1 / 9

Modul 1 – Grunnleggande IT-forståing

Modul 1 – Grunnleggande IT-forståing. 1 Databehandlinga sine grunnbegrep. 1.1 Maskinvare, programvare og IT. Data, IT, EDB. Kva er skilnaden? Data Informasjon i ei slik form at det kan behandlast av menneske eller med automatiske hjelpemiddel EDB

cassandra-brady
Download Presentation

Modul 1 – Grunnleggande IT-forståing

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Modul 1 – Grunnleggande IT-forståing • 1 Databehandlinga sine grunnbegrep Grunnleggande IT-forståing

  2. 1.1 Maskinvare, programvare og IT • Data, IT, EDB. Kva er skilnaden? • Data • Informasjon i ei slik form at det kan behandlast av menneske eller med automatiske hjelpemiddel • EDB • Elektronisk databehandling, databehandling utført av elektronisk utstyr • IT eller IKT • Informasjonsteknologi. Alle former for elektronisk basert teknologi. Oppsamling, behandling, lagring og formidling av informasjon. • Maskinvare (hardware) • Det fysiske utstyret. Døme: Harddisk, prosessor, tastatur • Programvare (software) • Eit program er eit sett instruksjonar naudsynte for å løyse ei bestemt oppgåve. Døme: Word, Excel, Kabal, Tetris, osv. Grunnleggande IT-forståing

  3. 1.2 Klassifisering av datamaskiner • Datamaskin • Maskin som kan behandle og lagre data • Kraftigare = dyrare • Fleire hovudtypar • Supermaskin • Særleg stor arbeidskapasitet • Bruksområde: Løyse vitenskaplege problem • Døme: Vêrmelding • Stormaskin • Skal halde orden på svært mykje • Opptil fleire 100 brukarar • Fysisk stor • Svært dyre • Kun større konsern som brukar dei • Døme: Statoil, Telenor, banksentralar, rikstrygdeverket Grunnleggande IT-forståing

  4. 1.2 Klassifisering av datamaskiner forts. • Fleire hovudtypar • Minimaskin • Fungerar som stormaskin, men er for færre brukarar • Rimlegare • Fysisk mindre, passar på vanleg kontor • Normal bruk: Som tjenarar i lokale nettverk • Mikromaskin • Ein eller fleire mikroprosessorar med lagringsmoglegheit (harddisk) og inn-/uteinheiter (tastatur , skjerm) • PC-en er ei mikromaskin Grunnleggande IT-forståing

  5. 1.2 Klassifisering av datamaskiner forts.2 • PC • Personleg datamaskin (Personal Computer) • Beregna på frittståande individuell bruk, uavhengig av andre maskiner • Stor utbreiing. Dermed stadig lavare prisar og betre yting. • Berbar PC • Mindre i storleik og vekt, dermed portable • Har batteri, kan brukast uavhengig av straumnettet • Kostar mykje meir enn ein stasjonær PC med like spesifikasjonar • Ergonomisk dårlegare (Liten skjerm og tastatur) • Multimedia PC • Multi – mangfoldig • Maskin som kan handtere tekst, bilete, video, lyd og animasjon • Har CD-rom, lydkort, høgtalarar, gjerne DVD-spelar, osv. • Den normale heimepcen er i dag ei slik maskin Grunnleggande IT-forståing

  6. 1.2 Klassifisering av datamakiner forts.3 • Macintosh (MAC) • Apple sitt alternativ • Har vore kjende for å vere spesielt brukarvennlege, men er mindre utbreidd • Liten skilnad idag. Dei fleste program finnast for både PC og MAC og ser mesta heilt like ut • Terminal • Kun skjerm og tastatur • Tidlegare vanleg i nettverk • Brukast til å legge inn og hente ut data frå stormaskin eller minimaskin • «Dumme» terminalar - Kan ikkje sjølv behandle eller lagre data. • NC (Network Computer) • Nettverksdatamaskin utan harddisk. Lastar inn program frå internett eller intranett (lokalnett) • Lansert som eit enklare, billigare og bedre alternativ til PC-en for eit par år sidan (2001). Ikkje spesielt utbreidd Grunnleggande IT-forståing

  7. 1.3 PC-en si oppbygging • Sentraleining • Den viktigaste delen • Ei rekke elektroniske krinsar som bind dei ulike komponentane saman • Prosessoren og minnet ligg her • Godt beskytta i solid kasse. Befinn seg på hovudkortet • Andre einheiter • Kobla til sentraleinheita via bussar. Datamaskina sitt «vegnett» som sender informasjon mellom dei ulike elementa i maskina • Døme: Lydkort, grafikkort, nettverkskort, ISDN-kort • Kvar enkelt må difor ha si unike adresse. Bussane har ulike hastigheiter i dataoverføring. Målast i bits 8, 16, 32, til fleire bits, til raskare overføring Grunnleggande IT-forståing

  8. 1.3 PC-en si oppbygging forts. • Ytre einheiter • Naudsynt for at sentraleinheita skal fungere • Ytre einheiter = inn-einheiter som gir sentraleinheita informasjon som du som brukar ser i form av eit skjermbilete. Døme: tastatur og mus • Døme på ut-einheiter: Skjerm, skrivar • Lagringseinheiter • For å ta vare på dokument og programma • Hardisk (i sjølve maskina) • Flyttbare medium: Diskettar, CD-rom, ZIP-drive Grunnleggande IT-forståing

  9. 1.4 Datamaskinens ytelse • Ny programvare er blitt meir krevande. Kva påvirkar ytinga: • Noko knytt til maskinvaren • Prosessorkraft • Minnet (RAM) • Noko knytt til bruken • Defragmentering • Sjekke harddisken Grunnleggande IT-forståing

More Related