet’!! Naturfag: mestringsnivå 2 ellerlavere, ersunketfra 21 % til 16 % fra 2006 til 2009. Svakepunktersommåforbedres: -ALGEBRA (Tall) -Fysikk (Kjemi)

  4. HISTORIE • En gang var skolens mål å kunne lære å lese Bibelen og salmevers • Etter hvert ble også annen læring akseptert • Fra opplysningstiden vokste det fram en sterk tro på vitenskapen • Attenhundretallets elever skulle lære det kirke og stat valgte ut av den raskt ekspanderende vitenskapen • Gjennom 1900- tallet begynte tvilen, det viste seg at vitenskapelige resultater ikke alltid var holdbare, og religiøse tekster sto ofte i strid med hverandre • Gjennom det tyvende hundreåret ble både vitenskap og religion ofte misbrukt i maktkamp. Samtidig økte kravet om individuelt ansvar • Ingen kunne lenger unnskylde seg med at de ikke viste bedre, at de bare adlød ordre; de måtte selv vurdere • Elever og studenter måtte ikke bare lære om vitenskapens resultater, de måtte vurdere kunnskap kritisk. De måtte vite hvordan kunnskapen ble til

  5. HISTORIE • Sokrates sa: Du kan ikke lære andre noe, du kan bare legge til rette for at de skal lære selv (Bjørgen, 2008) • Betydningen av egenaktivitet ble gitt begrunnelse i skolen gjennom pionerer som `learning by doing`talsmannen John Dewey

  6. MÅL • Hvis læringen skal gå effektivt, er det altså nødvendig at læringsmålet er så klart som mulig • Læringsmålene må være klare og bevisste for den som skal lære • Det er illevarslende når Utdanningsdirektoratet hevder at over 50% av elevene i videregående skole ikke kjenner læringsmålene i fagene sine (Bjørgen, 2008) • Kjenne målet og kriteriene på at du har nådd målet, er viktig for læring

  7. Learning from a biological perspective

  8. Sowell et al. (2003)

  9. Development ’Development is about creating something more from something less’ (Smith & Thelen, 2003 p. 343

  10. Skill • Skill refers to an action or a task that is carried out voluntary – with a clear goal or intentions • The term skill refers to the level of proficiency on a specific task or limited group of tasks (Fleishman, 1966, p. 148) • Action capacities (Csikszentmihalyi, 2008) • Quantitative changes – new skills • Qualitative changes - being better at specific skill

  11. Ability • Ability refers to a more general trait of the individual which has been inferred from certain response consistencies (e.g. correlations) on certain kinds of tasks (Fleishman, 1966, p.147/148) • Schmidt (1991) argue that abilities are underlying, inherent, relative stable properties, while skills are trainable • One example – the visual system (Stein & Walsh, 1997) – developmental disorder

  12. Sjakk – Magnus Carlsen

  13. Probabilistic Epigenesis Maturation Growth, Experience Learning

  14. Edelman

  15. Sebastian Seung `I am my connectome` Guys` brain are like waffles – they keep their lives compartmentalized in boxes Girls` brains are like spaghetti – everything in their life is connected to everything else

  16. Edelmans theory • Edelmans theory on ‘neural Darwinism’ argues that the process of learning can be explained as a process of selection that takes place inside the neural system. The theory emphasizes how stimuli and practice increase connections within specific areas of the brain • Practice of a task strengthens the neural network that are used for that particular task

  17. Task specificity

  18. Task specificity

  19. Begavelsen (Giftedness)

  20. Learningprocess Implications Generalisation Motivation Automatisation Acquiring and refining the skill Repetition Understanding the skill Trying and practising Copying (Henderson & Sugden, 1992; Haga et al. 2008)

  21. Generality and Specificity Generality: Concentration, focus, interest How do we create that? Specificity: You develop what you train How do we learn/train in the best way?

  22. Learning principles • A review of intervention methods – general principles for teaching (Sigmundsson et al. 1998) • (1) Intensive – daily sessions

  23. Learning principles • (2) The level of difficulty is set so that the child can manage the task, and the difficulty of the task is gradually increased as a results of the child success (Csikszentmihalyi, 2008)

  24. Learning principles • (3) Frequent positive feedback is given

  25. Learning principles • (4) Selfmonitoring of daily achievements is encouraged in the child

  26. SPØRSMÅL Hvordan skal vi måle læringen?

  27. SPØRSMÅL Reliabilitet - hvordan vurderer vi resultater? Validitet – måler vi det som vi skal måle?

  28. SPØRSMÅL Tar vi vare på individuelle variasjoner i evner og ferdigheter?

  29. Matematikk – Tore Oldervoll

  30. SPØRSMÅL Hva gjør vi hvis det er store avvik på standpunkt og eksamen?

  31. Eksamen Standpunkt Thora Storm videregående skole 3,5 3,7 -0,2 Trondheim katedralskole 3,9 4,5 -0,6

  32. SPØRSMÅL • Er det riktig å trekke elever ut • Er ikke mer rettferdig at alle tar samme prøvene • Er det riktig at noen får muntlig • og andre ikke

  33. SPØRSMÅL • På Island er ingen nasjonale prøver i videregående skolen • Skaper det problem med validitet • Elever tar eksamen i alle fag • - Studentsprof

  34. UTFORDRINGER Er digitale verktøy bra for alle elever -Hva med de som har visuelle prosesseringsproblem - Hva med de med dysleksi

  35. UTFORDRINGER Gir vi ungdom mulighet for å velge mer etter ønske

  36. UTFORDRINGER TAR VI VARE PÅ DE SOM HAR STØRST POTENSIAL For eksempel de som er spesielt gode i realfag kommer ikke inn på medisin hvis de ikke er gode også i norsk, nynorsk, RLE, kroppsøving…. Vi snakker om at vi trenger flere som er gode i realfag men hva gjør vi

  37. UTFORDRINGER VI MÅ TENKE NYTT I FORHOLD TIL BÅDE UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLEN – GI MER VALG REDUSERE DE FAG SOM ALLE SKAL IGJENNOM

  38. Konklusjon • Utvikling er et dynamisk samspill (Gottlieb, 1998) • Det er store individuelle forskjeller i evner og ferdigheter (Edelman, 1992) • Hvordan kan vi sørge får at vi får målt elever på riktig måte i forhold til individuelle forskjeller • Tar skolenvarepå de flinkeelevene? • Tar skolenvarepå de svakesteelevene? • Alleeleverharrettpåutfordringerogstøtteilæringsprosessen • (Gronmo, 2012)

  39. Konklusjon Bjørgen (2008) detervanskelig å forutsefremtidenskrav, men jegtror at dissevilgåiretningav at eleveneblimerkreativeogfårutnyttet sine individuellepotensialer – hvordanmåler vi det? Indøkelever: ønsketikke å væretidligereferdig med videregåendeskole. De ønsketmerpåfylliviktige fag dvsstørre, bredereknagger Sørge for bedresamsvarmellomstandpunktogeksamen Sammeeksamen for eleverinnen de samme Reliabilitet Validitet Rettferdighet

  40. Ein havmåsæ Einhavmåse var du, og at du skulde enda slik! Dei andre lettar i stormen, du stend att på eit skjer og skrik Olav H Hauge