1 / 26

Klankleer Practicum

Klankleer Practicum. Overzicht. Fonologische regels: -er/-aar - insertie t/ts-alternantie syllabe parseringen. De consonanten van het NL. bilabial. labiodental. dental. alveolar. postalveolar. retroflex. palatal. velar. uvular. pharyngeal. glottal. plosive.  .  .  .

carlotta
Download Presentation

Klankleer Practicum

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Klankleer Practicum

  2. Overzicht Fonologische regels: • -er/-aar • -insertie • t/ts-alternantie • syllabe parseringen

  3. De consonanten van het NL bilabial labiodental dental alveolar postalveolar retroflex palatal velar uvular pharyngeal glottal plosive      nasal      trill   tap or flap  fricative      lateral fricative approximant    w lateral approximant 

  4. De vocalen van het Nederlands front central back close () () ()     close-mid   () ()  () open-mid   open

  5. Major Class Features er/aar Insertieregel Alternantieregel Final Devoicing

  6. Fonologische Plaatsfeatures         er/aar2 Insertieregel

  7. Fonologische abstracties • /p/ : /b/ /f/ : /v/ +ant; -cor zowel bilabiaal als labiodentaal • /t/ : /d/ /s/ : /z/ +ant; +cor • // : // // : // -ant; +cor • /k/ : // /x/ : // -ant; -cor generaliseert over velair en uvulair

  8. Fonologische regels

  9. Fonologische Regels • A  B / C D • C D = omgeving; het foneem bevindt zich op een positie tussen C en D • C en D kunnen klanken zijn of een natturlijke klasse van klanken, maar ook: • grenzen, bijvoorbeeld $ (syllabegrens) andere grenssymbolen: + (morfeemgrens) # (woordgrens)

  10. Fonologische Regels $ (syllabegrens) vb. be $ zem bal $ kon hon $ den + (morfeemgrens) vb. boom + pje hond + en # (woordgrens) vb. bal # honden # balkon #

  11. Final Devoicing • Data: hond, heb, wuiv-, huiz-, Niet in: pa, geeuw, bar, bal, raam Major Class Features

  12. Final Devoicing • Data: hond, heb, wuiv-, huiz-, Niet in: pa, geeuw, bar, bal, raam • Regel: [-sonorant]  [-stem] Major Class Features

  13. Final Devoicing • Data: hond, heb, wuiv-, huiz-, Niet in: pa, geeuw, bar, bal, raam • Domein: ABVA, hebzucht • Regel: [-sonorant]  [-stem] / $

  14. Data: reken-; tennis-; handel-; reinig- woeker-; zanik-; knutsel- -er/-aar

  15. reken- handel- woeker- knutsel- reinig- zanik- tennis- -er/-aar Major Class Features

  16. reken- handel- woeker- knutsel- reinig- zanik- tennis- -er/-aar /r/  [a:r] /  +son + +cons

  17. reken- handel- woeker- knutsel- reinig- zanik- tennis- balsem- (!) -er/-aar plaatsfeatures

  18. reken- handel- woeker- knutsel- reinig- zanik- tennis- balsem- (!) -er/-aar /r/  [a:r] /  +son + +cons +cor

  19. Insertieregel data:half, Belg, melk, darm, durf, borg, hark niet: soms, hars, hart, vals, geefs, België plaatsfeatures Major Class Features

  20. Insertieregel  [] / +son [-cor] $ +cons -nas data:half, Belg, melk, darm, durf, borg, hark niet: soms, hars, hart, vals, geefs, België uitzondering: doorn, lantaarn

  21. Alternantieregel data: militie-militair-politie-politiek- relatie-relatief-relaties- residentie-residenten-kwestie- kwesties Bepaal linker en rechter context in A  B / C __ D tip: maak gebruik van het grenssymbool “+” Major Class Features

  22. Alternantieregel data: militie-militair-politie-politiek- relatie-relatief-relaties- residentie-residenten-kwestie- kwesties /t/  [ts] / [+son] __ /i/ +

  23. Regelvolgorde • Opdr. Geef geordende regels voor de afleidingen: • hebzucht [hpsxt] • zandbak [zmbk] Om wat voor soort processen gaat het hier?

  24. Syllabemodel syllabe onset rhyme margin nucleus pre-m. m.core satellite peak satellite coda app. Nederlands: peak alleen vocalen; margin core en coda alles behalve vocalen Satellites: alleen sonorante consonanten;Extra-syllabische posities: s, t (p, k)

  25. Vragen bij College 4 • 1. Stel dat een Italiaan die Nederlands leert het woord ik uitspreekt als iek [ik] in plaats van [k]. Hoe verklaar je dat? • 2. Is de uitspraak [] in plaats van [] voor inpakken makkelijker voor de luisteraar of voor de spreker? Leg uit. • 3. Wat voor een soort proces herken je in de vorm bongerd (oorspronkelijk boomgaard)? • 4. In het Engels kun je door toevoeging van al aan woorden als nation en electric nieuwe woorden maken: national, electrical. Soms wordt bij dit proces al vervangen door ar, bijvoorbeeld in single-singular, circle-circular. Hoe zou je als fonoloog de variant ar voor al verklaren? Om wat voor een soort proces gaat het hier? • 5. Noem een argument van generatief fonologen om een voorkeur te hebben voor een beknopte regel om fonologische processen te beschrijven.

  26. Vragen bij College 5 • 1. Waarom gebruikt een fonoloog features om klanken te representeren? • 2. Waarom is er zowel een feature [high] als een feature [low], terwijl er alleen een feature [back] is en geen feature [front]? • 3. De klank [p] is bilabiaal en de klank [f] is labiodentaal. Voor de fonoloog zijn ze echter allebei [+anterieur] en [-coronaal]. Waarom maakt de fonoloog deze abstractie? • 4. Een kind van twee jaar oud kan moeilijk clusters van medeklinkers realiseren. Hoe denk je dat zo’n kind het woord broek en step zal realiseren? Licht toe. • 5. Wat is problematisch voor het lettergreepmodel aan de realisatie [] voor schep? Hoe kun je die realisatie toch verklaren?

More Related