1 / 27

Miksing i smelte

Miksing i smelte. Smelte renner i et rør Uansett om det er laminær eller turbulent strømning er det en grenseflate der strømningshastigheten er nær 0 Ved grenseflaten smelte-fast stoff vil hastigheten av smelten være meget lav To mekanismer er operative: konveksjon og diffusjon.

candra
Download Presentation

Miksing i smelte

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Miksing i smelte • Smelte renner i et rør • Uansett om det er laminær eller turbulent strømning er det en grenseflate der strømningshastigheten er nær 0 • Ved grenseflaten smelte-fast stoff vil hastigheten av smelten være meget lav • To mekanismer er operative: konveksjon og diffusjon

  2. StørkningLokal økning av element B nær grenseflaten • En stav størkner i Z-retning. Størkningsfronten er for Z=0 • I den initielle fasen blir det bygget opp et lag med B-atomer som beveger seg i Z-retning • Størkningsfronten beveger seg mot negative Z-verdier • Smelten får en konsentrasjon CB foran fronten • Effektiv partisjonskoeffesient: ke = CSi/CB

  3. Opphopning av atom B foran størkningsfront Cli Cl Z

  4. Størkning Utredning om effektiv partisjonskoeffesient I • Anta at en stav størkner i Z-retning, og at størkningsfronten er ved Z=0. Smelten som strømmer mot observatøren, har en fluks av størrelse: -RCl der Cl er konsentrasjonen av tilsatselementet og R er hastigheten til størkningsfronten. Den totale fluksen som skyldes diffusjon og konvektiv strøm: 1) J= -RCl-D(dCl/dZ) • Kontinuitetsligningen gir: 2) -J/Z = Cl/t Dermed får man et uttrykk tilsvarende Fick’s annen lov: 3) D2Cl/Z2 + RCl/Z = Cl/t • Etter at den første gradienten har passert grenselaget, er det minimal endring i konsentrasjonsprofilen. Det vil si at endringen i smeltens konsentrasjon er minimal: Cl/t =0 • Eksperimenter har vist at dette er en god approksimasjon. Således er: 4) d2Cl/dZ2 + (R/D) dCl/dZ = 0

  5. Utredning om effektiv partisjonskoeffesient II CB

  6. Utredning om effektiv partisjonskoeffesient III • Integrasjon av denne ligning mellom Z=0 (størkningsfronten) og et punkt Z gir: ln (dCl/dZ) – ln (dCl/dZ)Z=0 = - ZR/D eller 5) • I det vi antar at konsentrasjonsgradienten er konstant ved størkningsfronten, kan ligningen integreres fra størkningsfronten til et punkt Z: 6) Cl0 – Cl(Z) = - (D/R) * (dCl/dZ)Z=0* [ekp (-ZR/D) – 1] • For verdien Z=  har konsentrasjonen av smelten fått en fast verdi Cl =CB Det gir: 6b) Cl0 – CB = - (D/R) * (dCl/dZ)Z=0* [ekp (-R/D) – 1]

  7. Utredning om effektiv partisjonskoeffesient IV • Nå er fluksen som går inn i strøkningsfronten lik den som går ut. Den som går inn er: R*Cl0 • Den som går ut er summen av strømmen som går inn i fast fase pluss diffusjon inn i smelten. (Vi neglisjerer diffusjon i fast fase): RCs0 – D (dCl/dZ)Z=0 • På grenseflaten er konsentrasjonen av fast stoff gitt ved: 7) Cs0 = k0 * Cl0 • Det gir for fluksen på størkningsfronten ved Z=0: R*Cl0 – R*Cs0 + D (dCl/dZ)Z=0 = 0 eller R* Cl0 (1-k0) – D (dCl/dZ)Z=0 = 0 • Ligningen kan så omformes til: 8) -(D/R)* (dCl/dZ)Z=0 = Cl0 (1-k0)

  8. Utredning om effektiv partisjonskoeffesient IV • Dermed kan ligning 6b omformes til: 6c) Cl0 – CB = - Cl0 (1-k0) * [ekp (-R/D) – 1] • Således er sammenhengen mellom de to konsentrasjonene i smelten: 9) CB = Cl0 * ( 1 + (1-k0) * [ekp (-R/D) – 1]) eller 9b) CB = Cl0 * (k0+ (1-k0) * ekp (-R/D) ) • Nå er den effektive partisjonskoeffesienten definert ved: • 10) ke = Cs0 /CB = k0 * Cl0/CB • Ved innsetning av ligning 9b i ligning 10, blir den effektive partisjonskoeffesient: • 11) ke = k0 / [k0+ (1-k0) * ekp (-R/D]

  9. Utredning om effektiv partisjonskoeffesient V Ingen konsentras- jons gradient

  10. Den effektive partisjonskoeffesient VI • Når størkningsfronten beveger seg meget langsomt, er R liten: R/D << 1 Da vil ke≈ k0, og det er tilnærmet komplett miksing i smelten foran fronten For større verdier av R vil det bygge seg opp diffusjonsprofil på størkningsfronten. La R/D være slik at ke≈ 2 k0.. Da vil massebalansen bli tilsvarende komplett miksing untatt at partisjonskoeffesienten = ke. Således om vi antar at den totale mengden av B-atomer i grenseområde er konstant, er

  11. StørkningDen effektive partisjonskoeffesient VII

  12. Ulike typer av størkning ke=1 ke=k0 c) 1>ke>k0

  13. Ulike størkninger • Ved hurtig størkning er R stor og ke≈1 • Da kan man få støpt ut et materiale med omtrent konstant konsentrasjon: C0 • I praksis viser det seg vanskelig å få en flat størkningsfront med mindre legeringen inneholder mindre enn ca 1 % B-atomer. • Ved sonerensing får man følgende konsentrasjonsprofil om rensingen foregår i en sone som er l bred og har en effektiv partisjonskoeffesient ke: (9.30)

  14. Formen til størkningsfronten • En stav størkner (mot høyre i Z-retning). • Smelten er underkjølt: dS/dZ >0 • Da kan det bli dannet dendritter

  15. Formen til størkningsfronten En tupp på fronten beveger seg med en hastighet V: T ved tuppen er nær størknings- temp. Tf  Vtip>Vfront Ustabil front; vekst av dendritter

  16. Størkning i legering A-B Z Størkningstemperaturen foran fronten stiger fordi konsentrasjonen av B avtar Siden varme trekkes ut gjennom fast stoff, øker temperaturen i Z-retning Smelten er underkjølt i det skraverte område! Temperaturgradienten i smelten: Gi (dTf/dZ)i

  17. Størkning i legering A-B • Hvis Gl (dTf/dZ)i, er det ingen superkjøling, og fronten kan bevege seg som en plan front • For systemet A-B er liquiduslinjen: Tf = TA + m*Cl (m<0 for eutektiske systemer) (TA=smeltepunktet til A) Den kritiske gradienten ved størkningsfronten er når Gl = (dTf/dZ)i = m*(dCl/dZ) i henhold til fasediagrammet for A-B Det er vist tidligere for størkningsfronten at: • -(D/R)* (dCl/dZ)Z=0 = Cli (1-k0) Ligningene gir: GCr = - (mR/D)* Cli * (1-k0)

  18. Størkning i legering A-B • Siden partisjonskoeffesienten er lik: k0 = Cs /Cl, er: • En forutsetning var at egenvekten til smelten var lik egenvekten til krystallene (fast stoff) • Den generelle utledningen gir: • Der  = egenvekt og Xsi er fraksjonen av atom B i fast fase

  19. Stabilitet til plane størkningsfronter • Hva skjer om du har en tupp i fronten? Vil den vokse? • Hastigheten vil være proposjonal med den kinetiske underkjølingen: • V Tf (tupp) – Ti (tupp) • To effekter: (1) endring i fri energi pga. overflatespenninger (2) sideveis diffusjon av B-atomer

  20. Effekt av krumning til dendritt-tupper 2r • Endring i overflateenergi: G ≈ * Vm/r Endring i tuppens Tf(tupp): - G / Sf Hvis dendritt-tuppen lengre og smalere dvs. radius r reduseres, vil: Tf synke og V Tf (tupp) – Ti (tupp) bli mindre Pertubasjonen har en tendens til bli borte og en planar front blir mer stabil

  21. Effekt av sideveis diffusjon • Dess tynnere og lavere r-verdi en dendritt-tupp er, dess mer av B-atomer kan diffundere til siden istedenfor foran tuppen • Tuppen vil derfor få en lavere konsentrasjon av B og • Tf vil øke V Tf (tupp) – Ti (tupp) vil øke Sideveis diffusjon minker stabilteten til en plan front

  22. Stabilitet til strøkningsfronter • Stabilitetsanalyser av fronter må ta hensyn til krumning til dendritter og sideveis diffusjon (m*C) • Sekerka gjorde slike analyser i 1963-1968 og fant at en planar front var stabil når: (9.35) der S er tilnærmet en konstant avhengig av overflateenergien  , s og l er termisk ledningsevne til henholdsvis fast stoff og smelte s / s er tilnærmet 2 for metaller og 0,5 for halvledere S ≈ 1 for legeringer som inneholder mer en noen få prosent av B. Ligning 9.35 har vist seg gyldig for ikke-metalliske systemer. Det har vært vanskelig å vise dets komplette gyldighet for metaller

  23. Størkning av legeringer Legeringene deles opp i tre typer: (1) C < Cα (2) Cα<C<CE og C≈CE Masse eksperimenter har blitt utført der Gl, R og Cs har blitt systematisk variert.

  24. Lavt legerte legeringer; C0<Cα Typer av størkningsfronter: • G  GCr Planar størkningsfront • G noe mindre enn GCr Cellulær størkningsfront • G << GCr Dendrittisk grenseflate

  25. Medium legerte legeringer; Cα< C0<CE • Legeringene får en struktur som er en blanding at to faser α og  • Mange legeringer vil få en eutektisklignende struktur • Studier har vist at cellulær størkning forekommer ikke i alle legeringer. Fronten bryter sammen til dendrittisk vekst når hastigheten blir for lav for planar front • Kritisk gradient tilfredsstiller ikke alltid nevnte ligninger for planar front

  26. Medium legerte legeringer; Cα< C0<CE • Anvender normale verdier for størkning: D ≈ 10-5 cm2/sek m < -1° C/sek R> 2,5 x 10-3 cm/sek Av tabellen fremgår det at for høye konsentrasjoner, må smelten størkne med en eventyrlig høy hastighet for å få planar størkning

  27. Størkning • Planar størkning oppnås kun ved lave størkningshastigheter og for lave konsentrasjoner under 1 Wt% • Gradienter i støp er vanligvis mindre enn 3 – 5 °C/cm I kommersiell praksis størkner legeringene med en dendrittisk størkningsfront

More Related